Juan Ramón Jiménez

Juan Ramón Jiménez

  Jiménez (1881-1958) var en spansk forfatter og lyriker. Han mottok Nobelprisen i litteratur i 1956. Jeg syntes han får meddelt mye med få ord i mange av de diktene jeg har lest. Her gjengis tre:

(Jiménez)

Mor

Å, om eg kunne bera
deg frå ditt liv på mine armar, inn til kvila,
slik som du bar meg som barn
frå ditt bryst til vogga!

+

Morgon i hagen

Det vesle barnet har sovna!

Imedan kvitrar fuglane,
og greinene voggar,
og den store solen smiler.

I den herlege skuggen!
- eit sekel eller eit augneblink?

Det vesle barnet har sovna
  - uten tanke enno
    om stund eller æve!

Imedan kvitrar fuglane,
og greinene voggar,
og den store solen smiler.

+

Eg er ikkje eg

Eg er ikkje eg.
  Eg er han
som held seg ved mi side usynlig;
som eg stundom får sjå
og som eg stundom gløymer.
Han som vettug teier når eg talar,
han som tilgjev mildt når eg hatar,
han som går der eg ikkje er,
han som held seg oppe når eg døyr.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her, for neste dikter, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Kjærleik! Den einaste rosa», dikt i tolking ved Jan Anker Frøydarlund, Det norske Samlaget, Oslo, 1966.

Arnoldus Reimers

Arnoldus Reimers

  Her følger et par anekdoter om skuespilleren Hieronymus Arnoldus Reimers (1844-1899):

(Reimers)

  Han var også en populær selskapsmann, og foran et selskap som han var buden i, spurte vertinnen Sofie Reimers (1853-1932, norsk skuespillerinne) hva hun mente hennes bror ville foretrekke å få å drikke; kaffe, te eller sjokolade. Sofie Reimers svarte: - Arnoldus drikker helst ingenting ... av kopp.

+

  Skuespillerne ved Christiania Theater var ofte innom sin stamkafé Engebret for å styrke seg med noen drinker. Arnoldus Reimers, som var hyppig gjest, rekvirerte som regel øl og dram, og da fortrinnsvis Løiten. Da han en dag som Hjalmar Ekdal i Vildanden i 2. akt skulle fremsi sin replikk «ikke øl i en sådan stund. Giv mig fløiten», fikk publikum til ustyrlig morskap høre ham patetisk replisere: «Ikke øl i en sådan stund. Giv mig Løiten.»

  «Vildanden» som ble utgitt 11.11.1984 hadde urpremiere i Bergen 09.01.1885, og ble første gang oppført på Christiania Theater 11.01.1885 (første av 36 forestillinger), og Arnoldus Reimers hadde ganske riktig rollen som «Hjalmar Ekdal».

+

  Til slutt kan jeg (i en helt annen kontekst) ikke dy meg for å gjengi fra en overskrift jeg så i Aftenposten her forleden. Den stod under kategorien avisen benevner «livsstil»:

  «57-åringen har festet jevnlig i nesten 40 år og har fremdeles sixpack». Den var jeg ørlite imponert over, men bare litt. Skuffelsen ble stor da jeg dagen etter så Aftenposten hadde endret overskriften til «57-åringen har fastet jevnlig» osv. Ikke for å skryte altfor mye, men vil bare opplyse mine (tre?) lesere om at jeg er eldre enn vedkommende, har festet lengre, og har som regel minst to sixpacks i kjøleskapet! Ja, gi meg gjerne også Løiten!

For forrige innlegg klikk her, for forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innlegg, klikk her. For neste innen samme sjanger, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959, Aftenposten (15.02.2022)

Pär Lagerkvist

Pär Lagerkvist

  Lagerkvist (1891-1974) var en svensk forfatter, poet, dramatiker og vinner av Nobelprisen i litteratur for 1951. Her følger to av hans dikt (etter min lille mening ikke helt uten et snev av melankoli og tristesse):

(Lagerkvist)

Det er vackrast när det skymmer

Det er vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlat i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.

Allt er ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.

Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra -
ensam, utan spår.

För mig på stigar

För mig på stigar, hårda och svala,
hem till mitt hjärta, hem till ro.
Heliga röster i natten tala,
vita örter på marken gro.

Ljuvliga, ljuva i mörkret tändas
ljusen jag släckte när jag gick bort;
och mina ögon mot djupen vändas,
hem till mitt hjärta är vägen kort.

Hör jag ej dånet av grova floder
i ett förlorat och öde land?
- Djupt in i natten sitter min moder,
krokig och krum, med mitt blod i sin hand.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Pär Lagerkvist: «Dikt i utvalg - ved Erling Nielsen», J. W. Cappelens Forlag, Oslo, 1958.

Mohn og Mohr

Professorene Mohn & Mohr

  Her følger en liten anekdote om Henrik Mohn (1835-1916, regnes som grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge):

(Henrik Mohn)

  Vår for lengst avdøde værprofet, professor Henrik Mohn, var en sommer ute og reiste med karjol. På kuskesetet satt en liten skyssgutt. Så kom de forbi en gård, hvor det stod ei ku og gned bakparten mot fjøshjørnet.
  - Hvorfor gjør kua det? spurte professoren.
  - Jo, svarte gutten, - det er fordi det kommer regn.
  - Nå nei, sa Mohn. - I dag får vi nok ikke noe regn.
  Som de kjørte videre, tyknet det til. Det begynte å smådryppe, og så kom det et høljende regnvær.
  Gutten til å fnise og le.
  - Hva er det du har så moro av, da gutt? spurte professor Mohn nysgjerrig.
  - Jo, kom det fra kuskesetet, - jeg ler av det at kua har mer vett i rompa enn du har i hue!

+ +

Otto Lous Mohr

  Professor Mohr (1886-1967, norsk lege og universitetsrektor) var i utlandet da han fikk underretning om at hans kone hadde nedkommet med en datter. Professoren iltelegraferte:
  - Gratulerer. Kall henne ikke Liv!

(Otto L. Mohr)

Det bør kanskje nevnes at jenta ble hetende Tove (akkurat som professorens hustru).

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.