Rolv Thesen - stemning fra Oslo

Rolv Thesen (Harald Hamre) - stemning fra Oslo

  Thesen (1896-1966) var en norsk litteraturkritiker, biograf og lyriker. Under psevdonymet Harald Hamre ga han ut tre diktsamlinger. Følgende dikt (fra 1949) «snublet» jeg over i en antologi om Norges hovedstad:

(Rolv Thesen)

Tidlig vår i byen

Så nyskapt ligg byen
i vårsol og søle,
Slottsbakken eimar
av mold og av gror.
Blåveisen skin alt
jamsides krokus, -
i blomsterbutikken
dei blånar i kor.

Bak spegelglasruter
ligg vårlege bukser,
racket og fotball
og ventar på sal.
Hamna har sjøluft
og havbudde båtar,
solskinet gneistrar
i småbåreskval.

Og Kolsås og Skaugum,
dei vinkar der borte,
snart vaglar sola
seg der med sin eld.
Attom ligg skogar
så eventyrblå og
kittelsen-trolske
mot himmelens tjeld.

Eg går her og lengtar
til sjøen og skogen,
til noko eg gløymde
på gatene her.
Byen tok allting,
men lengselen lever;
lykka er alltid
der eg ikkje er.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilde: «Møte med Tigerstaden» - Oslo i innflytternes øyne. En antologi ved Bernhard Hagtvedt. Stabenfeldt Forlag, Stavanger, 1950.

Teddy Lancelot og Dommerens time

Teddy Lancelot og Dommerens time

  Det er dommedag. Armageddon er mulig nær. Det er merkelig stille utenfor kjellerinngangen til Heming Tennisklubb i det jeg og «den gale» ankommer. Intet publikum, ingen presse, men vi blir i det minste møtt av rettsbetjent Guro Gribb, som pussig nok ikke er nedkrittet for en gangs skyld. Blid er hun også, det er nesten så jeg aner ugler i skjørtet. For første gang får også Den gale bli med inn i lokalet, vel inne føler jeg at noe ikke stemmer. Det er altfor stille! Ikke en aldri så liten dvergpuddel å skue, min forsvarer Slusk eller aktor Ragnar Rev er heller ei å se. Til og med disse forferdelige ekornene oppe i kjellervinduet syntes å ha fordunstet. Akkurat det er et pluss.

(Jeg stiller i finstasen)

  Men dommerne sitter på hver sin trone. Alle virker snodig nok fornøyde, til og med Rune Røyskatt som er så bandasjert at han ser ut som en mumie, virker i godt humør. Kalle Langballe Kanin vifter elegant med sine ører som stikker ut av bandyhjelmen. Det største gliset har imidlertid hoveddommer Per R. Pinnsvin, og ikke før vi har kommet inn døren, reiser han seg på pidestallen, bukker dypt og …:

  - Ærede Lord Teddy Lancelot! Det er oss en ære å ha Dem tilbake i rettslokalene igjen! Og i dag skal De endelig få deres velfortjente oppreisning. Takket være Deres snarrådige handlekraft og dåd forrige rettsdag, unngikk vårt fedre-, mødre- og pinnsvinland en katastrofe av monumentale dimensjoner! Hadde De ikke ventilert lokalene i tide, er det ikke godt å vite om noen av oss hadde overlevd. Og, som De helt korrekt meddelte rettsbetjent Guro Gribb om; det var jurymedlem nummer 4 som detonerte en promp på størrelse med en atombombe Grandiosa. Nærmest som sennepsgass å regne! Vi sendte vevsprøve fra puddelens stump til Toksilogisk Institutt i Bloksberg, og nok en gang viste Deres deduksjon seg å være nær sagt innertier. Prøven viste at Petrosian Puddel kvelden i forveien hadde fortært to gamle katteskinn og en risbolle med bedervet ertestuing! Nærmere en dødelig kombinasjon ville ikke Tulliban eller Fullafan kunnet prestere. Det er puddelen som burde vært satt under tiltale! Jeg sier som den store dikteren:

Så tåpelige pudler er!
Du står, og den vil stanse opp;
du kaller, og den klatrer på din kropp.
Mist ting, så hentes de på flekken;
den fisker opp din stokk av bekken.

(Jurymedlem nr 4)

  Jeg bestemmer meg for å ikke informere dommeren om at min mor var en puddel. Riktignok en kongepuddel, men dog. Og kan hende det ikke er så uklokt å følge Charlie Slusks råd om ikke å fortelle «hele» sannheten? Tror forresten heller ikke jeg bør spørre om hva dommerens mellomnavn er.

  På dette tidspunkt går dommer Pinnsvin nesten opp i fistel av pur begeistring. Han tar overbalanse, men redder seg mesterlig inn ved å foreta en piruett på dommerstolen. Uheldigvis veiver han også rundt med klubben, bommer på kobberlokket og treffer i stedet fagdommer Kalle Langballe Kanin med knusende effekt midt i planeten. Hjelmen til stakkaren revner, han stuper i bakken, men verre var det nok at klubben traff ham midtskips i høyre øre, dette svulmer bare sekunder senere opp til størrelse og lengde som en trombone. Svampemattene på gulvet har blitt fjernet siden siste rettsmøte, men kaniner er som kjent myke til bens, så kort tid etter spretter han rundt som før, men hørselen har nok fått seg et skudd for baugen. Jeg er glad det ikke er mitt øre! Uanfektet av det hele fortsetter dommer Per R. Pinnsvin sin monolog:

(Fagdommer Kalle L. Kanin)

  -  Så, etter «episoden» satte vi selvfølgelig juryen til side. De er herved frikjent på alle punkter! Skulle jeg dømme Dem til noe som helst, så måtte det være til snacks og snadder på livstid!

  Jeg vurderer svakt å logre med halen, men i det samme senker dommeren sitt stemmeleie samtidig som han stirrer meg rett i mine vakre øyne, og …:

  - Til slutt har jeg et spørsmål til Dem, Herr Teddy Lancelot. Og De kan ta det helt med ro, uansett hva De svarer vil De for all tid være å anse som frifunnet, renvasket, uten noen som helst form for bakvasking eller andre vaskemidler. Hadde De i det hele tatt tenkt å ta livet av Einar Ekorn?

  Hva var det min forsvarer Charlie Slusk sa igjen? Så minnes jeg, og svarer:

  «Ærede dommer, bare halvveis!»

  Dommeren måper.

  - Hva er det De sier, et halvt drapsforsøk??

  «Ja, saken er som kjent at utysket kom løpende bortover på nettinggjerdet i imponerende hastighet. Rene balansekunstneren. Så jeg satte naturlig nok etter i passende tempo Gigante. Men gjerdet er som man vil forstå, grensen mellom min og naboens tomt. Så den halvparten av ekornskrotten som befant seg på den siden kunne jeg, i henhold til Nødvergeloven, ikke angripe. Jeg besluttet meg derfor i stedet for å la kreket få fryse litt oppe i bjørken han landet i. Den var også på naboens tomt.»

  Dommer Per R. Pinnsvin ler så piggene rister.

  - Du store alpakka! Hadde De ikke vært adlet, så skulle De ha blitt advokat! Hvilket minner meg på historien om de to engelske advokatene som befant seg på et tog gjennom Yorkshire. I kupéen satt de og studerte det fagre landskapet som passerte revy, med daler og grønne åssider. Inne imellom kunne man også observere gressende dyr. «Så vakkert landskap,» sa den ene advokaten, «og så fint som sauene er klippet!» Den andre advokaten stirret også ut, hvorpå han tørt repliserte: «I hvert fall på den ene siden!»

  Ikke lenge etter befinner vi oss på bakkeplan igjen, nederst i Tennisveien. «Den gale» er litt skuffet over at han hverken fikk vitne eller komme til orde. Nobel som jeg er, bestemmer jeg meg for å gi ham noen trøstende ord:

  «Det er kanskje like greit du ikke slapp til. Sannsynligheten for at du hadde kludret det hele til var ikke akkurat mikroskopisk. Nå drar jeg hjem til matfar og matmor og ser hva de har laget i stand til lunsj for meg. Kan ikke du i mellomtiden stikke bort til Kiwi og handle inn seks, syv svinekoteletter til kvelds? Ta gjerne de med ekstra flesk!»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, mest egne surrete fantasier og betraktninger, men hundebilder © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor (forresten, denne gang er jeg ikke helt sikker). Andre bilder; tvilsomme media. Forresten, nok en gang (puddelsitat): Johann Wolfgang von Goethe: «Faust», En Tragedie, Første del. I gjendiktning ved André Bjerke, H. Aschehoug & Co., Oslo, 1966.

Teddy Lancelot - Aktoratets og forsvarets time

Teddy Lancelot - Aktoratets og forsvarets time

  Det går omtrent en uke før vi igjen møtes til ny rettsdag. Det viste seg at dommer Røyskatt pådro seg enkelte brudd etter fallet fra «prekestolen», men i dag skal han visstnok være «fit for fight» igjen. Utenfor tennisklubben støter jeg og «Den gale» på min advokat Charlie Slusk, han tar oss til side:

  «Ok, Herr Lancelot. I dag vil aktoratet fremføre sin påstand, og han vil helt sikkert også forsøke å fremstille Dem i et dårlig lys. Faktisk dårligere enn det er i kjellerlokalene. Og selv om jeg ikke anbefaler direkte løgn, vil det nok heller ikke være helt fornuftig, med tanke på straffeutmålingen, at De er overivrig med å innrømme HELE sannheten. En brøkdel vil ikke være til ulempe.»

  For en ufyselig forsvarer jeg har fått! Som om jeg skulle ha gjort noe som helst galt? Jeg sier ikke noe om akkurat det, men minner ham på at det er en hunds plikt, særlig en adelig sådan, å angripe ethvert utyske som befinner seg på dennes eiendom. Til dette bare nikker han taust. I det vi entrer lokalene, minus «Den gale» som igjen blir bedt om å vente utenfor til han skal vitne, syntes jeg ikke Charlie Slusk virker helt bunnsolid.

   Rettssaken starter omtrent som innledende dag, men et par nye remedier har blitt tilført lokalet. Fra taket mellom dommer Pinnsvin og hans nå bandasjerte kollega Røyskatt henger et gigantisk kobberlokk fra et fiskesnøre. Under stolene har noen også anrettet flere svampmatter som vanligvis blir benyttet på tennisbaner etter regnvær. Nå har også dommer Kalle Kanin iført seg hjelm, bare de lange ørene hans stikker ut. Per Pinnsvin denger til lokket så det ljomer i salen, røyskatter, kaniner og diverse andre mer eller mindre distingverte skvetter, hvorpå hoveddommeren tar ordet med stoisk ro:

  - Retten er satt! Aktor, ordet er Eders. Og husk, hold Dem til tidsskjemaet!

(Ragnar Rev)

   Ragnar Rev kremter lurt, klyver opp på sandsekkene og vifter elegant med sin brun-hvite hale:

  «Ærede dommer, ærede jury. Aktoratets påstand ovenfor tiltalte Teddy Lancelot, er at vedkommende skal idømmes 18 hundeårs forvaring på enecelle i et tomt kjøleskap på Ila, videre at tiltalte blir «delansert», subsidiært kjemisk kastrert (det går et gisp gjennom salen). Dels på grunn av dette voldsomme, avskyelige og fullstendig uprovoserte angrep på et forsvarsløst barneekorn, men videre for overlagt drapsforsøk med særlig farlig våpen (peker megetsigende i retning min fantastiske tanngard), for mulig bortføringsforsøk, og idet samme ikke lyktes for å ha etterlat et barn i hjelpeløs tilstand nær toppen av en bjørk, for unnlatelse av å rapportere samme til rette myndighet, og sist men ikke minst giftig, for gassangrep ved lorting etter udåd.»

(Ekorn på krigsstien)

  Jeg knurrer diskret, hvorpå det kviskres fryktsomt blant ekornene oppe i kjellervinduet, mens de syv svarte dvergpudlene i juryen fniser. En krittsky står rundt Guro Gribb. Det dundrer i messinglokket:

  - Ro i salen! Forvarer Slusk, De har ordet. (Og med det klatrer min tvilsomme oterforsvarer opp):

(Er jeg skyldig eller uskyldig?)

  «Ærede dommer, ærede jury. Forvarets påstand ovenfor tiltalte Lord, greve og hertug Teddy Lancelot, er at denne frifinnes for alle og enhver anklage, subsidiært at tiltalte blir dømt på mildeste måte. Som det tidligere er påpekt fant episoden, og det er intet annet enn nettopp det å betrakte da ingen ble fysisk skadelidende, sted på tiltaltes private eiendom. Det skal således betraktes som nødverge, jeg refererer her til Vergemålsloven og Fransk Nødlov av henholdsvis § 12, 3. ledd, andre punktum og syvende komma, herunder bokstav f, og § 3, Beethovens 5 ledd og knebukse. Jeg vil også vise nettopp til adel, når hans velbårne Majestet, Teddy Lancelot, Ridder av det runde eller firkantede bord, her uberettiget blir stilt under tiltale, og minner samtidig rettens høyst ærede herrer på de bevingede ord:

En veloppdragen hund er verd
å skattes, også av en lærd.

  Hva har egentlig HM Teddy Lancelot gjort? Forsvart sin eiendom mot en inntrenger, som enhver hund mot overtredere! En nobel akt med andre ord! Han burde blitt tildelt fortjenestemedaljen i gull med eikeløv! Og hvordan kunne tiltalte vite at Einar Ekorn var mindreårig, noe vi fremdeles ikke har fått stadfestet ved dåpsattest, når han vitterlig innehar en hale på størrelse med et voksent individ? Det er også forsvarets mening at de såkalte «posttraumatiske» artisjokk-lidelser er intet annet enn en hypotermisk reaksjon på at denne alt annet enn fatale maidag temperaturmessig var langt under normalen. Meteorologisk instrument meldte nemlig om minus «acht komma zwei» grader denne morgenkvist, mOOOOt normalt pluss «fünf zwischen nein. Nein, neun Kelvin oder Celsius meine ich.»

  Et elevert pinnsvin slår ut sine pigger, åsynet antar en askegrå farge (mens jeg selv begynner å oppjustere mitt syn på min forsvarerslusk):

(Dommer Pinnsvin har fått nok)

  - Herr Slusk, hold Dem unna tysken og nærmere saken!

  «Ærede Dommer, jeg beklager! Men fakta er at den presumptivt angrepne befant seg langt unna sitt habitat, nærmere bestemt blant hassel- og eiketrær hvor han vitterlig hører hjemme. Som mindreårig burde heller foresatte bli tiltalt for forsømmelse og unnlatelse av barne-oppdragelse. Vi har foretatt undersøkelser i nærmiljøet, og det viser seg at flere av Herr Teddy Lancelots naboer har vært plaget av en pågående ekornfamilie i lengre tid, herunder men ikke begrenset til spilling av Nøtteknekkeren på høyt volum, utagerende adferd utenfor sine egne eike- og hasseltrær, høylytt knasking av nøtter på nattestid til stor sjenanse for nabolaget. Til sist, og presentert ovenfor de alvorlige anklager som anført, vil jeg minne den ærede rett, jur og jury om at tiltalte skal frifinnes med mindre det er overveiende sannsynlighet for at urett har blitt begått. Og med all respekt å melde, ærede dommer, aktoratet har til gode å fremføre et eneste bevis for samme.»

  Ikke før Charlie Slusk avslutter sin enestående forsvarstale, høres vislende lyder som om luften er i ferd med å gå ut av en sperreballong. De tre dommerne antar ansiktsuttrykk som om de skulle vært rammet av sennepsgass fra uklar kjellerluft, kort etter ramler de hodestups ned fra sine respektive stoler, heldigvis lander de på banesvampene. Så sensitiv som min nese er, lukter jeg umiddelbart lunten, sprinter forbi juryen og bort til døren som jeg får satt på vid gap. I det lokalet evakueres får jeg overbragt en kort beskjed til Guro Gribb, hun rekker å skrible den ned før hun besvimer i en sky av kritt i trappen.

  Rettssaken har tatt en ny og ytterst skremmende vending!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, mest egne surrete fantasier og betraktninger, men hundebilder © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor. Andre bilder, tvilsomme media. Forresten, denne gang også: Johann Wolfgang von Goethe: «Faust», En Tragedie, Første del. I gjendiktning ved André Bjerke, H. Aschehoug & Co., Oslo, 1966.

Teddy Lancelot - Alvorets time

Teddy Lancelot - Alvorets time

  En adlet Golden Doodle i omtrent sin beste alder er aldri bekymret. Særlig ikke for en fillerettssak som strider mot alle hunderettslige prinsipper. Jeg går sammen med «Den gale» til lokalene. Han skal tross alt vitne. Vi har fått beskjed om at rettsforhandlingene skal avholdes i kjellerlokalene til Heming Tennisklubb. Mens Den gale mumler noe om at han i ungdommen var en ivrig tennisspiller, er jeg selvfølgelig mest opptatt av å sniffe og skvette, særlig i det vi svinger opp Ekornveien. Ironisk nok ikke et eneste ekorn å se, men kanskje like greit, det hadde ikke tatt seg helt heldig ut i min første rettssak dersom jeg i forkant hadde blitt arrestert for å ta kverken på et av disse tergende vesener med sine buskete haler. Solen har akkurat stått opp, ikke en aldri så liten dachs er å se.

  Vel fremme går vi ned trappen og inn i et dunkelt rom, bare et svakt lys fra et par kjellervinduer, noen kandelabre samt enkelte døgnville ildfluer som har forvillet seg inn. Innerst i lokalet er det satt opp tre dommerstoler, men noen har kappet av bena så de fremstår lavere enn dem man vanligvis finner på tennisbaner. Foran og på hver side er anrettet stabler med sandsekker, i hjørnet nærmest inngangspartiet ligger noen krittposer henslengt. Oppå én av dem som det tydeligvis har gått hull på står et underlig, nysende fugleskremsel og flakser med vingene. Uvesenet er dekket med kritt fra topp til tå, bare det gule nebbet er synlig, samt rennende, røde øyne. Noe nærmere et spøkelse kan jeg ikke huske å ha sett. Men hva er det jeg skimter oppe ved det andre kjellervinduet? Sannelig mitt ramsalte kjøttbein, en haug av disse grufulle ekornene! Jeg knurrer ørlite, flokken stirrer skremt i min retning. Bare vent, tenker jeg, når rettssaken er over skal det bli andre hasselnøtter! Så får jeg også øye på en flokk som sitter som saltstøtter ved siden av stolene og bak den ene stabel sandsekker. Jøss, det er jo dvergpudler - syv svarte i tallet! Synd det ikke er kongepudler i kjønnsmoden alder, da kunne det blitt litt sus i serken!

  En ørliten stund senere slamrer det i døren, inn strener to nye skapninger. Før jeg fått sukk for meg, kommer den ene (som ligner litt på politimester Bjarne Bever) loffende bort til meg. Jaggu er det ikke en oter!

  - God morgen! Mitt navn er Charlie Slusk, jeg er din offentlig oppnevnte forsvarer (så pekende mot sin ledsager): Og dette er Ragnar Rev, fungerende statsadvokat. Vi foreslår at du setter deg på tiltalebenken, mens vi tar plass bak skrankene (som viser seg å være sandsekkene). Deretter henvender han seg mot «Den gale»; og du som jeg antar er vitnet får vente utenfor til du blir innkalt. Dommerne ventes ankomme hvert øyeblikk. Kreket venter ikke på svar fra noen av oss, den gale lusker slukøret ut, mens jeg - tøff som jeg er - legger meg ned på betonggulvet i behørig avstand fra spøkelset.

(Min forsvarer, Charlie Slusk)

  Helvete, tenker jeg i mitt noble sinn, hvorfor fikk jeg tildelt denne slaskete sleipingen i stedet for en firbent smarting? Og så fin hale han har da! Reven vinker diskret med sin brune og hvite vimpel, så plasserer de to seg bak hver sin stabel, drar frem dokumentmapper og ifører seg kjortler. Plutselig blir det liv i spøkelset, en krittsky står i taket, med raspende stemme hisses det ut: «Alle reiser seg!» Nok en gang slamres det i kjellerdøren, tre eldre og firbente skapninger stavrer innover i lokalet. Med møye klatrer de opp hver sin dommerstol, hvorpå han i midten ser ut over salen, trekker pusten og denger en medbrakt klubbe hardt i hodet på sin kollega til høyre, hvorpå det med klar og uanfektet stemme meddeles:

  - Vær så god, sitt - retten er satt! Mitt navn er Per R. Pinnsvin, jeg er hoveddommer i denne sak ADS 4562 mot tiltalte Teddy Lancelot (i det samme myser han ikke helt behagelig i min retning). Mine kolleger og fagdommere er (gjør et tegn mot stakkaren til høyre som heldigvis, men muligens ikke tilfeldigvis, er iført ishockeyhjelm) Dr. Ur. Med. Phil. Fiss. & Foss. Rune Røyskatt og (tegn i motsatt retning) HM Kalle Langballe Kanin (lavmælt fnising høres blant pudlene). Pinnsvinet stirrer olmt i deres retning:

(Per Pinnsvin under tidligere rettssak)

  - Det skal være stille i salen! På dere jurymedlemmer, men også tiltalte, pårørende og alle tilhørere påligger det et særlig ansvar. Vis respekt for loven, og verdighet ovenfor de oppnevnte aktører! Ellers vil jeg påpeke at ingen tar ordet med mindre vedkommende blir spurt. Forespørsler rettes i pausene mot rettsbetjent Guro Gribb, som dere allerede har møtt. Enhver tilnærmelse eller insinuering ad mitt mellomnavn vil bli møtt med tiltale om forakt for loven.

(Rettsbetjent Guro Gribb, nydusjet)

  Så rettet mot meg:

  - Teddy Lancelot. De er siktet i henhold til nøtteknekkerloven § 25, 2. ledd, Gnagerloven §§ 17 og 18, hhv fjerde og delvis avgnagde kneledd, Hundeparasittloven § halv-fjers, intet ledd, Blasfemi-, hundepose- og lorteloven av 1687, samtlige paragrafer, Rus- og raseloven av 1914 og 1918, Svinekotelettloven § 6 opphøyd i tredje potens, hvorav videre følger Potensloven § Viagra de Lusk. 

  I korthet, etter et eksplosivt angrep å ha frarøvet og forlatt et forsvarsløst og mindreårig ekorn i hjelpeløs tilstand i en bjørk i blomstringstiden, videre mulig bortføring og drapsforsøk mot samme individ, å ha fratatt denne et fullverdig liv med påfølgende post-traumatisk hale- og stressartisjokk, hærverk mot diverse bringebærbusker, selvtekt, utukt, vedtekt og avmakt, for rasisme ved å ha lortet under bjørken slik at offeret måtte bære ansiktsmaske i påfølgende tre uker eller timer. Her stopper dommeren opp et øyeblikk, og legger så til med ettertenksom stemme: Hm, her ser det ut som (blar i dokumenter) politimester Bjarne Bever har vært litt ivrig i tjenesten; retten bes se bort fra den siste håndfull tiltalepunkter. Men viktigere; erkjenner De Dem skyldig eller ikke skyldig etter den nå reduserte tiltale, Hr. Teddy Lancelot?

- Absolutt og overhodet ikke skyldig, ærede Dommer!

  Ikke før mine modige ord er avlevert, svinger dommeren nok en gang og med overraskende kraft klubben rett i pannebrasken på sin kollega Rune Røyskatt, hvorpå Per R. Pinnsvin utbasunerer med kraftfull røst:

(Rune Røyskatt med grønt øye)

  - Da blir det rettspause. Vi samles her til samme tid i morgen for vitneavhør, prosedyrer og annet surr. Retten er hevet!

  Røyskatten detter med et ekkelt klask i gulvet, vi andre vandrer hver til vårt.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige innlegg om Teddy Lancelot, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, mest egne betraktninger. Denne gang; alle bilder, tvilsomme media.

Jan Tønseth, Linda Klakken og Zhang Jiuling

Jan J. Tønseth, Linda Klakken og Zhang Jiuling

  Jan Jakob Tønseth (1947-2018) var en norsk forfatter, lyriker og oversetter. Han debuterte med diktsamlingen «Kimærer» (den første av syv) i 1971. Han mottok bla. Doblougprisen i 2007, Cappelprisen (2002), Det Norske Akademis Pris (1990) og Gyldendals legat (1977):

(Jan J. Tønseth)

Våre møtesteder

Vi skapte lommer av stillhet
der vi møttes.
Vi sank gjennom larmen.
Dine hjerteslag overlevde
mengdens brutte stemmer.
Ditt åndedrett
nådde lenger
enn byens sterke lyder.
Det hender jeg savner deg.
Det hender jeg oppsøker
de gamle møtesteder
for å høre deg puste.

+ + +

  Linda Klakken (født 1979) er en norsk skribent og forfatter. Hennes skjønnlitterære debut, diktsamlingen «Mamma, kone, slave», ble utgitt i 2013. Året etter ga hun ut diktsamlingen «Skriv ferdig boka om livet ditt». Klakken har også arbeidet som kulturjournalist og bokanmelder i Klassekampen:

(Linda Klakken)

Hjemover

selv om jeg ikke alltid
vet hvor du er
bærer jeg smilet ditt
som et lite kompass
på innerlomma

+ + +

  Zhang Jiuling (673-740) var en kinesisk politiker og dikter:

(Zhang Jiuling)

Eg ser på månen og lengtar etter ei som er langt borte

Så tydeleg fullmånen stig over sjøen;
heile himmelen glør.
To skilde hjarte er samde:
endelaust stig våre lengtande tankar mot daggry.
Det vert ikkje mørkare når eg blæs ut lyset.
Det vert ikkje varmare om eg tek på meg klede.
Sidan eg ikkje kan gje deg ei handfull måneskin,
legg eg meg og håpar at eg møter deg i draumen.

(til norsk fra engelsk ved Helge Torvund)

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste innlegg, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her.

Kilder: «101 dikt om kjærleik», samla av Helge Torvund (red.), Cappelen Damm AS, Oslo, 2018, Wikipedia

Teddy Lancelot - Avhøret

Teddy Lancelot - Avhøret

  Det er skammelig, nær sagt skandaløst! Her befinner jeg meg, en av verdens mest berømte, og i tillegg en av de mest dekorerte og adelige Golden Doodler av alle, tjoret til en påle midt på gressplenen utenfor hybelen til «Den gale»! Jeg er kort sagt forringet til en verre positur enn den oksen Ferdinand befant seg i sin tid. Verst av alt, foran meg sitter et skummelt beist av verste sort; et flatpannet individ med hale minst like lang som min. Men i motsetning til min stolte svans, innehar denne imbesile skapning et eksemplar flat som en pannekake, dog like bred som en stekt på middel stor stekepanne og høy temperatur; svart er den! I hans ufordragelige pæreformede åsyn er to enorme huggtenner de mest fremtredende, i tillegg disse stikkende, men tilsynelatende nærsynte øyne samt værhår på størrelse med sjøløvens. I det store og det hele, udyret ser ut til å være …

Kremting høres.

  - Velkommen Teddy Lancelot, og takk for at De ville stille i dette uformelle avhøret på så kort varsel …

  Makan til tulling! Høyt sier jeg bare:
  «Som om jeg hadde noe valg!!? Her kommer dere og nærmest bortfører meg, moi; en adelig hund i min nest beste alder?»

  - Kjære Herr Lancelot. Vennligst la meg fortsette og fullføre. Mitt navn er Bjarne Bever, foruten å være fungerende politimester i Distrikt Beste Vest, Dyr og Hest som Flest (for enkelthets skyld kalt DBVDHF, men på munnhell døpt Svada), er jeg også formann i GLF (Gnagernes Landsforbund), beskytter av USG (Unge Skremte Gnagere), leder av OBNH (Oppbygging av Beveres Nedrevne Hytter, også kalt Obnoxius) og sjef for DFAD (Demninger for alle dyr) …

  Jeg sovner nesten. Gidder jeg dette? Men, diplomatisk som jeg er:
  «Hør her! Skal vi bli ferdig til middag, så bør du sette opp dampen og elevere gebisset. Har jeg forresten noen gang ‘briefet’ med alle mine meritter, styreverv og utmerkelser? Kom til saken!»

(Bevis på min adling)

  - Herr Lancelot, De har så rett. Foranledningen til at vi møtes her i dag, er at på samme sted, la meg se … (blafring i noe som fortoner seg som en tyrkisk dorull, men som med en god porsjon velvillighet kan faktisk være en notisblokk av bark), jo, den 9. mai inneværende måned, så har De jaget, forfulgt og forsøkt skadet et forsvarsløst barn ved navn Einar Ekorn. Erkjenner De omstendighetene?

  Makan! For noe pølsevev! Skal Mister Tenna på Tørk få dra frem en slik bagatell? Med stor selvdisiplin behersker jeg meg:
  «Dette er trakassering! Selvfølgelig forfulgte jeg utysket. Plageånden løp oppå gjerdet i nordgående retning, rett foran mitt edle åsyn. På min tomt! Bare flaks han i det hele tatt slapp unna. Hadde jeg ikke akkurat i sekundene før tatt en høneblund inne hos «Den gale», så …»

  - Herr Lancelot, så ville De?

Jeg orker ikke mer av dette uvesenet som tydeligvis ikke har besøkt tannlegen på en mannsalder.
  «Så hadde jeg selvfølgelig fortært ham til lunsj! Ingen som hadde gitt meg mer enn noen enkle snacks den formiddagen! Tassen skal prise seg lykkelig han slapp unna!»

  - Jaha? Vil De faktisk vedgå drapsforsøk i tillegg til de andre anklagene?

  Hva er dette for noe tull? Forsøker tanngarden å lure meg? Men, det er kanskje på tide å ro inn årene?:
  «Tant og fjas! Det var selvfølgelig bringebærbuskene jeg sprang gjennom på vei mot udyret jeg hadde i tankene for lunsj. Jeg har blitt veganer! Sunn som en ungfole er jeg, se bare på min lanse!»

  Voldsom kremting.

  - Herr Lancelot, la meg informere at blotting ikke vil tilføre Dem nevneverdig forståelse, ei heller formildende omstendigheter i retten. Og apropos samme, De innkalles herved, la meg se (blafring i barkebok), til å stille i retten for endelig dom på en dato som vil bli nærmere annonsert; i Oslo Vest og Best Ting, Tang- og Lagtullerett (avdeling ekorn først, hunder sist), etasje U (for under) 1.2. De anbefales å stille forberedt, men uten advo-kado-hunde-katt! Og fremfor alt, inntil da vil De bli holdt i husarrest!

  Aha, hus! Intet problem, men:
  «Jeg antar at jeg kan oppsøke Den gale for snacks?»

  Barte-gnager-uvesenet stirrer på meg. Jeg stirrer tilbake. Endelig:

  - Innvilget!
- T e e e e d d y y ! ! T e e e e d d y y ! !

I det fjerne, for en gangs skyld; et befriende rop.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste innlegg om Teddy Lancelot, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, mest egne betraktninger, men hundebilder © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor. Andre bilder, tvilsomme media.

Teddy Lancelot - Damen som brast

Teddy Lancelot - Damen som brast

  Jeg har havnet i himmelen. Alt er lyst og vakkert. Det beste av alt: Ikke ett eneste menneske å skue, bare hunder på alle kanter! Fra glatt- og strihårete dachser på størrelse med sossiser til grand danoiser bare ørlite mindre enn elefanter. Nei, forresten, det beste av alt er at det er bare tisper her! Jeg er omringet av babes! Fra mynder som fryser til tibetanske spanieler som alltid er varme, det er labradorer og golden retrievere, fåre- og gjeterhunder, pudler og schæfere, smilende portugisiske, spanske og italienske vannhunder, cobberdoger som logrer, bulldoger som sikler eller knurrer, terriere og schnausere med bart (konfidensielt vil jeg påstå at det er noe eget med «en dame med bart»), settere og buhunder, dalmatinere og klementiner (nei, ikke det siste), sankt bernhard- og gårdshunder, mastiffer som later som de er skumle, basseter med større ører enn meg, og selvfølgelig en haug gneldrebikkjer samt en og annen mops.

(C'est moi, Teddy Lancelot)

  Etter en stund kommer jeg i prat med en vakker kongepuddel ved navn Cheri. Hun er imøtekommende, nesten pågående. Heldigvis er ikke min gamle kjæreste Lexi i nærheten. Min nye venninne er mer dronning enn konge. For å være sikker på at det ikke er ugler eller ekorn i mosen, bestemmer jeg meg for å sniffe henne i stumpen. Først sjekker jeg min lanse, tar dernest et magadrag og inhalerer. Men, hva er nå dette? Det lukter jo ikke så mye som en muselort av stumpen hennes!!

(Mon Cheri)

  - T e e e e d d y y ! ! T e e e e d d y y ! !

  Langt borte fra hører jeg et rop. Det er selvfølgelig «Den gale». Nå igjen!?

  - Du må våkne Teddy! Jeg tror du har hatt nok et mareritt. Du pep og klynket som en uslaktet svinekotelett!

  «Din pestbefengte torsketunge! Møllspiste landstryker! Har du ingen respekt for de adelige? Her nyter jeg min fantastiske drøm om et kommende harem, og så våger du å avbryte?»

  - Ja, jo, du så ganske fornøyd ut en stund, men så startet du å …

  «Begynn for deg selv med å holde schnavla på deg! Din halvsodomerte barkebille! Hva er det forresten du bedriver hele dagen? Hver gang jeg kommer ned til deg for litt snacks og en høneblund, så forstyrrer du!»

  - Vel, jeg skulle jo bare passe på deg en liten stund …

  «Gamle froskelår! Du klarer jo ikke passe på deg selv en gang. Det er JEG som passer på deg, har du ennå ikke forstått det?»

  - Men …

  «Ikke noe men! Du har hukommelse som en dement strandloppe! Hvor mange ganger må jeg fortelle deg at du ikke skal avbryte når kongefamilien taler? Hvem tror du går tur med deg nesten hver eneste morgen? Hvem følger deg i butikken så du ikke går deg vill eller kjøper feil snadder? Hvem sørger for at du får brukt kreftene til å massere meg? Har du noen gang tenkt på det, ditt utakknemlige fugleskremsel?»

  Den satt! Før den gale får sagt noe mer i sakens anledning, beslutter jeg meg for en tidlig sorti. Sannsynligheten er nok større for at jeg får mer snacks oppe hos matmor og matfar akkurat nå. Er det ikke på tide med et griseøre mon tro?

For forrige innlegg, klikk her. For forrige innlegg om Teddy, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Egentlig ingen, mest egne betraktninger, men hundebilder (bortsett fra det av Cheri) © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.