Det var en gang for passe lenge siden, østenfor sol og litt vest for de dype skoger som omkranset Rottedam (som ikke må forveksles med menneskenes Rotterdam). Der, i utløpet av et elveos nedkom rotten Athene med ni rottebarn. Athene og hennes mann Hercules var av adelig blod, deres slektstavle kunne følges direkte ned til to kvarter før det rottens år 0. Hercules hersket over store landområder, hans hær talte opp mot 6000 frende, og dens stridsvillighet var viden kjent. Hercules var beryktet for sitt lunefulle vesen, sine kraftige fortenner og sin hang til å nedlegge ethvert kvinnevesen han kom over. Athene var hans rake motsetning, mild i fremtoning, rottevakker, alltid overbærende, tålmodig og nå en kjærlig mor. Stor var derfor hennes sorg da åtte av de nyfødte avled kort tid etter, men desto mer kjærlighet kunne hun øse over sin eneste gjenlevende sønn, som riktignok allerede hadde vist at han hadde enkelte trekk som ikke kjennetegner Rattus Norvegicus, men Athene brydde seg ikke om dette. Hercules kastet ett blikk på sin sønn, snøftet høylydt og konsentrerte seg i tiden fremover om å bygge opp forsvarsskanser rundt den nærliggende søppelfylling.
To måneder etter fødselen ble det lille rottebarn døpt. Det manglet ikke på pomp og prakt, gjester kom fra fjern og nær, fire hundre gresshopper ble leid inn for å spille Rattaninis strykekonsert i D-moll akkompagnert av 40 kolibrier, og selve dåps-seremonien ble ledet av den mektige Piskop (må absolutt ikke forveksles med menneskenes biskoper) Dionysios den store av Kant. Piskopen kom fra en ærverdig og lang rekke av piskoper med rotterøtter fra Italia. Hans forhenværende slekt var mest kjent for å ha gravd et enormt nett av ganger og katakomber under et tårn, noe som noen få år senere resulterte i at tårnet sank sakte men sikkert ned i bakken - det blir den dag i dag kalt for Det skjeve tårn i Pizza Grandiosa. Piskopen av Kants forfedre fant det deretter fornuftig å skygge banen, og de slo seg etter hvert ned i Rottedam. Piskopslekten har i alle år, siden en fatal ulykke da Piskop Kantus Klorus IV ved et uhell fikk testiklene smadret i en rottefelle, vært kjennetegnet av kastratisk lys stemme samt snurpete munn.
Dåpsseremonien var i full gang. Dionysios hadde akkurat stenket det hellige vann over nurkets hårete panne, og messet fra de hellige skrifter; "Ioannis in Iordane baptizavit Dominum...," da det med ett hørtes først ett, så nok et umiskjennelig "plopp, plopp" fra døpefontenen. Der ble i kirken stillhet samme stund. Døpefontenen var forøvrig en gammel relikvie: et halvt strutse-egg, praktfullt malt i Lapis Lazuli og med grønne smaragder langs kanten. "Men i svarte svingende testikkel, hva var nå det?" tenkte Dionysios, skottet bekymret rundt seg for å se om han faktisk hadde sagt det høyt, og trakk et lettelsens sukk da dette ble avkreftet. I stedet snurpet han om mulig munnen enda mer sammen, og med et ansiktsuttrykk som minnet mer om en urgammel sviske enn en ærverdig piskop avsluttet han messen med pipende stemme foran det uskyldige guttebarn, selv om han følte den fullsatte kirkes stikkende blikk på sitt åsyn: "Qui cum Patre et Fílio simul adoratur et conglorificatur: qui locútes est per prophétas. Et unam, sanctam, cathólicam et apostólicam Ecclesiam. Confiteor unum baptisma in remissiónem peccatórum. Et expécto resurrectiónem mortuórem, et vitam ventúri sæculi. Jeg døper deg for Horaticus Abnormitas Rotary Rattus Ypsilon. Amen."
Dåpen var over. Kirkemenigheten reiste seg, Athene bar forsiktig det nyfødte barn (hvis navn skulle snart forkortes til Harry) ned kirkegangen etterfulgt av sin plirende ektefelle og de mangfoldige gjester. Prosesjonen marsjerte fra kirken (et gammelt nedlagt kloakkrør hvis akustikk var kjent langt utover landegrensen) i retning festlokalene. Hercules hadde kun ett i tankene; snarest få etablert hva som var årsaken til de mistenksomme lyder han umiskjennelig hadde hørt fra døpefontenen. Han hadde sine mistanker, og hvorfor dette mellomnavnet Abnormitas, det var da ikke avtalt? Hva var det piskop Dionysios hadde oppdaget? Han hastet avgårde...
For neste innlegg, trykk her.
(En reproduksjon av originalen fra 2011)
Martin Otnes
#Eventyr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar