Erik Axel Karlfeldt

Erik Axel Karlfeldt

  Karlfeldt (1864-1931, svensk poet og forfatter) er den eneste forfatteren som har mottatt Nobelprisen posthumt. Han mottok Litteraturprisen for sine dikt. Her følger et lite dikt av ham (som gir meg litt assosiasjoner til André Bjerkes «Vindpustet og stenen», se feks. her):

(Karlfeldt)

Jag er en sjungandes röst

Jag er en sjungandes röst på stora, tomma slätter,
där intet öra hör, där intet eko bor.
Jag er et irrande bloss över sjön i svarta nätter,
en nyckfull eld, som slocknar snart i mörkret: hos min mor.

Jag er ett drivande blad i höstens vida rike,
min levnad är en lek vid alla vindars kör.
Om jag stannar på ett berg eller druknar i ett dike,
det vet jag ej, det bryr meg ej, det rår jag icke för.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikter, klikk her.

Kilde: Wikipedia, Erik Axel Karlfeldt: «Dikt i utvalg» ved Erling Nielsen, J. W. Cappelens Forlag, Oslo, 1957.

Christian Michelsen

Christian Michelsen

  Her følger to små snutter om Michelsen (1857-1925, norsk politiker, statsminister og skipsreder):

(Michelsen)

 I de avgjørende dager før unionsoppløsningen i 1905 telegraferte Bjørnstjerne Bjørnson til statsminister Michelsen:
  - Nu gjelder det å holde sammen!
  Christian Michelsen telegraferte tilbake:
  - Nu gjelder det å holde kjeft!

+ +

  I en svær dragestilvilla på toppen av Ormøya, residerte i gamle dager den keiserlige russiske minister Krupenski. Krupenski var en veldig matmons og damevenn, og litt norsk hadde han da lært seg, hvilket han engang demonstrerte i et slottsball. Der var han stadig i kjølvannet på en av byens unge fruer, en anerkjent skjønnhet, mens han smattet og sa «nam, nam»! En av de tilstedeværende, etter hva det fortelles - Christian Michelsen, nærmet seg ministeren og ga ham et diskret vink om at sånt var litt upassende her i landet. Tenk om noen hadde gått etter ministerfruen og sagt «nam-nam»?
  Den keiserlige sendemann svarte bare med et avfeiende smil. - Ah, fru Krupenski igge nam nam!

For forrige innlegg, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959

Nils Kjær

Nils Kjær

  Jeg hadde nesten (eller helt) glemt, men om Kjær (1870-1924) har jeg gjengitt en anekdote tidligere (klikk her, hvor man også kan lese litt om hans - mer enn sannsynlig - tålmodige hustru). Her følger ytterligere to små snutter om den ganske så tørste forfatteren:

Nils Kjær

  Nils Kjær bodde i sin tid nede i Roma og hadde fått løfte på å få antatt artikler til en større Oslo-avis. Og en dag kom det et telegram:
  «Paven er død! Send penger. Nils Kjær.»

+ +

  I forbudstiden var gemyttlige leger, apotekere og farmasøyter ekstra verdifulle forbindelser. Men tannleger og dyrleger var heller ikke å forakte.
  På en omfattende rangel hadde Nils Kjær streifet en fordomsfri dyrlege. Dagen etter lå han til sengs, men fru Maggen Kjær gikk på apoteket, og presenterte en resept, lydende på:
  «1 liter sprit, 96 prosent, til vask av Nils Kjærs hest.»
  Farmasøyten betraktet dokumentet med alvor og ettertanke. Så spurte han:
  - Tror ikke fruen at Nils Kjærs hest ville foretrekke å bli vasket med whisky?

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959

Jæger, Kielland og Kittelsen

Jeg vender tilbake til noen gamle anekdoter:

Hans Henrik Jæger (for tidligere innlegg om ham - og Munch - se f.eks. her)

  Da Hans Jæger (1854-1910, norsk forfatter, anarkist og bohem) fikk utgitt sin bok Syg Kjærlihed, sendte han et eksemplar til Henrik Ibsen som den gang bodde i Berchtesgaden, og ba om den berømte dikters uttalelse. Han fikk ganske snart svar, et brevkort hvorpå det sto:
  «Denne bok er skrevet av et svin, for svin og om svin. Henrik Ibsen.»
(Ovennevnte er nettopp en anekdote og stort sett bare tull. Skjønt, Ibsen var jo skarp i både replikker og tilsvar, men «Syk kjærlihed» ble utgitt av Jæger først i 1893, og Ibsens siste opphold i Berchtesgaden var så langt tilbake som sommeren 1880)

Alexander Kielland

  I den tid da Alexander Kielland (1849-1906, norsk prosaforfatter) var borgermester i Stavanger, fikk en av byens feiersvenner kikk på en mesterstilling i Drammen og ba borgermesteren om en attest. Den fikk han, og den lød slik:
  «Feiersvenn N. N. akter akter å søke en stilling som feiermester i Drammen og har bedt om min uttalelse i anledning saken. Jeg har forhørt meg hos mange av byens tjenestepiker. De er samstemmige om at N. N. er en fin feier som arbeider godt. Jeg kan derfor gi ham min beste anbefaling. Alexander L. Kielland, borgermester.»
  Han fikk stillingen.

(Kielland)

Theodor Kittelsen

  Da Theodor Kittelsen (1857-1914, norsk maler og bokkunstner) fikk høre at også tegneren Andreas Bloch drev og tegnet troll, utbrøt han forarget:
  - Tegne troll, han! Han har Gud hjelpe meg aldri sett et troll!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959