Ludvig Holberg

Ludvig Holberg

  Her følger noen anekdoter rundt den store, norsk-danske (født i Bergen 13. desember 1684, døde i København 1754) forfatter og historiker:

(Holberg)

  Holberg ville tvinge en nabo til å ta livet av sin hane, fordi den forstyrret hans nattesøvn. Naboen svarte:
  - Det kan bare skje hvis baron Holberg i hanens sted vil betjene hans høne!

+

   I et smalt stred møtte Holberg en dag to personer som var meget forbitret på ham på grunn av hans skarpe satirer. For å gi sitt sinne luft, ropte de til ham: - Vi går ikke av veien for en narr!
  - Da går så menn jeg av veien for to, svarte Holberg og trådte forbindtlig til siden.

+

  Når Ludvig Holberg var på ridetur i Sørø-egnen, besøkte han ofte slottsforvalteren på Antvorskov. En dag gikk denne og Holberg opp og ned på golvet og diskuterte politikk, mens forvalterens unge kone satt borte i kroken ved rokken. Nå var konen politisk interessert, og på et tidspunkt blandet hun seg i mennenes samtale. Da vendte Holberg, den inkarnerte ungkar seg mot henne og bemerket:
  - Jeg tror rokkehodet taler!

 +

  Min favoritt-anekdote (selvfølgelig Ibsen-relatert) var ikke å finne under kildehenvisning, og selv om jeg muligens har gjengitt den til det kjedsommelige før, kan jeg ikke dy meg:

  Våren 1899, noen måneder før det nye Nationaltheatret skulle åpnes med pomp og prakt, møtte Ibsen den nyoppnevnte sjef Bjørn Bjørnson (sønn av Bjørnstjerne) på gaten. Ibsen stanset ham og sa: «Har teatersjefen truffet noen beslutning om hvilket skuespill det nye teater skal innvies med?»
  Bjørn Bjørnson svarte at noen endelig beslutning var ikke fattet, men at han tenkte på «Sigurd Jorsalfar» (av Bjørnstjerne). Da sa Ibsen: «Jeg må i den anledning få lov til å gjøre oppmerksom på at jeg er eldst.»
 - «Dersom dr. Ibsen tar det på den måten,» svarte Bjørn, «må jeg da hevde at da er Holberg enda eldre.» Dermed gikk de fra hverandre, begge to antagelig like misfornøyde. Og slik gikk det: Nationaltheatret fremførte ved åpningen fredag 1. september 1899 skuespill («Gert Westphaler» samt annen og tredje akt av «Barselstuen») av Ludvig Holberg, dagen derpå Ibsens «En folkefiende», og til slutt 3. september Bjørnstjerne Bjørnsons «Sigurd Jorsalfar».

For forrige innlegg, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959, og undertegnedes Ibsen-kronologi (bind 2).