Nyttår

Her kommer nyttår!

  Som alle vet; mitt navn Teddy. Nærmere bestemt HM Teddy Lancelot, og om jeg aldri så beskjedent får nevne det; en verdensberømt Golden Doodle høyt elsket og adlet (til ridder av det noenlunde runde bord).

(Jeg er klar for tur, er du?)

  Jeg lyser miskunn over Eders sjeler, og måtte dere få noen riktig gode nye hundeår! Her følger noen enkle leveregler for oss firbente, samt beskjedne ønsker for det nye år:

1. For jaktinstinktet: Flå et ekorn, skyt en kråke, skrell en skjære og skrem ei katte!

2. For mental helse: Bjeff med det nebbet du har, og drøm saftig!

3. For fysikken: Ta en luftetur; oppsøk hver grøft og skvett på hver busk!

4. For nirvana: Forbli barnslig hele ditt liv, og sniff din kjære i stumpen!

5. Legg ned båndtvang!

6. Slutt med veisalting og fyrverkeri!

7. Gratis hundemat (og snacks) for alle!

8. Gi labb, og så etter belønning: Gi fa’n!

Nå følger det musikalske bidrag, min tekst er lett å huske. La dere trollbinde! Klikk HER.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige innlegg om meg, se feks her. For neste innlegg, klikk her.

Kilder: You-tube, Fotografi © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor med familie.

Joachim Nielsen

Joachim Nielsen

  Nielsen (1964-2000, norsk komponist, gitarist, sanger og lyriker), best kjent som Joachim «Jokke» Nielsen i rockebandet Jokke & Valentinerne, vant Spellemannsprisen i 1991. Han ironiserte over seg selv, og skrev ofte sanger om mennesker på livets skyggeside. Nielsens låt «To fulle menn» ble i 2005 kåret til tidenes norske låt i en avstemning gjort av NRK P3 og magasinet Spirit. Han kjørte selv et ganske tøft løp og døde av en overdose heroin hos en kamerat 17.10.2000, bare 36 år gammel.

(Jokke Nielsen)

Her følger teksten til en annen sang (den de vant Spellemannsprisen for):

Her kommer vinteren

Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det
Er du ansett som en kjedelig kujon
for det du stort sett ikke gidder å bade

Har du problemer
med å omgås overdrevent positive folk
Du ække aleine,
vi er mange som har det sånn

Er du den typen som liker å sitte,
sitte inne og pimpe når sola skinner
Er du av typen som er svak for sport,
men bare på skjermen og bare når vi vinner

Da har du problemer
i følge peanøtthjerneforbundet
Men du æ’kke aleine,
vi er mange som har det sånn

Folkens, jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å falle snø i natt

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde, fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

Er du av typen som lar deg irritere,
av folk som alltid skal imponere
Har du et kjøleskap, har du en TV
så har du alt du trenger for å leve, for

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde, fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

For link til sangversjonen, klikk feks her (av Ingrid Olava).

For forrige innlegg, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilde: Wikipedia, «Dikt for livet» (151 dikt til livets anledninger), ved Marit Borkenhagen (red.), Den norske Bokklubben.

Epikur, Dietrich og Vold

Epikur, Dietrich og Vold

Her skal det handle om vennskap. Det spenner rundt 2500 år mellom følgende visdomsord/dikt, jeg tar det i kronologisk rekkefølge:

Epikur (341-270 f.Kr., gresk filosof)

Av alle de ting visdom gir som hjelper en å leve lykkelig hele livet, er det å være i besittelse av vennskap langt den største.

Marlene Dietrich (1901-1992, tyskfødt amerikansk skuespillerinne og sangerinne)

(Dietrich)

Det er de vennene du kan ringe til klokka fire om morgenen som betyr noe.

Jan Erik Vold (født 1939, norsk lyriker, oversetter og skribent)

ta VARE

på vennene, ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit - det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte - nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute - jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene - HEI HEI! ta nå
vare på hverandre.

For forrige innlegg, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Vennskap», en antologi ved Cecilie Winger (red.), Humanist Forlag, 2019, se gjerne også André Bjerkes fantastiske dikt «Vindpustet og stenen» (klikk f.eks. her).

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg

  Her følger noen anekdoter rundt den store, norsk-danske (født i Bergen 13. desember 1684, døde i København 1754) forfatter og historiker:

(Holberg)

  Holberg ville tvinge en nabo til å ta livet av sin hane, fordi den forstyrret hans nattesøvn. Naboen svarte:
  - Det kan bare skje hvis baron Holberg i hanens sted vil betjene hans høne!

+

   I et smalt stred møtte Holberg en dag to personer som var meget forbitret på ham på grunn av hans skarpe satirer. For å gi sitt sinne luft, ropte de til ham: - Vi går ikke av veien for en narr!
  - Da går så menn jeg av veien for to, svarte Holberg og trådte forbindtlig til siden.

+

  Når Ludvig Holberg var på ridetur i Sørø-egnen, besøkte han ofte slottsforvalteren på Antvorskov. En dag gikk denne og Holberg opp og ned på golvet og diskuterte politikk, mens forvalterens unge kone satt borte i kroken ved rokken. Nå var konen politisk interessert, og på et tidspunkt blandet hun seg i mennenes samtale. Da vendte Holberg, den inkarnerte ungkar seg mot henne og bemerket:
  - Jeg tror rokkehodet taler!

 +

  Min favoritt-anekdote (selvfølgelig Ibsen-relatert) var ikke å finne under kildehenvisning, og selv om jeg muligens har gjengitt den til det kjedsommelige før, kan jeg ikke dy meg:

  Våren 1899, noen måneder før det nye Nationaltheatret skulle åpnes med pomp og prakt, møtte Ibsen den nyoppnevnte sjef Bjørn Bjørnson (sønn av Bjørnstjerne) på gaten. Ibsen stanset ham og sa: «Har teatersjefen truffet noen beslutning om hvilket skuespill det nye teater skal innvies med?»
  Bjørn Bjørnson svarte at noen endelig beslutning var ikke fattet, men at han tenkte på «Sigurd Jorsalfar» (av Bjørnstjerne). Da sa Ibsen: «Jeg må i den anledning få lov til å gjøre oppmerksom på at jeg er eldst.»
 - «Dersom dr. Ibsen tar det på den måten,» svarte Bjørn, «må jeg da hevde at da er Holberg enda eldre.» Dermed gikk de fra hverandre, begge to antagelig like misfornøyde. Og slik gikk det: Nationaltheatret fremførte ved åpningen fredag 1. september 1899 skuespill («Gert Westphaler» samt annen og tredje akt av «Barselstuen») av Ludvig Holberg, dagen derpå Ibsens «En folkefiende», og til slutt 3. september Bjørnstjerne Bjørnsons «Sigurd Jorsalfar».

For forrige innlegg, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959, og undertegnedes Ibsen-kronologi (bind 2).

Fearnley, Henningsmoen og Hilditch

Carl Frederik Fearnley

  Her følger en liten anekdote om Fearnley (1818-1890):

(Carl Fearnley)

  Professor i astronomi, Carl Fearnley, han som laget almanakken før Jelstrup, var like distré som lærd. En dag skulle han ringe hjem til sin kone, det var før automattelefonens tid. Han ringte opp til sentralen:
  - Må jeg få min kone?
  - Ja, hvilket nummer?
  - Nummer! utbrøt professor Fearnley forbitret, - tror De jeg holder harem!

Nils Hansteen Henningsmoen

  Og én om oberst Henningsmoen (1894-1983):

  I 1948 var det kommet et nytt kull rekrutter til avdelingen i Fredrikstad, og oberst Henningsmoen skulle i den anledning inspisere hele leiren sammen med daghavende offiser. Da han kom til latrinen, et fellesanlegg av den enkleste militære sorten, satt det en nyinnkalt der. Forvirret av det plutselige overordnete besøk, spratt den ferske rekrutten opp og sto i stram giv akt med buksene nede om anklene. Obersten hilste korrekt igjen og beordret kort og militært uten å foretrekke en mine: - Sitt ned, fortsett!

Jacob Hilditch

  Til slutt forfatteren Hilditch (1864-1930):

  En dag møtte Jacob Hilditch forfatteren Peter Egge på gaten. Sistnevnte svingte en fin, ny spaserstokk i hånden.
  - Gratulerer med ny eggestokk, sa Hilditch.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.