Vaskeslaskehallen - Syvende og siste akt

SISTE AKT

Fergeturen er over, pussig nok maktet syv av åtte å komme seg mer eller mindre helskinnet hjem. Men ikke Egil Likør. Han presterte kunststykket å treffe sin eks ombord, de ble igjen i København for å gifte seg. Tilbake på «Per Vaterland» er det snart tid for det Petrus Paragraf kaller «debrifing». Martin sitter som alltid med nesen begravd i ett eller annet. Inngangsdøren er forsynt med et nytt skilt: «Bleier forbudt etter klokken 1400!» Men ellers er alt nesten som vanlig. Bortsett fra at Martin har surret et svært frottéhåndkle rundt hodet, han fremstår som en forvillet sikh. Ikke lenge etter høres fra Solfryd et skrik.

Solfryd (forferdet mot Martin): Men i alle dager! Hva har skjedd med deg?

(Martin som sikh)

Martin (nesten ydmykt): Vel, jeg kom i samtale med en dame på fergen. Mer husker jeg ikke. Men i ettertid opplyste Svein at hun har vært kretsmester i sleggekast. Hun slo i alle fall hardere enn hester sparker. Lyspunktet er at den tannen jeg hadde vondt i forsvant. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! (Solfryd stirrer strengt på ham)

Kort etter arriverer de fleste av fergegjestene for reparering, kalibrering og debrifing. Noen i bedre form enn andre. Et par andre stamgjester får også plass rundt bordet. Siden mannskoret aldri returnerte, og da ingen rullgardin er å skue - så synger de selv som skjærer og kråker, en og og annen faktisk som en kastrert gammel due. Melodiene er totalt ukjente:

Martin Mopp (galer som en døgnvill hane):

Oh Maria, jeg vil hjem til deg
og spise meloner og noen nøtter,
for jeg har så lange føtter
og mor min er et krøtter -
Tra-la-la-lala-la - tjo hei!

Charlie Slusk (trist):

Roger ga meg motvillig audiens,
jeg drømte så søtt om Mercedes Benz!
Men det budskap brakte meg nær døden,
nå har jeg nesten mistet hele gløden:
Ingen vaskehall! Det er for galt.
Slikt kaller jeg sluskeri, mildest talt.

Roger Rockefort (baryton):

Min kloke viv hun en gang sa:
Hvor løftende dog, å sette seg et mål,
og drive det gjennom som flint og stål!
Når utgangspunktet er som galest -
blir titt resultatet som originalest!
Jeg tar en øl - og flytter så herifra!

Svein Giraff (ettertenksomt):

Jeg danset med vakreste frille,
tok en pjolter og en liten pille!
Spratt rundt som den langbente fole,
på dansegulvet dundret «Ole i'Dole»!
Hoppet opp på den nærmeste barkrakk,
plutselig - jaggu var det noe som knakk!
Lille sukk - om man hamrer eller hamres,
uansett så skal det jamres!

(Svein Giraff)

Roald Amundsen (melankolsk, med ørneøyne fra mers):

Meg tyktes å ha sett slike syner,
der jeg svevde under skyenes dyner!
Men det var ei madammenes bryster,
kun mine forkvaklede lyster.
Hardt å straffes for kjødelig lyst,
uskyldig jeg speidet mot den norske kyst!
Jeg satt som fengslet, snørt i valgets bånd;
Til venstre kjøtt, til høyre Ånd;
Hva var vel visest å velge først?
Jeg ga opp, var fryktelig tørst!
Nei - fri og bevare meg vel;
en får tenke litt mer på seg selv!

(Roald Amundsen)

Björn im Sommer (fornøyd):

Jeg trives så godt blant venner,
da viser jeg frem mine tenner!
En sjelden gang nytes en whisky,
da skinner jeg som en nypolert husky!
Sant nok - tåler ei gluten,
og visst nok hater jeg skattefuten!
Men med gebisset nypolert og vasket,
jeg er gull verdt - like forbasket!

Fetter S.V. Anton (andektig med follede hender):

Kjærligheten er et pæretre;
Om våren pæreblomster hvite som sne;
Litt utpå året blomstene seg arter
til flere og flere store grønne karter;
av faderstammens safter de seg nærer, -
Med Guds hjelp blir alle sammen pærer.
Jeg drakk noen glass vin - det er sant,
både drue, epleslang og pære jeg fant!

(Fetter Anton)

Petrus (i vanlig godt humør):

Tenke det, ville det - mens man sover?
Nei, takke seg til Norges gamle lover!
Det er mulig at dansk øl slukker bedre,
Holberg og dansker må man jo hedre!
Husk de vise ord; drikk ølen før den dovner,
kyss piken før hun sovner!
Men nå er turen lagt «ad acta»,
ja - hvem kan bestride disse fakta?

I bakgrunnen sitter to turtelduer, de hvisker og tisker. Om solskinn, vin og andre lekkerbiskener. Men hvem de er, vet ingen, se det er jo nettopp tingen! Og heller intet at gjøre med, så farvel mine venner, gå nå i fred! For snipp, snapp snute, hermed er vaskehallen ute!

For første innlegg, trykk her. For forrige innlegg, trykk her.

Kilder, inspirasjon: Henrik Ibsens skrifter (amputert fjernversjon), egenprodusert tant og fjas, Olaf Skavlan: «Gildet paa Mærrahaug : romantisk Drama i 2 Akter», Kristiania, 1876 (2. opplag), Fireskillingskomiteens Forlag, Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974), The concise Oxford Dictionary of Quotations (Oxford University Press, Oxford, Second edition, 1981), Ibsen-kalenderen (trykk her).

Vaskeslaskehallen - Sjette akt

SJETTE AKT

Det er dagen derpå. For Martin Mopp bokstavelig talt. Han sitter som en saltstøtte i sofaen og ruger på en halvliter med øl og sugerør i. Et halvt snes seidler senere, begynner stamgjestene å ankomme. Pussig nok er Solfryd den første.

Solfryd (strengt mot Martin):

Du lever i drukkenskapens romantikk;
nå må du slutte med fjas og alskens drikk!
Tar seg ikke ut med flass på kraven,
mens pjoltersølet rumler i maven!

Martin (mumlende for seg selv):

Ja, hva skal man nå ta seg til her i livet;
når man føler seg som en padde i sivet?
Kan ikke sitte og snappe etter fluer,
la meg heller få kurre som ville duer!
Hun har rett, ser ut som en tilårskommen stut -
må søke råd hos en som spår i kaffegrut!

I det følgende blir lokalet invadert av Björn im Winter, Roger Rockefort, Petrus Paragraf, og Svein Giraff, samt en gjeng lystige middelaldrende menn som kommer innom for en søndagspils etter kirketid. Et par timer senere går døren opp og inn kommer Olje-Ove, utrolig nok også Egil Likør!

Olje-Ove smiler beskjedent og bredt, og siden han ikke har truffet Egil før, blir de introdusert til hverandre, og snart er humøret på topp rundt bordet. Men Egil virker litt trist.

Martin (undrende mot Egil): Hva er det som har skjedd, bor du i leilighet nå?

Egil (nedstemt): Ja, vi ble skilt igjen.

(Egil Likør)

Martin (oppmuntrende): Det går seg nok til skal du se. Det er vel minst syvende gang dere har blitt gift og skilt. Eiendomsmeglere må elske dere! Og på danskebåten kan alt skje vet du!

Roger (lurt trøstende mot Egil): Huff ja. Men det er like greit å gå på trynet som å lene seg for langt bakover. På den annen side, det er tross alt bedre å gifte seg enn å brenne i helvete!

Svein Giraff (tørt): Men ikke mye!

Petrus (nøkternt): Ekteskap er jus, kjærlighet er instinkt.

Björn (fornøyd): Ekteskapet er følelsenes søppelbøtte!

(Björn på jobb)

Solfryd (nølende mot Björn): Det der ligner da ikke deg?

Björn (selv undrende): Nei, har det ikke fra eget nebb, men var det ikke Sidney Webb?

Olje-Ove har i mellomtiden bestilt et par flasker champagne av sorten Grand cru som han deler med alle som vil ha. Etter noen glass vender han seg mot Solfryd.

Olje-Ove (begeistret): Åh, du skjønne mø!

Martin (myser mot bardisken): Hellige ku! I baren er det kø!

Olje-Ove (lett drømmende og poetisk):

No' har me' det kjekt;
hilsen en gammel jeger og knekt!
Ja, fra nå av vil jeg vil bare ha flesk,
er lei av all den havregrøten besk.
Enhver mann har sine svin på skogen.
Kjære Roger, husker du da vi satt på krogen,
slik talte du: Dra du kniven din,
gå ut i lunden og fell det svin.
Og grisen den stod ute i kongens gård,
Oi, for en merkelig galskapens dans -
En tok i dens øre, en i dens hår,
og Martin dro i den krøllete svans.
Men neppe har sverdets spiss den synt,
før uhyret kom med et lite grynt,
og neppe jeg løftet hele min arm,
før der i grisen ble stor alarm.
Jeg stikke ville - men så lød fra Solfryd et ik! -
og grisen satte i et morderisk skrik.
Den flekket tenner, stinket og dret,
sparket og slo, og tror du ikke - den bet!
Men snart var det hele forbi,
for hvem kan stå imot slikt et svineri?
Nå står den gamle råne i bondens åker,
og slafser poteter, krafser og bråker!

(Olje-Ove på storviltjakt)

Alle som minnes, nikker gjenkjennende. Martin rister derimot på hodet, han husker ikke en fluelort.

Roger (smattende på perlende dråper): Ja, den som ikke elsker kvinner, vin og sang forblir en tosk hele livet lang.

Petrus (mot Egil): Alle komedier ender i ekteskap.

Martin (mumlende): Noen bare i barskap. (signaliserer mot Sylvi som kommer med leskedrikker til ham og andre besøkende)

Egil (stille): Atter andre i farskap.

Solfryd (for seg selv): Jo flere menn jeg treffer, jo bedre liker jeg hunder.

Petrus (myndig og informativ): Ok gutta, husk på at fergen har avgang klokken 1630 i morgen! Roald Amundsen kommer senere i kveld, han skal overnatte hos meg, så vi drar direkte herfra. Men for de som har anledning, kan vi møtes her litt i forkant, for en liten prat om tenkt program, ekskursjoner med mer. For dere andre: Møt i god tid!

Martin (undrende): Jøss, skal Roald overnatte hos deg i år også? Har du husket å polstre møbler og lamper?

Petrus (mot Martin, litt irritert): Ganske upassende!

For en gangs skyld blir ikke Martin Mopp sistemann som forlater lokalet. Egil Likør (som ikke har noen ferge å gå til) blir sittende igjen sammen med Olje-Ove og en begeistret Solfryd.

I det Martin sjangler ut døren hører han fra sofaen en lavmælt mannsstemme:

(ukjent): Du er som roser i mai!

For første innlegg, trykk her. For neste og siste, trykk her. For forrige innlegg, trykk her.

Kilder, inspirasjon: Henrik Ibsens skrifter (amputert fjernversjon), egenprodusert tant og fjas, Olaf Skavlan: «Gildet paa Mærrahaug : romantisk Drama i 2 Akter», Kristiania, 1876 (2. opplag), Fireskillingskomiteens Forlag, Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974)

Vaskeslaskehallen - Femte akt

FEMTE AKT

Det går et ukjent antall timer, kanskje til og med dager. Hvem vet? Som Charlie pleier å si: Alle dager er like, de har bare forskjellig navn! I det teppet ikke lenger trenger å gå opp, siden det har sluttet å gå ned, sitter Martin Mopp for seg selv, mens hans stolt studerer sitt nye kaffekrus. Det er som vanlig tidlig på formiddag. Med jevne mellomrom suger han opp en slurk øl fra et sugerør.

(Nesten en ekstra tullekopp)

Noen sugerør og flere øl senere arriverer Charlie på sin nye sykkel. Han strener inn, mønstrer Martin og bestiller det vanlige. Sylvi kommer med to halvlitere og et breddfullt drammeglass.

Pussig nok ankommer også Petrus Paragraf, Björn im Sommer, Roger Rockefort og Solfryd rett etterpå. Det viser seg nemlig å være lørdag, da hender det at også de kommer litt tidligere på dagen. Sylvi serverer de nyankomne, pluss en Gammel Opland til Charlie.

Martin (vennlig mot Charlie): Så fin sykkel du har fått. Er det en DBS?

Charlie (flirende tilbake): Nei, vet du forresten hva DBS står for?

Martin: Selvfølgelig! Den beste sykkel!

Petrus (fornøyd mot alle): Nei, Døden bak svingen!

(Petrus, som vanlig blid!)

Charlie (pralende mot alle og litt skulende mot Solfryd): Pøh, det er Dritt bak Stortinget!

Björn (vendt mot Martin): Hvorfor bruker du sugerør?

Martin: Vel, grusomt vondt i en eller annen tann. Men det går over etter noen øl. (tilføyer etter noe nølen): Ganske mange egentlig.

Björn: Vel, du får si fra hvis jeg skal hjelpe. Det finnes ikke én eneste filosof som tålmodig kan holde ut tannpine.

Solfryd (begeistret mot Björn): Åh, du og din Goethe!

Björn (forvirret mot Solfryd): Men var det ikke Shakespeare?

Noen seidler senere, pluss et halvt dusin Gammel Opland, er alle i godt humør. Men noe er alltid på agendaen, denne gang forsøker Roger å anta en streng tone mot Martin.

Roger (latende som dyster): Kan ikke du se og finne deg et arbeide?

Martin (spakt): Hvorfor piper alle om det? Forsøkte jo for et par år siden. Ikke akkurat arbeide, men annonserte i Aftenposten. Kostet en formue.

Roger (plutselig på alerten): Jaså, hva stod det i den da?

Martin (forsøker å virke ettertenksom): Jeg ønsket fremstå ærlig. Så det ble med store bokstaver: OMGJENGELIG FYLLIK SØKER RIK ENKE MED ÅPENT BARSKAP.

Charlie (nøkternt og med sin sedvanlige baryton, dog på randen av et vulkansk latterutbrudd): Ja, da ble det nok stor pågang!

Rundt stambordet sitter alle og ler. Bortsett fra Martin så klart, han skjønner ikke hva som var så morsomt med det. I øyekroken ser han imidlertid at Charlie stapper tre snusdoser opp i nesa, ytterligere en håndfull følger inn i hver munnvik. Så rister han ampert på hodet som et skadeskutt pinnsvin, stamper med føttene, reiser seg og brøler mot Martin og Solfryd: JE VA' OPPE HOS'N RÅGER I GÅR! OG DET E ITTE PÅ VILKÅR RETTFÆRDIG MOT MÆ AT DERE DRIVER SOM SLADREHANKER OM DEN BILVASKINGA MI!! DET E NO' MELLOM MÆ Å HAN RÅGER DET. FORSLUSKEDE SLADREHANKER, DET E DET DÅKK E! NÅ SKAL JE JAGGU SKVETTE MÆ VASKE BILEN MI HER HVER BIDIGE DAG!!!

(En fortørnet Charlie)

Mens et halvt snes ammende og halvnakne mødre skvetter som forskremte ekorn mot utgangsdøren, begynner Solfryd å le mot Martin. Han vender blikket mot kaffekrusets hank, mumlende for seg selv: Hank kan du selv være!

Solfryd (blidt mot Charlie): Men det der er det da ingen som bryr seg om lenger!

I det samme går døren brått og uventet opp. I døren står Frøy Furia og stirrer mot Roger:

Nå må du se og komme med en gang Roger. Jeg kan høre dere helt oppe i leiligheten! Og du har lovet å rengjøre den. Men først får du vær så god å dra i butikken og handle inn nye støvsugerposer! Roger rusler mot døren som en okse etter slakteren. I det han er ute av døren, begynner alle rundt bordet å le. Charlie litt halvhjertet. Sylvi kommer med en haug med forfriskninger

Petrus (litt senere og begeistret): Dere vet vel hvem som kommer i morgen? (og svarer straks på sitt retoriske spørsmål): Olje-Ove!

Alle (unntatt Martin og Solfryd): Åh, da blir det hyggelig her!

Martin (forfjamset): Jøss, hva skylder vi æren?

Solfryd (eksaltert): Å gid, da må jeg hjem og sjekke garderoben!

Petrus (lett irritert mot Martin): Du husker vel det? Vi skal ha vårt årlige møte på danskebåten. Og vi er to av åtte som deltar. I tillegg til Olje-Ove kommer Svein Giraff, Fetter Anton, Egil Likør, Björn im Sommer og Roald Amundsen selvfølgelig!

Martin (nølende): Ja slik var det, nå husker jeg. Mumlende for seg selv: Har jeg bestilt billett mon tro?

Ikke så enormt lenge etter tusler alle til sitt. Og de fleste gjør opp for seg.

For første innlegg, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her.

Kilder, inspirasjon: Henrik Ibsens skrifter (amputert fjernversjon), egenprodusert tant og fjas, Olaf Skavlan: «Gildet paa Mærrahaug : romantisk Drama i 2 Akter», Kristiania, 1876 (2. opplag), Fireskillingskomiteens Forlag, Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974)

Vaskeslaskehallen - Fjerde akt

FJERDE AKT

En uke senere. I det teppet går rykkevis og delvis opp (med assistanse fra kjøkkenpersonale) sitter Martin Mopp hvor han pleier. Det er som alltid tidlig på formiddag. Men for en gangs skyld stirrer han ut over fjorden. Det er vår, skyfri himmel, noen ærfugler snadrer, gjess og stokkender grynter, et svanepar padler febrilsk for å unngå tre cabincruisere som stevner ut. Det er dem Martin studerer. Mer presist akterenden hvor kan han skimte skutenes døpenavn: KRISE, BANKEN og sist, men ikke minst: MOT FRUENS VILJE.

(Også en båt)

Martin vender tilbake til Sudokuen, mumlende for seg selv: Høyst passende! Etter å ha konsumert de sedvanlige halvlitere og en lunken skvett kaffe, kommer den ene stamkunde etter den andre inn døren. Roger Rockefort først:

(sympatisk mot Martin): Du ser litt pjuskete ut. Du har vel ikke vondt i stumpegurken?

Martin (forbauset): Jeg har vondt i hodet! Det må være noe jeg har spist!

Roger (sarkastisk): Det kan vel ikke være noe du har drukket?

Martin (undrende): Jeg drikker da ikke så mye. Men ja, det kan være - jeg kom i skade for å ta en slurk tran i går. Forferdelige saker. Hva mener du forresten med gurkegreiene dine? En sylteagurk i stumpen? Æsj! (skjærer en grimase til forveksling lik den en sjimpanseunge foretar sekundet etter den har luktet nysgjerrig på en finger dratt ut av «anus horribilis»).

(Martin og Roger som VELDIG unge)

I det samme kommer Charlie syklende, imponerende nok tatt i betraktning hans nylige nærkontakt med en rundkjøring. I det han strener inn, kommer Sylvia ham ilende i møte.

Sylvi (litt trist og lavmælt) mot Charlie: Du må betale regningen.

Charlie (tenner som en okse i nærnærkontakt med den famøse klut, og brøler): MEN I SVARTE TYTTEBÆRÅKER! Je ha' jo akkurat kømmi! Du kan da itte kreve betaling på førskudd??

Sylvi (fremdeles lei seg): Nei, men du glemte å gjøre opp for deg i forrige uke. Vi måtte legge ut av egne penger.

Charlie (litt spakere): Nå så, hvorfor sa du ikke det med en gang? Men det sier je dæ, da blir det itte noe tips!

Innerst i lokalet rydder seks småbarnsmødre sammen en haug skrikerunger, barnevogner med spoiler samt tåtesmokker, så strenes det ut på høyhælte sko mens BH-stropper strammes og bluseknapper spretter. Fra taket drypper det noe som ser ut som skummet melk.

Sylvi vender seg blidt mot Martin: Ditt nye krus har kommet. Du skal få det i morgen!

Martin (fornøyd): Åh, så fint! Du er en knupp! Hva står det denne gangen?

Sylvi (beskjedent): Det står bare «Ekstra tullekopp». Det ble så mange tall å holde rede på etter hvert. Det er jo ikke sikkert at det bare blir med denne fjerde.

Martin (blidt): Gjør ingen ting! Men, forresten - hvor har det blitt av mannskoret?

Sylvi (litt lei seg): De har gått ut i streik! Har ikke fått betaling på flere måneder.

Straks etter ankommer Petrus, Solfryd og Björn im Sommer. Sylvi smiler og serverer.

Alle rundt bordet blir etter hvert i merkverdig god stemning, det er fredagspils (unntatt Martin som feirer fredag hver dag), og flere har hver sin lille historie å fortelle:

Solfryd (i mimremodus): Da mine barn var små, kjøpte vi to gullfisker til dem. De het Pluss og Minus. Minus døde først.

Martin (nøkternt): Da ble det én minus. (Solfryd stirrer strengt på ham)

Petrus (muntert): Har dere hørt vitsen om appelsinen og eplet?

Alle rister på hodet, og bare de færreste har hørt den.

Petrus (oppmuntret): Vel, de møttes på legekontoret. «Så mørkt det er,» sier eplet. Appelsinen sukker: «Ja, pæra har gått!»

Mens de fleste ler, mumler Martin for seg selv: Nesten som alle her i lokalet.

Roger (halvseriøst): Jeg har også vært hos legen. Han sa jeg hadde ett år igjen å leve. Da jeg ikke betalte regningen, ga han meg jaggu ett år til!

(Sylvi serverer)

Alle ler, de fleste bestiller en runde til. Solfryd eplesider, Björn tar en Glenfiddich med en halv isbit og Charlie beordrer (glisende) en brannbil!

Sylvi (undrende): Hva er det for noe?

Charlie (triumferende): Det er en ny drink. Jägermeister med rødbrus!

Så, etter at fotball-gutta (Svein Giraff, Roger Rockefort og Petrus Paragraf) er ferdig å krangle om kamper tapt som burde vært vunnet siden dommerne hadde skylden, glir samtalen tilbake til det vanlige vrøvl. Solfryd nevner ikke at Strømsgodset ligger over de andre på tabellen. Hun vet at da vanker det skyllebøtte, uansett hvor mye det stemmer.

Martin (til Charlie): Hva er forresten Nürnbergs postnummer?

Charlie (hoverende): 9000!

Björn (forundret mot Charlie): Det stemmer da ikke!

Charlie (sjokkert): Neivel?

Björn (informativ): Nei, det er 90000. Det er to tiår siden tyske byer hadde fire sifre i postnummeret.

Martin (gliser mot Charlie): Fantastisk! Du bommet bare med 81000!

Charlie (olmt mot Martin): Klapp igjen skaftetrynet på deg! Du ser ut som en gjedde i høyvann! (og krast mot Björn:) Du er den eneste jeg vet om som har velstående tenner!

Solfryd sukker, reiser seg og gjør opp ved disken. De andre vinker farvel, bortsett fra Charlie som fremdeles er snurt over episoden med vaskehallen. Noe alle andre for lengst har glemt.

Plutselig og uten forvarsel går døren opp, et mørkt hode brøler mot stambordet: FORBANNA HÆSTKUKA! (Hodet forsvinner som et oljet lyn)

Alle vender seg mot Petrus (som nikker og antar en mer alvorlig mine): Ja, jeg har en teori om den karen der. Det finnes nemlig en viss presedens. En finnmarking i Tromsø ble for noen år siden ilagt en bot på 9000 kroner ...

Charlie (glisende og opprømt): Akkurat som postnummeret i Nürnberg!

Petrus (hever stemmen og stirrer strengt mot Charlie): Høyst upassende! (fortsetter deretter nærmest andektig) Vel, . . . 9000 kroner i bot for å ha utgytt en slik kraftsalve mot politibetjent i tjeneste, etter først å ha nektet på oppfordring om å fjerne seg fra offentlig plass, da samen befant seg der i særdeles beruset tilstand (noe fnising fra enkelte ved stambordet blir stenet med stumme blikk). Han ble i tingretten dømt for både beruselse og ordbruk, men anket. For å gjøre historien litt kort, så ble enden på visen at han i Høyesterett måtte gjøre opp for sin beskaffenhet, men frifunnet for ordbruken. (idet stambordet gaper lik sultne gjøkunger, hever Petrus stemmen). FORDI retten kom til at i Nord-Norge er slik språkbruk helt vanlig, og om rettsvesenet ikke nødvendigvis liker det, så må de i alle fall tolerere det. (tankefullt tilføyer Petrus:) Dommen ble avsagt under dissens.

(Gjøk eller spøk?)

Martin (undrende mot Petrus): Men, vi er jo ikke i Nord-Norge nå?

Petrus (smilende): Nei, men for alt vi vet - og i hans tilstand, og da tenker jeg ikke på mannen i Høyesterett, men individet vi nettopp fikk et glimt av nå - han kan det jo tenkes tror befinner seg i indre Kautokeino!

Roger (fornøyd og troskyldig): Så, hvis jeg kaller Martin for «Jævla indianer» slipper jeg unna?

Martin (også fornøyd): Har ikke noe mot å bli kalt det. Jeg er da ganske rødmusset!

Petrus (seriøst og ettertenksomt): Nei, da snakker vi om mulig diskriminering. Dessuten er ordet «indianer» i seg selv ikke lenger tillatt ...

Svein Giraff (tørt): Nok om det!

Martin (signaliserer mot Sylvi og tappekran). Sublimering. Kanskje, kanskje?

Petrus (blid som en lerke og ditto): Ventilering. Og jeg kommer i skade for å bestille en til!

Björn og Roger romsterer i skapet og går ut for å ta frisk luft. Sylvi smiler og ordner ny runde. Litt senere:

Martin (mysende mot et oliventre): Men i alle tusseladders navn! Noen har plassert en hengekøye i toppen av buskaset!

Svein Giraff (nøkternt): Sludder og vås! Du ser da vel at det er en BH i størrelse 22 C?

Roger (fortørnet): Pføy! Flaggermuspupper!

Etter ytterligere litt klirring med glass tusler alle ved stambordet hvert til sitt. Den ene med mer slagside enn andre. Rullgardinen forblir opphengt.

For første innlegg, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her.

Kilder, inspirasjon: Henrik Ibsens skrifter (amputert fjernversjon), egenprodusert tant og fjas, Olaf Skavlan: «Gildet paa Mærrahaug : romantisk Drama i 2 Akter», Kristiania, 1876 (2. opplag), Fireskillingskomiteens Forlag, Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974)