22.07.2019

Gamle boktitler


Gamle boktitler

Jeg fant flere bøker (og tidsskrifter) fra 1928, utover «Gamle visdomsord». Ikke alle var like relevante å sitere fra. Selv om det naturlig nok var masse bøker utgitt om Ibsen dette år, i anledning 100-årsdagen for dramatikerens fødsel. De skal jeg ikke ta med i den følgende oversikt. Hensikten er å gjengi en del titler som kan kanskje få noen til å trekke på smilebåndet, men også stusse eller måpe i vantro over. Og det er nok noe i visdomsordet «De dårligste bøkene har de lengste navnene». Her er et lite utdrag blant de 863 bøkene jeg snublet over for året 1928 (forfatter i parentes) i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv:

1.     «Tomater - 82 måter å anvende og tilberede dem på.» (Ellen Nordenstreng)

2.     «Om undergrundsbanen og aarsaken til sprække-dannelsen i husene i Kristiania by» (Knut Olai Bjørlykke)

3.     «Sprængstoffe - deres bruk og behandling» (Norsk Sprængstofindustri)

4.     «Veiledning til bruk av attester over prøvning av motorer ved Norges Tekniske Høiskole» (utgitt av fiskeridirektøren!!)

5.     «Beiträge zur kenntnis der Anthomyidenfauna des Nördlichen Norwegens» (Oscar Ringdahl)

6.     «Rabies politica eller politisk galskap (Olav Gullvaag)

7.     «Per og de andre» (Dagmar Brock-Utnes)

8.     «Katalog over utstilling av gammelrussisk malerkunst» (Kunstindustrimuseet)

9.     «Mumier og sfinks - reiseindtryk fra Egyptens stenalder» (Harry Fett)

10.  «Vespergudstjenester for Kirkeaarets forskjellige tider og anledninger» (Pastor A. Fasmer Dahl)

11.  «Innstilling til lov om edruelighetsnevnder og behandling av drikkfeldige fra den av Socialdepartementet i 1926 opnevnte edruelighetskomité» (Sosialdepartementet)

12.  «Bebodde verdener i nytt lys» (Sigurd Einbu)

13.  «Jungmanden i Jotunheimen : sjømandsvals» (Ernst Rolf)

14.  «Forløpere : protestantisk misjon i Hunan før bokseroprøret» (Ole B. Meyer)

15.  «Sild er godt - 193 opskrifter» (Ester Mejdell)

16.  «Uber die Enwirkung der Magnetischen Perturbationen auf die geographische Verbreiting des Nordlichts» (A. Røstad)

17.  «Gifte sig eller ikke?» (Moi Même)

18.  «Den store rases undergang» (Madison Grant)

19.  «Den Frilyndte ungdomen» (Jens Dagestad)

20.  «Ältere meteorologische Beobachtungen in Bergen : Luftdruck und Tempertur seit 100 Jahren» (B.J. Birkeland)

21.  «Det ett-årige eftermiddagskursus for kvinner gjennom 50 år : 1879-1928» (Oslo Handelsgymnasium)

22.  «Tømmerkojer og deres indredning og renhold efter norsk ret» (H.A. Pirkerud)

23.  «Om prekanrøse åreforandringer : De lokale vaskulære tjærereaksjoner og deres mulige rolle for fremkomst av epitelhyperplasi og kreft hos hvite mus» (Leiv Kreyberg)

24.  «Lærebok om eksplosjonsmotorer for motorreparatører og andre motorpraktikere : utarbeidet på grunnlag av tidligere foredrag holdt ved instituttets motorkurser» (Nils Lefring)

25.  «Paa nerveklinikken» (Sophie Kloerss)

26.  «Pelsdyrboken : håndbok i opdrett av pelsdyr» (Sigvald Salvesen)

27.  «Videnskapelig dyrplageri -viviseksjon : foredrag om dyrebeskyttelse og sund livsførsel» (Sigurd Halbo)

28.  «Two-dimensional fluid motion : bounded by straight and curved fixed walls and free surfaces» (Edgar B. Schieldrop)

29.  «Mellem lidelsens bueganger : et ord til lidende medkristne» (Karl Vold)

30.  «Det grønne tre : barnekomedie i en akt av onkel Hans» (Kristian Elster)

31.  «Surhetskart over Norges landbrukshøiskoles eiendom og undersøkelser over avlingens størrelse på jord av forskjellige surhetsgrad» (Aasulv Løddesøl)

32.  «Møll : klædemøll og pelsmøll : deres levevis og bekjempning» (Fridthjof Økland)

33.  «Negeren : fortelling fra Sydstatene» (Walter T. White)

34.  «Sankt Peters himmelnøkler» (Marta Steinsvik)

35.  «Rusdrikkloven, eller Lov om innførsel og omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl av 5/4 1927, samt Beverterloven (nr 5) av 2/4 1917» (Reidar Sveen, Sverre Riisnæs)

36.  «Adas lyse idé : fortelling for unge piker» (Ruth Nissen-Drejer)

37.  «På skyggesiden : skildringer av en blind manns liv og erfaringer» (Hilmar Lund)

38.  «Ådalsmordets forhistorie eller Ingrids skjebnesvangre Osloreise» (ukjent, ellers bemerkes at morderen av det - for meg- ukjente offer, var Ingrids far; Ole Olsen Grøterud)

39.  «Jo galere, jo bedre : foredrag over emnet omkring det norske galskapsvesen og erindringer fra en elleve-aarig indesperring paa galehuser» (Haaken Bergh)





40.  «Den norske omstreifermisjon (Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet) : 1924-1927 : treårsberetning» (Ingvald B. Carlsen)

41.  «Vi som sylter : et praktisk indlæg med mange opskrifter i en stor og meget alvorlig husmorsak» (Villa Thrap Wahl)

42.  «Påsans uvaner : tilegnet alle barn som vil lære å bli snille» (Kai Nyquist)

43.  «Epler : 144 måter å tilberede dem på» (John Bundy, Hedvig Irgens, Ragna Knudsen)

44.  «The rearing of lobster larvae at Flødevigen» (Alf Dannevig)

45.  «Negeren paa Narcissus : en fortælling fra sjøen» (Joseph Conrad, Sigurd Hoel)

46.  «Kampen mot voldgifts- og tukthuslovene : bygningsarbeiderstreiken 1928» (E. Volan)

47.  «Under duskens billedbok 1928» (Ole Peder Arvesen, Finn Havrevold)

Det var det hele…

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

17.07.2019

Gamle visdomsord


Gamle Visdomsord

Jeg kom over en bok fra 1928 som inneholdt nettopp overskriften. Og dersom de kloke ordene var gamle da, må de vel minst stamme fra midten av 1800-tallet? I dag hadde nok en god porsjon av dem vært forbudte, sensurerte eller sett på som diskriminerende. Det være seg på tross av, eller på grunn av det, så fant jeg den boken litt artig. Så her følger et skjønnsomt (?) utvalg (dialekter endret av meg til noe nærmere bokmål):

1. Lykken er som kvinnfolk, den liker galninger best.

2. Det er lett å løpe når lykken følger.

3. Det er vett i alt som lever.

4. Den som lite vet, lite glemmer.

5. Den som kjenner sin latskap er på vei til visdom.

6. Den som ikke spør, blir ikke visere enn han var før.

7. Å lese og ikke forstå, å fri og ikke få, å seile foruten vind er tre unyttige ting.

8. Den som ingen vei har gått, har ingen bakke møtt.

9. De dårligste bøkene har de lengste navnene.

10. Det er råd for alt, når en bare visste hva det var.

11. Råd er som uråd når det ikke blir fulgt i tide.

12. Etterpå vet alle mann råd.

13. De beste tankene kommer sist.

14. Den som ikke lar seg råde, kan ingen hjelpe.

15. Det som ikke duger er det alltid nok av.

16. Den som gjør alt han vil, gjør mangt han ikke skulle.

17. Den er selv ond som tror alle er onde.

18. Gammel vane har lange røtter.

19. Der elven er bred, er strømmen liten.

20. Gull er gull om det så ligger i søppelhaugen.

21. Det er mangt et godt hode under en gammel hatt.

22. Ha de gamle til råd og de unge til hjelp.

23. Det er ikke lett å lære en gammel merr å knegge.

24. Gammel hund er ikke lett å narre.

25. Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gammel.

26. Det er sent å bite når tennene er borte.

27. Den taler mest om Vår Herre som vet minst om ham.

28. Der foten er tryggest er fallet styggest.

29. Det er ikke verdt å gjøre fanden svartere enn han er.

30. Det er bedre å tvile før en tror, enn tvile siden.

31. Høye herrer får sjelden høre sannheten.

32. Den som har mange verv steller ikke alle like godt.

33. Alle vil store være, ingen vil sekken bære.

34. Store folk og små barn er like, de tåler så lite vondt.

35. Det er ofte helg i herregården.

36. De store gjør som de vil, de små som de kan.

37. Den som er liten, kan gjøre mye mens den store snur seg.

38. Det er godt for småfuglen at katten ikke har vinger.

39. Det som ligger på gulvet, faller ikke ned.

40. Med godt samhold kan de svakeste vinne.

41. Ett barn er som ingen, to som ti.

42. Kyllingen kan ikke være klokere enn høna.

43. Småbarn og gale folk sier sannheten.

44. Unge kvister bøyer seg best.

45. Man skal ikke kline smør på flesk.

46. Den fulle og den fastende synger ikke samme vise.

47. Det faller flere av drikke enn av tørste.

48. Vi tærer på helsen som bjørnen på fettet sitt.

49. Vondt heter godt når verre hender.

50. I nød skal venner prøves.

51. Den halte springer når han må.

52. Fantes ikke mørket, så visste vi ikke om stjerner.

53. Ikke alt som gaper biter.

54. Det er fåfengt å blåse mot vinden.

55. Ikke alt som knaker brister.

56. Man kommer ikke dypere enn til bunnen.

57. Man lover mangt i sin nød, man holder ikke alt til sin død.

58. Den som bærer sorg til sengen, sover ikke godt.

59. Man kan korse fanden fra seg, men ikke vonde mennesker.

60. Den verste bikkja er den som biter og ikke gjør.

61. Det er bedre å være enslig enn i vondt følge.

62. Det finnes alltid folk mellom fant, og fant mellom folk.

63. Man kan erte en snill hund til han biter.

64. Den som vil ha et ben fra hunden, får gi den flesk i stedet.

65. Man skal ikke gjøre seg til hane før man kan gale.

66. Hun var så netthendt at hun kunne ikke være hjemme, og så slepphendt hun kunne ikke være borte.

67. Den høna er ikke god å gjete som vil verpe ute.

68. Å krangle med kvinnfolk og kappspringe med kalvene er det samme.

69. Kvinnfolk er et folk for seg selv.

70. Kjerringråd skal man ikke forakte.

71. Det er mye som er fagert å se, så lenge det er langt ifra.

72. Det er verst før man blir gift, så blir det verre.

73. Det er bedre ugift enn ille gift, er det ingen som klapper, er det ingen som klorer.

74. Ekteskapet er som åleteinen, de som er ute vil inn, og de som er inne vil ut igjen.

75. Det er mye vondt i verden; en vond kjerring er det verste.

76. Vonde tanker skal møtes på dørstokken.

77. Det er bedre å fryse enn å bre vondt over seg.

78. Det er lett å skryte når man er langt hjemmefra.

79. Hver hane er herre på sin søppelhaug.

80. Den bor ille som bor alle steder.

81. Det er syk fugl som ikke finner eget rede.

82. Et fattig hjem er bedre enn intet.

83. Der man ikke slipper inn, blir man ikke kastet ut.

84. Det er sjelden en skyld i at to krangles.

85. Den gryte som koker for seks, koker også for syv.

86. Det er bedre å stå innenfor døren å gi, enn utenfor å be.

87. Kjelen ler av gryta, og er svart selv.

88. Man kan ikke gi bedre enn man har.

89. Den gjør mye godt som ikke vondt gjør.

90. Det er lett å svømme, når andre holder hodet oppe.

91. De eneste skjelettene han hadde i skapet, satt i hodet (eget).

92. Gammel hest finner veien best.

93. Det er ingen så rik han ei stundom trenger hjelp.

94. Han er fattigst som aldri er fornøyd.

95. Jo mindre man får, jo lettere man går.

96. Gamle venner og gamle veier er gode å finne.

97. Han er fattigst som aldri er fornøyd.

98. Kråka tro hun flyr fort når hun flyr for seg selv.

99. Det skal mye til nok og enda mer til for mye.

100. Den som lite har, mye mister.

101. Har jeg ingen som mater meg, har jeg ingen som hater meg.

102. De største eplene er ikke alltid de beste.

103. Det en ikke kan få, slipper en å bære på.

104. Fuglen er ikke så fager i hånden som på grenen.

105. Det er bedre å være halt enn fotløs.

106. Det er bedre å ha en ting, enn å ønske to.

107. Ille kledd er alltid bedre enn naken.

108. Nok er bedre enn for mye.

109. Det er flere som spør etter rikdom enn etter visdom.

110. Den som har gjeld, er aldri sorgløs.

111. Pengeløs mann går trygt mellom tyver.

112. Det er ikke lett å stjele fra en tyv.

113. Lett kjøp er en lommetyv.

114. Penger er gode varer, de går både vinter og sommer.

115. Rett regnskap gjør godt vennskap.

116. Slarv og løgn henger godt sammen.

117. Man ser raskere en flekk på andre enn seg selv.

118. Den ene løgnen drar den andre etter seg.

119. Løgneren tror man bare en gang.

120. Den dør ikke fattig som har et rikt ettermæle.

121. Hardt hjerte gir skarp tunge.

122. Et godt ord gjør mer enn ti vonde.

123. Vonde ord gjør vondt folk verre.

124. Det er ikke så nøye når det bare er akkurat.

125. Det er leit å ha sterke armer og ikke noe å gjøre.

126. Det alle skal gjøre, blir helst ugjort.

127. Det er bedre å eie enn alltid å leie.

128. Det som er gjort i dag, er ikke ugjort i morgen.

129. Det en glemmer hjemme, husker en på veien.

130. Det som ikke holder når det gjelder, er nytteløst.

131. Skraplasset blir alltid størst.

132. Han skal grave dypt som vil bygge høyt.

133. Det faller alltid noe av flyttelasset.

134. Tømt hus trenger ingen lås.

135. Det skal lite til å brenne seg på og mye til å varme seg på.

136. Det er bedre å være herre i et lite hus en trell i et stort.

137. Man savner en vond herre, når man får en verre.

138. Skogen er åkerens mor.

139. Grønne enger gleder både folk og fé.

140. Skogen vokser mens folket sover.

141. Skogen har mange øyne.

142. Gammel gamp kan også knegge.

143. Kua ser godt hvor det beste gresset gror.

144. Er sauen borte, får ulven skylden.

145. Alle vil ete flesket, men ingen vil ale grisen.

146. Liker man flesket, skal man ikke hate grisen.

147. Alle svin er svarte i mørket.

148. Sjøen er et godt stabbur.

149. En fisker og en frier må ha stor tålmodighet.

150. Fikk fiskeren alt han ønsket, ble båten for full.

151. En liten fisk i båten er bedre enn en stor i fjorden.

152. Man skal ikke kaste den lille fisken før man får den store.

153. Fjellmann er sjelden sjømann.

154. Små båter smetter frem der store står fast.

155. Man sitter tryggere på berget enn i båten.

156. Nærest land er verst å seile.

157. Den seiler ikke ille som kommer i god havn.

158. Det er bedre med trøtte armer enn tomme tarmer.

159. Søvnen er en stor tyv, han stjeler halve tiden.

160. Man kan vel være spak, om man ikke er lat.

161. Jo mer man haster, jo mer man heftes.

162. Hastverk er bra når huset brenner.

163. Man kommer ikke på fjellet med en flat vei.

164. Når lusen bærer krutthorn blir det krig.

165. Gjem ikke pølsen i hundehuset.

166. Det er best å fly som man har vinger til.

167. Den som ikke klatrer opp, detter ikke ned.

168. Det er bedre å være noe redd en altfor uredd.

169. Man lærer ikke å svømme før man er i vannet.

170. Den sten man ikke kan løfte, får man la ligge.

171. Man tenker så mye og tør så lite.

172. Man kan vel tenke om man ikke tør tale.

173. Har man ikke én skilling, får man ikke to.

174. Når brønnen er tom, vet man vannet er verdt.

175. Det er ikke så rart bøtta er lekk når bunnen er løs.

176. Den gjerrige blir ikke mett før i graven.

177. Tankeløst hode sover godt.

178. Den vise forteller det han ser, den dumme det han har hørt.

179. Det kan glippe for de gløgge.

180. Den som gjør narr av andre, er selv største narren.

181. Det som året krever er visst, hva det gir er uvisst.

182. Alle år er like lange, men ikke alle er like nyttige.

183. Når våren kommer, er vinteren glemt.

184. Vinter vil spørre hva sommer har sanket.

185. Etter en mager høst lærer folk å spare.

186. En mørk morgen kan bli en lys dag.

187. Det som ikke kommer i dag, kan komme en annen dag.

188. Den er tidlig oppe som våker hele natten.

189. Det er ikke alle timer man skal telle.

190. En god dag kommer aldri for sent.

191. En slett mandag betyr en god uke.

192. Onsdag står midt i uken og ser etter begge helger.

193. Lørdag er sjelden for lang.

194. Når solen kommer opp, slukner alle stjerner.

195. Solen går sin gang om månen sover eller våker.

196. Det kommer ikke regn ut av alle skyer.

197. «Oppover vant haren, men nedover tapte jeg,» sa mannen.

198. «Nå er det gjort til jul,» sa mannen, han julte opp kjerringa si.

199. «Var det ingen flere enn meg, så var jeg den beste,» sa mannen.

200. «Jeg stjeler ikke, men ser jeg noe jeg liker, så tar jeg det,» sa gutten.

201. «Det finnes opp så mange nye moter nå,» sa kjerringa, hun fikk en bukk med fire horn.

202. «Måtte vinden vende til jeg skal tilbake,» sa kjerringa, hun rodde i motvind.

203. «Ja, er det sant, så er det fælt, og er det ikke sant så er det også fælt,» sa kjerringa.

204. «Rent skal det være,» sa kjerringa, hun sopte søppelet under sengen.



Glemte nesten å nevne, visdomsordet i parentes merket «eget» er nok verken vist eller gammelt, da det er mitt...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Gamle visdomsord - Norske ordsprog i udvalg - ved Reidar Th. Christiansen, Steenske Forlag, Oslo, annet oplag, 1928