Finn Bø
Finn Bø (1893-1962) var en norsk revyforfatter, dramatiker, journalist
og instruktør. Han fikk sitt gjennombrudd med den populære frigjøringssangen «Norge
i rødt, hvitt og blått». Men han skrev, som intimert, også en lang rekke
lystspill og revyer.
(Finn Bø)
Fred og fordragelighet hersket etter andre verdenskrig. Alle var
vennlige mot hverandre, i hvert fall mot de som ikke hadde valgt feil side
under krigen. Men snart var alt tilbake til hverdagen, og Bø harselerer i det
følgende med politikerne (også):
I gamle folder
Det var demokratiets rett, retten til å være uenig, vi hadde kjempet
for, og vi nølte heller ikke lenge med å benytte oss av den. I løpet av et
halvt års tid var krangelen i full gang. Gudskjelov, gamle Norge var blitt seg
selv igjen! For en vidunderlig fornemmelse å kunne si sin mening, skjelle ut en
motstander, hvis man hadde lyst, skrive i avisen hva pokker man ville! Vi følte
oss omtrent som ørnen som har unnsluppet fra zoologisk hage. For en fryd igjen
å kunne sveve fritt over jaktmarkene, slå ned på hva som helst og hvem som
helst, bruke nebb og klør uten å risikere å bli satt i bur!
Oslo var striden i et av de første store partipolitiske sammenstøtene.
Arbeiderpartiet ville slå Oslo og Aker sammen til en kjempeby. Det var en storslått
tanke som kilte hovedstadens lokalpatriotiske ærgjerrighet på det behageligste.
Oslo en av verdens største byer! Større enn London? Kanskje større enn New
York! Planen burde ha vært vedtatt med en gang, men det ble et kjekl som varte
i flere år. Hvor mange tusen kilowatt-timer retorisk energi taleflommen
representerte, er ikke godt å si. Men allikevel, hvor vidunderlig å kunne la
den flyte fritt og uhemmet!
Endelig ble da sammenslutningen vedtatt. Halve Nordmarka ble innlemmet,
og Stor-Oslo, med et areal på 465 kvadratkilometer, var en realitet. Stockholm
og København ble som rene landsbyer å regne sammenlignet med Tigerstaden. Og
Kongsberg da, stakkar, som i årevis hadde ligget der med 65 kvadratkilometer og
innbilt seg noe. Lissom vært Norges største by! Helledussen!
En dansk turist som kom til Stor-Oslo, spurte en konstabel på Majorstuen
hvilken bane han skulle ta for å komme til Oslos sentrum. «Da må De ta
Holmenkollbanen,» sa konstabelen. «Gå av på Frognerseter’n og spør etter veien
til Blankvannsbråten.»
Arbeiderpartiet hadde hatt åpent blikk for fremtidsperspektivene og de
store linjene i bybildet. Høyre hadde vært sta og strittet imot av smålighet og
lokal-kommunal egoisme. Den visen som kommer nå, harselerer dem som raste mot
de «påtrengende innflytterne». Ordene er lagt i munnen på en forarget
besteborger i Små-Oslo.
Inn med det hele!
1.
Oslo og Aker ble spleisa her i fjor.
Flere og flere bønder med mere
strømmer til byen fra sør og fra nord,
tar fra oss hus og mat og kontor!
Skal du med trikken, kan du likså godt gå,
for hvem står i kø og trøkker på?
Jo, alle de fra Skjæringa
og Fyllinga og Fjerdinga,
fra Tuskebråtan, Buskebråtan, Bøttebekk og Bryn,
alle de fra Ausungen
og Skjennungen og Lausungen,
de knuffer og de puffer vekk en stakkar i fra by’n!
Prøv å ta båten inn om morran
fra Fjellstrand og Nes og Fjordabunn!
Da kommer de fra Vaskebekk
og Bekkevask og Flaskebekk,
ja, er det bruk for byfolk i det hele tatt i grunn’?
2.
Flisa og Mysen skal innlemmes nå,
inn med det hele, inn med det hele!
Så kommer turen til Fluberg og Flå,
hvor skal en stakkar nå kunne gå?
Går jeg på Bristol for å ta meg et glass,
hvem sitter der og tar opp plass?
Jo, alle de fra
Hakadal
og Hikkadal og Kjakadal,
hr. Lurkerud og Purkerud med kone og med barn.
På baren sitter Fløttumen
og Grettumen og Grøttumen
fra Enebak og Tobak, mens dem patter på sigar’n!
Prøv å få rekvirert en pjolter,
eller få blunka til et kvinns!
Da skriker han fra Lærum her:
«Å. er det no’n fra Sørum her,
så kan vi slå vårs sammen og få kapra det som fins!»
3.
Spleisinga koster jo masser av gryn,
hvem må betale, hvem må betale?
Skatteprosenten gikk opp som et lyn!
Og hvor skal en bymann bo her i by’n?
Finns ikke plass til så my som e’ mus,
men hvem har fått åla seg til hus?
Jo, alle de fra Kulpevatn,
Haranatten, Gulpevatn!
Neste gang så lemmer vi inn Lesjaskog og Lom
og alle dei frå Muggedal
og Mørkedal og Skuggedal,
som røystar imot landsøl og mot annen styggedom!
Kom med hele Sønnenfjelske Norge,
her blir de tatt imot med takk,
alle de fra Orkedal
og Snerkedal og Snorkedal!
Er vi i vei’n så bare trøkk oss ut i Skagerak!
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige forfatter, klikk her.
Kilder: Ivar Havnevik -
«Dikt i Norge», Pax Forlag A/S, 2002, Norsk biografisk Leksikon, Finn Bø: «Ondt
ord igjen», Aschehoug, Oslo, 1951.
