Humor på 1960-tallet (VIII)

Det er tid for ytterligere ti skrøner:

Katzenjammer

  Det var en kar i satt alder som hadde fått seg elskerinne. En dag på kontoret, fikk han trang til å ringe henne, men av gammel vane slo han nummeret hjem til sin kone.
  - Er det deg pus? sa han.
  - Nei, det er nok bare den gamle katta, svarte hun.

Om injurier

  I en rettssak kalte en bonde motpartens sakfører et asen. Sorenskriveren dikterte ham en bot på flekken. Bonden la pengene på bordet og spurte:
  - Det er straff å kalle et asen sakfører óg da?
  Sorenskriveren svarte benektende på det.
  - Jaja, farvel da, herr sakfører, sa bonden, da han gikk ut av retten.

Reklame

  Det var alltid stiv konkurranse mellom naboene Øvrebakke og Nedrebakke. Øvrebakke drev med høner og Nedrebakke med griser, og større og større drev de.
  Så kom det en dag en plakat på veien:
  Til Øvrebakkes hønseri.
  Dagen etter kom det opp nok en plakat:
  Til Nedrebakkes griseri.

Like for like

  Mens du er på Terningmoen, må du love meg at du bare er sammen med mannfolk. Det samme lover selvsagt jeg, skrev jenta til kjæresten sin.

Tyskerfødsel

  Det var under krigen, og så var det ei jente som hadde flokset med tyskerne og skulle ha små. Hu bar seg ille da jordmora kom, og verre og verre ble det. Da mistet jordmora tålmodigheten, og sa:
  - Du skulle nå visst det at det er verre å få tyskerne ut enn inn.

Gjenkjenning

  En ung medisinsk student tok seg forskjellige jobber i ferien for å skaffe penger til utdannelsen. En sommer hjalp han til i en større slakterforretning og virket som sykebærer ved et hospital om kvelden. En kveld skulle han trille en pasient inn på operasjonsstuen. Kvinnen som lå på båren stirret lenge på ham, og plutselig satte hun i et hyl:
  - Himmel, det er jo slakteren!

Kirkegårdstale

  Han Gabriel hadde det med at han i ensomme stunder gikk på kirkegården og pratet med seg selv og med de som lå der. En sommerkveld han ruslet der og småsnakket: - Jaja, du endte her du au, Egil, jaja, og du fant au veien hit, Karoline, jaja … da fikk han plutselig øye på en gamling som satt på en steinbenk ved gravene, og han fortsatte i samme monologen: - jaja, og du, Kristian, du har kviknet til såpass at du sitter oppe igjen …

Buss-fange

  Han vesle Andreas satt på bussen og gråt. En passasjer spurte hva som var i veien.
  - Jeg vil av, gråt’n Andreas.
  - Det er bare å gå av på neste stoppested, det!
  - Jeg kan ikke.
  - Visst kan du!
  - Jeg har ikke betalt, gråt’n Andreas.

Om syt og gnagsår

  Han Rasmus var fæl til å syte og bære seg for den minste tingen, og kjerringa hans var temmelig lei det. En dag kom han tidlig inn fra åkeren og klaget over et gnagsår på det ene beinet. Da sa kjerringa:
  - Takk din skaper for at’n utstyrte deg bare med to bein. Hadde jeg hatt et ord i laget, skulle vi gjort deg til tusenben med gnagsår på alle i hop!

Om tørste

  To gubber satt utenfor gamlehjemveggen og mediterte over livet.
  - Noen tørster etter gull og andre etter berømmelse, men hva tørster nå du etter? sa den ene.
  - Jeg tørster etter den spekesilda vi hadde til middag, sa den andre.

For forrige innlegg, klikk her, for neste klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her., Og for neste, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1964

Bjørn Ellingsen

Bjørn Ellingsen

  Denne poeten har jeg ikke funnet mye informasjon om. Bortsett fra hans dikt «Gåte» som jeg snublet over. Diktet ble kåret til «Månedens dikt» i Klassekampen nylig, men det er noe tidløst over det. I tillegg til det gåtefulle.

Gåte

Du som løper for å klare
alt som andre bad deg gjøre
Er du jeger eller hare?

Du som ser et snøfnugg falle
for å være der det lander:
Er ditt mål å telle alle?

Du som ser at noen kommer:
Skjønner bikkja om den bjeffer
mot en postmann eller dommer?

Veien ender ved ei gåte
Der vil vann bli gjennomsiktig
på en hittil ukjent måte

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikter, klikk her, for neste, klikk her.

Kilde: Klassekampen, 18.04.2021, Bokmagasinet, s. 8.

Humor på 1960-tallet (VII)

Det er tid for ytterligere ti skrøner:

Hanebein

  På en liten plass hadde de høner, men noen hane hadde de ikke hatt på mange år. men så fant de på å kjøpe en hane. Dagen etter sa veslegutten til mor sin:
  - Han er visst dårlig til beins denne hanen, mor, for nå har hønene bært’n på ryggen i hele dag!

Diagnose

  Pasienten har en ødelagt helse, og det skyldes rangel og vellevnet gjennom mange år. Han sier:
  - Si meg rett ut, doktor, hvor lang tid har jeg igjen?
  Doktoren:
  - La meg si det slik, at får De kylling til middag, så spis de beste bitene først!

Fluer

  En kar stod ved elva og fisket. Så kom en eldre dame og ga seg til å glo bistert på ham.
  - Bruker De mark? sa hun.
  - Nei, flue, sa han.
  - Er ikke også det dyreplageri? sa hun.
  - Ikke for den kunstige, men for litt siden kom her en naturlig flue og ville kurtisere den, og den var det synd på, sa fiskeren.

Sild på fire

  På en gård var det bare sild, sild og sild støtt. Så en dag tok drengen og satte fire fyrstikker i en sild og satte den midt på bordet. Og da gårdkjerringa kom inn med mer sild og fikk se den på fire bein, spurte hun hva det skulle bety?
  - Neimen, står’a der ennå? Og jeg som ba’a gå på stabburet og hente en beta flesk! sa drengen.

Auksjon

  Per var vandret, og Ole og Karl var på auksjon etter ham. De hadde begge hatt mangt et kalas med han Per. Da lensmannen ropte opp:
  - Så har vi en gamp og ett føll, by på dem begge under ett! - sa han Ole som hadde klein hørsel:
  -  En stamp med øl! Den må vi by på, Karl!

Frikjennelse

  En som het Lars sto i retten, beskyldt for å ha stjålet noe penger. Men det var ingen klare bevis på ham, og forsvareren var flink, så han ble frikjent.
  Da dommen var opplest, sa han Lars:
  - Må jeg nå levere tilbake pengene?

Regnestykke

  - Hvor mye er sju og elleve? sa læreren.
  -  Søtten, sa gutten.
  - Neida, neida, og hør nå her, hvis du har elleve epler og får sju epler til, hvor mange epler har du da? sa læreren.
  - Da har jeg nok, sa gutten.

Sannhetens bekledning

  En mann var hos legen, for han følte seg helt elendig, og ba om å få vite den fulle sannhet.
  - Alkoholen har ødelagt Dem fullstendig, sa legen.
  - Kunne jeg ikke få det på latin, for jeg er nødt til å fortelle det til kona, ba mannen.

Guttebarn

  En familie hadde to småjenter på tre-fire år. Så fikk de en gutt. Familien bodde temmelig avsides, så jentene hadde ikke sett en gutt før og var fryktelig nysgjerrige. Og da mora badet gutten første gangen, sa den ene jentungen:
  - Neimen se! Han har en ørliten kaffekjele mellom bena!

Norsk-svensk

  Det er mange ganger ikke så greit å mestre broderfolkets språk, og en nordmann som kom inn på en restaurant i Stockholm, han sa:
  - Jag er sultan!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1964

Erik Bystad

  Bystad (født 1952) er en norsk essayist, lyriker og oversetter. Han regnes som en av Norges fremste Shakespeare-oversettere. Hans debut var i 1979 med diktsamlingen «Det heter blått». Han har mottatt Hartvig Kirans minnepris (1990) og Det Norske Akademis Pris (1991).

Her er to av hans dikt, om og for våren:

Stå opp med dagen

Ved den store stenen i haven
går fjoråret opp i røk.
Bare slukne med natten nå,
stå opp med dagen.
En veldig enkelhet finnes
bak skyenes forvandling
og engene som vender
tilbake til grønt.
Himmelen går dypt
ned i jorden
og løfter vann mot lyset.
I et brus av vellyst
brister mørke demninger;
ut veller fuglesang og hvitveis.

Den ene bølgen

Hamrende bølger,
hvitnende bølger vinteren igjennom
mot blygrå berg

Bølge på bølge mot stengte landskap
kommer ikke inn før de kommer som regn
til de åpne slettene i mars

Gresset venter og trærne
på havet som har gjort seg til intet
for å slippe inn overalt

Snart veller den opp
den ene bølgen som løfter alt og eier alt,
bølgen vi kaller våren

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Den store Lyrikkboken» - Norske dikt gjennom tidene i utvalg ved Ivar Havnevik, De norske Bokklubbene A/S, 1998.

Humor på 1960-tallet (VI)

På en dag som dette passer det bra med 10 «nye» skrøner:

Hanekår

  Et noe eldre ektepar var på ferie hos en bonde som drev mye med høner. Og første dagen skulle de nå se på hønseriet. Fruen var særlig interessert, helt betatt av de rene, hvite hønene og den flotte hanen. Så spurte hun:
  - Kan det være nok med en hane på så mange høns?
  - Åjada, den hanen greier det fra tredve til søtti ganger om dagen, den, sa bonden.
  - Hørte du det, du! sa hun til mannen sin.
  - Med den samme høna? spurte han.
  - Åneida, sa bonden.
  - Hørte du det, du! sa mannen.

Melkeflasker imellom

  To melkeflasker sto sammen på en disk, og det var våren.
  - Skal vi…? sa den ene.
  - Jeg er sterilisert, sa den andre.

Blodoverføring

  Det var en tømmerhugger som hadde hugget seg så stygt at han måtte på sykehuset å få blodoverføring. Men etter at han kom hjem igjen, og ble frisk, var det så slutt med arbeidslysten at han dro tilbake til sykehuset for å få rede på hva slags nytt blod han hadde fått. Papirene ble gransket, og så viste det seg at det var kommet fra en i det kommunale.

Fru Adam

  I småskolen var det bibelhistorie, og barna skulle fortelle om de første menneskene på jorda.
  - Nå, hva var det nå han het, den første mannen? spurte lærerinna.
  - Adam, ble det svart.
  - Riktig. Og hva het den første kvinnen?
  Eleven tenkte seg litt om, og så sa han:
  - Madam!

Pratsomt

  Under en skilsmissesak sa dommeren til ektemannen at hustruen hadde klaget over at han ikke hadde sagt et eneste ord til henne på over et halvt år.
  - Er det sant?
  - Ja, jeg turte ikke avbryte henne, svarte mannen.

Nisseslakt

  Det var en dag like før jul, og han Per som trodde fullt og fast på nissen, gikk og rotet oppe på loftet. Da kom han over julenissedrakten til far sin.
  - Nei, nå har’n flådd julenissen og! skrek han Per.

Siste reis

  Bestefar var død, og mor skulle fortelle vesle Per om det.
  - Nå er han reist langt, langt bort, sa hun.
  - Å hen da?
  - Dit hvor alle ønsker seg en gang.
  - Da vet jeg det. Han har dratt til Mallorca! sa vesle Per.

Kalosjer

  Han Lars var ganske plagsom på den måten at han stadig fór rundt og skravlet bort tid for folk. En dag han Ola fikk se ham komme opp gata, låste han døra og ble stående inne i gangen og lytte. Lars banket på og røsket i døra. Da ingen åpnet eller svarte, ropte han:
  - Jeg vet du er inne, Ola, for kalosjene dine står her utafor!
  - Jeg har to par, svarte det inni gangen.

Om fjær i hatten

  En yngre ektemann fikk jobb langveis fra hjemmet, og da det var gått en tid skrev han hjem til kona:
  «Jeg er blitt formann. En flott fjær i hatten.»
  Etter nok en tid kom brev nummer to:
  «En fjær til i hatten. Jeg er blitt avdelingssjef.»
  Men kort etter kom det et telegram:
  «Jeg er oppsagt. Send penger til billett.»
  Kona telegraferte øyeblikkelig svar:
  «Bruk fjærene. Fly hjem.»

Krigshistorie

  Det var en som het Olsen, han sto på kaia og solgte makrell, og det var under krigen.
  - Feit makrell i dag! Feit makrell i dag! Like feit som Göring! Ropte han ut.
  Det endte med at tyskerne kom og tok ham, men de slapp ham ut igjen etter et par uker, fordi han var et ledd i matforsyningen.
  Så sto han på kaia igjen og fallbød sine varer:
  - Feit makrell i dag! Like feit som for fjorten dager siden!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her. Og for neste, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1962, 1963 & 1964