Humor på 1950-tallet (XIV)

Humor på 50-tallet

10 nye vittigheter fra slutten av 1950-årene:

Av et brev

  En byfrøken som ferierte på landet, skrev til sin forlovede:
  - her er sol og rekordvarme hver eneste dag, så jeg drar meg mest naken fra morgen til kveld, og så er det så gøyalt å hjelpe bonden med turnipsen, som forresten står ekstra godt i sommer, for kona hans er bortreist - -

Forsørgelsesbyrde

  Det var en beskjeden kontormann som gikk inn til sjefen og ba om lønnspålegg.
  - Hva skal De med det? sa sjefen, - ikke har de gamle foreldre å forsørge, ikke er De gift. Har De rent plutselig fått ansvar for flere enn Dem selv?
  - Ja, rødmet kontoristen.
  - Jaså nå, blunket sjefen, - så har De vært på galeien og pådratt Dem barnebidrag!
  - Nei, men jeg har kjøpt en gullfisk, tilsto kontoristen.

Sprengstoff

  En kar med en prektig ølmave hadde tatt seg et nakenbad i en kulp i elva, og to guttunger var nysgjerrige tilskuere, da han krabbet på land.
  - Å har du for no’ i magan din? sa den ene gutten.
  - Dynamitt! svarte gubben.
  - Da er du jamen fa’li, så lita lunte som du har! sa den andre gutten.

Ansvar

  Læreren snakket om ansvar og ansvarsfølelse, og så spurte han Per om han kunne gi et par eksempler på hvordan en eller annen fikk stort ansvar på seg.
  - Når den ene bukseseleknappen ryker, så hviler det stort ansvar på den andre, svarte Per.

I tide og utide

  En meget jordbruksinteressert prest drev selv prestegården. Han var også kjent for å være en hard driver og litt gjerrig. Da han en dag så drengen sitte på plogen, mens hestene fikk hvile litt, sa han:
  - Var det ikke en idé, Per, å ta med en øks og hogge ned et av de trærne vi skal felle, mens hestene hviler?
  - Ja, kanskje det, sa Per. - Men kanskje så presten vil ta med seg en bøtte poteter i kirka og skrelle dem mens menigheten synger salmene. -

Skarpskyting

  Det var skyting på moen, men nr. 53 var ingen skarpskytter, det ble flere bommer.
  - Vet du ikke at det er skiva du skal treffe? sa sersjanten arg.
  - Jo, men det er ikke alltid fienden ligger bak skiva, svarte nr. 53.

Upålitelig ektemann

  Ei kjerring gikk til presten for å klage på mannen sin. Han var ikke så lite av en plage i huset, så nå ville hun ha slutt på det. Presten prøvde mildne og sa:
  - Men din mann er vel tross alt trofast i ekteskapet?
  - Nei, det er visst ikke som det ska’ væra med det heller, for jeg er ikke sikker på om’n er far til siste ungen, sa kjerringa.

Maria bebudelse

  I en småskoleklasse hadde de litt om juleevangeliet, og frøken spurte:
  - Du, Hans, hva var det engelen sa til jomfru Maria, da det ble forkynt for henne at hun skulle få en sønn?
  Hansemann funderte litt, så kom det:
  - Du har stelt deg pent nå, Maria, sa’n.

Tidsalder

  - Hvilken tid lever vi i? spurte læreren elevene. Og Per var snar til å rekke opp hånden.
  - I Grevens tid, svarte han.
  - Hvorfor tror du det? undret læreren.
  - Da søstera mi ble gift sist søndag, sa hun mor at det var i grevens tid, svarte Per.

Hviske-duett

  Stuerten hadde fått så vondt i halsen at han bare kunne hviske. Så gikk han til kapteinens lugar for å få noe medisin. Kapteinen hadde kona med seg på turen, og hun lukket opp for stuerten.
  - Er kapteinen inne? hvisket stuerten.
  - Nei, bare kom inn, hvisket fruen.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For nesten inn samme genre, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1958 & 1959.

Humor på 1950-tallet (XIII)

Humor på 50-tallet

Det er muligens tid for mye annet, men litt humor kan vel heller ikke skade (her er 10 nye):

Hestehandlerens sønn

  Sønn av en hestehandler spurte far sin hvorfor han kikket inn i kjeften på hestene og strøk over hele hårlaget på dem.
  - Jeg ser om de har mistet tenner og om de er tynne i manken, for da er de gamle.
  En stund etter fikk gutten en bror, og da han var inne hos moren og så på nykomlingen, sa han:
  - Han har jo ikke tenner, og ikke har’n hår, heller, så denne gangen har de nok lurt på deg en gammel en, mor.

Krøller

  På trikken satt det en liten pike med krøllete hår og stirret på en skallet mann.
  - Hvor mye vil du ha for krøllene dine, da? sa mannen.
  - Hvor mye fikk du for dine, da? sa piken.

Prising

  En kar kom inn i en landhandel for å kjøpe seg en rive. Han valgte seg ut en og ga seg til å se nærmere på den. Og den hadde nok vært priset om flere ganger. Nederst sto det kr. 3,50, midtveis på skaftet sto det 3,80 og øverst sto det 4,20.
  - Hva er prisen? sa han.
  - Fire kroner og tjue øre, svarte handelsmannen etter å ha kikket på riven.
  - Det var enda bra at ikke skaftet var lenger, sa kunden.

Buksepris

  Han Anders var innom butikken for å kjøpe et par underbukser av ull. Butikkfrøkna steg opp og ned på hylletrappa, og endelig fant hun en av ull. Hun sa prisen der hun sto, og han Anders funderte att og fram litt. Så sa han:
  - Syns det er dyrt, jeg, frøken. Men ålreit, ned med buksa!

Sjokkbehandling

  Han Ola gikk hjemover i noe salig humør. Da ble han skremt over gjerdet av en folkevond okse, og det var så vidt …
  - Det var da som utgjort, sa han Ola, - her har jeg vært i byen i hele dag og drukket opp lønninga, og så ble jeg edru på ett minutt.

Hyttepeis

  Det var ei byfrøken som leide seg hytte for sommeren. Der var ensomt og sommeren var av de varmeste, så hun hadde mest ikke annet enn skjørt på seg dagen lang. Så en dag skulle hun ta et fotografi av hytta, og for å få det hele med, klatret hun opp i et tre ved veien. Med det samme kom en gubbe forbi, gløttet opp under henne og sa:
  - Denne var jammen trivelig!
  - Hadde jeg bare hatt peis i’a, så, sa frøkna og tok bildet av hytta.

From gave

  Det var i de dager det var skikken å glede sognepresten med gaver. I en bygd hadde de fått ny prest, han var ung og pen og ugift. Så det varte ikke lenge før kvinnfolkene svermet om ham, og da det led til jul, satt mang en frøken med flittige håndarbeidshender for prestens skyld. Den vinteren var hard, så det meste han fikk av gaver til jul var sånt som vanter og sokker og skjerf. Men hun Marit i Øvstelia hadde nå strikket ei hel underbukse, hu. Og buksa kom under treet til presten med dette fromme ønsket på en lapp, heftet fast med knappenåler: Herren bevare din inngang og utgang.

Hans

  - Hva heter du da, gutten min? sa sognepresten på besøk i skoleklassen.
  - Hans, sa gutten.
  - Hvem er du oppkalt etter, du da?
  - Etter kongen, sa gutten.
  - Kongen heter da ikke Hans.
  - Jo, Hans Majestet heter’n, sa gutten.

Hortensia’n

  To kvinnemennesker pratet i telefonen, det var en varm og kjasete, men deilig sommerdag.
  - Men huffameg så varmt det er om dagen! sa det i den ene enden av tråden.
  - Ja, huffameg så deilig atte jeg har tatt a meg mest alt, jeg, har ingenting under, og sånn som hortensia’n blomstre’ - , sa det i den andre enden av tråden.

Telegram

  En stril som var med på garndrivfiske, sendte et telegram hjem: «Skipperen død. Kokken sjuk. Dårlig fiske. Alt vel.»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme genre, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1958

Inger Hagerup (II)

Inger Hagerup

  Et tidligere innlegg om lyrikeren og (blant annet) barnebokforfatteren (1905-1985) kan leses her. Hun mottok Doblougprisen (1962), Gyldendals legat (1944) og Sarpsborgprisen (1953). Dikt for barn skrev hun også, følgende er en av mine favoritter:

Når det knirker i porten

Når det knirker i porten,
er det mannen i skjorten.
Når det knaker i trappa,
er det kona fra sjappa.

Når det tusler i gangen,
er det orangutangen.
Når det pusler ved døren,
er det Marte og Søren.

Når vi roper: kom inn!
var det bare Jens Sønnavind.

(Fra samlingen «Så rart», 1950)

  Så til en gammel klassiker:

Jeg tror

Jeg tror på mange ting. På blod. På ild.
Jeg tror på stier hvor en kan gå vill.
Jeg tror på drømmer som en hører til.

I blinde går jeg. Led meg ikke hjem.
La natten føre meg bestandig frem.
Et sted i mørket står en dør på klem.

Et sted på grensen mellom ånd og kropp,
et sted hvor selve tiden sier stopp
- der skulle vel mitt hjerte flamme opp -?

Hør ikke på meg. Alle mine ord
er farlige profeter, falske spor.
Jeg er en ganske annen enn du tror.

For forrige innlegg/dikter, klikk her. For neste innlegg, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Ivar Havnevik - Dikt i Norge, Pax Forlag A/S, 2002.

Arne Ruste

Arne Ruste

  Ruste har jeg omtalt før (se her). Følgende (ganske festlige) dikt er hentet fra «Søsken for en tid» (2001), som han ble nominert til Brageprisen for.

(Arne Ruste)

Elskedes

Å, min mørke
anemone, morgendugg-
friske kullsvarte venus, min svarte
tulipan, min geisha
med din duvende høye bakende
og ivrige forpart,
dine lystne, lett senkede, skrått
stilte kattugleøyne
som skjærer gjennom det mørkeste
mørke, den nesten uhørlige
kurrende stemmen, en malende
katt mellom hendene mine,
som lystrer min minste
bevegelse, overbærende
med mine luner, bråkast
og feilvurderinger og med
min overmodige tillit til
din bæreevne. Ditt tålmod
nesten grenseløst,
trofastheten de grått melerte dagene,
med ruskevær og uføre, og du tenner
ved min berøring, ubesværet og
villig som alltid.
Medynk med din blide underkastelse
tas sjelden til følge, for sammen venter
vi andre dager vi kjenner, der du
direkte munter, humrende
under høy himmel og sol, i møte med
tørre, varme vinder iler henimot
hastig vikende horisonter;
når tilværelsens letthet synes
uendelig og meget utholdelig.
Og alltid berøres jeg av denne
uforstilte ynden, den fullkomne
profilen, den blygt
prunkløse ynden som får
hjertet mitt til å banke
heftigere når jeg oppdager
deg i vrimmelen av likegyldige
på parkeringsplassen:
Min elskedes Nissan
Sunny Invitation

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Moderne kjærlighetsdikt» ved Bjørn Aagenæs & Johann Grip, Forlaget Oktober/Den norske Lyrikklubben, 2001

Humor på 1950-tallet (XII)

Humor på 50-tallet

Her følger nok en dose vitser:

Gebisset 

  To sulliker satt på brygga og fisket. Og de hadde nok fått seg noe sterkt innvortes, for den ene var så uheldig å miste gebisset utfor brygga. Det var ikke dypere enn at de kunne se utysket ligge der, og kameraten prøvde å få hektet fiskekroken inn på det, men det var nytteløst. Da sa den tannløse:
  - Sætt på en pølsebete, Anders, for pølse er det beste je veit!

Kappkjøring

  Det var en gang en mopedist som stanset ved en bensinstasjon for å fylle bensin. Der stod også en modernes dollarglis i samme ærend. Bilisten fikk fylt først og satte av sted bortover veien. Da fikk bilisten se at mopeden fulgte etter tett innpå, og ettersom bilisten satte opp farten, så gjorde mopedisten det og. Snart var de oppe i 100 km i timen, men da stanset bilisten, stakk hodet ut og skrek:
  - Å i all verden er’e for slags motor du har på sykkel’n din, da?
  - Det kan være det samme det, bare jeg får igjen bukseselen min, sa mopedisten.

Tolv til

  I en fjordbygd var det en kar som var så snarrådig av seg når han kom ut for et knipetak. En gang skulle han med fjordbåten, men var seint ute, og med det samme han karet seg ombord skulle båten til å legge fra. Da skreik han til kapteinen:
  - Du vi’kke vente litt til, det kommer tolv til!
  Joda, kapteinen ventet han til det kom pesende en visergutt med tolv ølflasker til han som skulle avsted.

Operasjoner

  En hjemvendt norsk-amerikaner satt og la ut om hvor langt de var kommet derover, ikke minst i legevitenskapen. Som eksempel fortalte han om en mann som hadde mistet begge øynene ved en ulykke. Så hadde legene gjort et nytt sett øyne av plastikk til ham, og han så aldeles utmerket med dem.
  - Ja, ja, sa en av tilhørerne, - men dem er ikke borte her i Norge heller. Her var det en far som fikk kuttet av seg fire fingrer på ei kappsag. Men doktor’n tok bare fire patter av et ferskt kuslakt, han. Sydde dem fast på den skamferte hånden, og i dag mjølker’a tre liter i døgnet!
  - Er det noen som har sett det, da? tvilte norsk-amerikaneren.
  - Joda, han med plastikkøya var en tur over her i den anledningen, sa hjembygdingen.

Tekstil

  En handelsreisende i tekstilvarer hadde en kone som ikke var helt pålitelig når han var borte. Til sist avtalte han med en god venn og nabo at han skulle holde den spreke gressenka under oppsikt, og om hun kom på vift, skulle vennen sende ham et diskret varsel. Ektemannen hadde ikke vært på reise mange dagene før det kom et iltelegram fra vennen:
  Kjoletøy stigende stopp undertøy fallende stopp tendensen ustø stopp.

Veslegutten

  Veslegutten svelget en liten plastikkbil. Mamma ble engstelig og sa:
  - Men hvordan skal vi få den opp igjen?
  - Det er jo jul på bilen, sa Veslegutten.

Kjønn

  Læreren strevde med å fortelle ungene hva slags kjønn de forskjellige ordene hadde, og da mangt og mye var forklart, spurte han en:
  - Kan du si meg hva for et kjønn egg har?
  - Er’kke så godt å si før egget er klekt, svarte eleven.

Preken-dramatikk

  Det var en prest og en klokker som fant på at de ville ha mer liv i søndagsprekenen enn vanlig var. Og de ble enige om at klokkeren skulle stå i skjul bak prekestolen med ei lita due, og når presten i prekenen kom til: «Den hellige Ånd skal sveve over dere som ei due,» så skulle klokkeren slippe dua løs over kirkelydens hoder.
  Og alt var parat i så måte på første prekensøndagen, men da presten kom til de forløsende ord, hendte det ikke noe fra klokkerhold. Presten gjentok løsenet både for andre og tredje gang. Da stakk klokkeren hodet fram og hvisket:
  - Katta tok’a!

God middag

  Vesle Lise og moren satt ved radioen og hørte på formiddags-sendingen. Så var det slutt, og hallomannen sa:
  - Vi kommer igjen kl. 17. God middag!
  - Nå kan du skru av, sa mor.
  - Først vil jeg høre hva de har til middag, sa Lise.

Operasjon

  En kar ovenfra åsbygda kom til sykehuset for å bli operert, et alvorlig tilfelle var det, og gråt gjorde de hjemme da han reiste. Selv grudde’n seg så det var vondt.
  Men han var ikke før kommet innom sykehuset, så tok en smellvakker sykepleierske seg av ham og ga ham et grundig bad.
  Da han kom ut i korridoren igjen, møtte han oversøster, og gledesstrålende sa han:
  - Denna operasjon var neigu itte så verst likevæl, den!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste innlegg innen samme genre, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1958

Humor på 1950-tallet (XI)

Humor på 50-tallet

Nok en runde med ti små historier:

Trøndersk

  Det var i en farskapssak, og et vitne som mente han hadde vært vitne til sakens aller første kapittel, ble inngående eksaminert om alle detaljer som kunne tenkes å ha interesse. Vitnet avbrøt med følgende:
  - Ska æ få still skrivar’n et spørsmål?
  - Ja, værsågod.
  - Sei mæ, ka du tru dæm hoildt på me, du?

Forden

  Et ungt og forelsket par var ute og kjørte i en av disse gamle Fordene uten kallesje. De så seg om etter et paradis, men landskapet langs veien var snauhogd, og bilen var trang. Da det attpåtil begynte å duskregne, krøp de likeså under den høyhjulte bilen og hadde det hyggelig der.

  En stund etter kom en gammel mann stavrende etter veien. Da han nådde frem til paret, stakk han stokken i ryggen på gutten og sa:
  - Itte for det at je har no med det, men det var no’n som stal bilen deres.

Navn

  Per var den tredje i rekken av søsken, men så fikk han en bror til, og det første han gjorde var å skynde seg til faster Gina for å fortelle det.
  - Vet du hva han skal hete? spurte fasteren.
  - Han skal hete Punktum, for det sa’n far, svarte Per.

Tvillinger

  Ola kom for sent på skolen, og frøkna spurte hvorfor.
  - Jo, hu mor fikk tvillinger i dag, hu! sa han Ola strålende.
  - Nei, så morsomt. Hva skal de hete? sa frøkna.
  - Vi vet ikke riktig ennå, sa’n Ola, - men jeg syntes han far sa noe om Jammer og Elendighet.

Ordtak

  Det er ikke store forskjellen på meg og mannen min, men takk og pris for den forskjellen, sa brura.

Bryllupstale

  En prest på Nordmøre hadde ord på seg for å si mangt snodig i talene sine. Han var ikke vond å be ved festlige anledninger heller. Så var det en gang i et bryllup, der brura var «så langt på vei», som en sier, at det syntes på henne. Da sa han etter mange velvalgte ord om brudgommen og ekteskapet, og det ene med det andre:
  - Og deg, min unge brud, vil jeg ligne med et skip som kommer fra fremmede havner godt lastet.

Serketøy

  Under første verdenskrig var det jo all slags rasjonering og vareknapphet. Sånt som melsekker sto høyt i kurs, særlig de amerikanske med merket Goldmedal på, var fine til å sy forskjellige plagg av. Og så var det ei kjerring som fikk tak i en slik sekk, og da hun kom på butikken igjen, sa hun:
  - Jeg sydde meg en serk jeg, og nå har jeg gull bak og medalje foran!

Sildeveier

  Det var rettssak om en sildelås som var blitt åpnet av uvedkommende, og hele stenget var gått tapt. Under saken spurte dommeren en av de impliserte om hvilken vei silda tok.
  - Antagelig tok hu sjøveien, svarte mannen.

Aftengjerning

  Bestefar kom på besøk, og da det var trangt om husrom, skulle han ligge sammen med vesle Petter på guttekammerset. Og to stiltret inn sammen ved sengetid. Da de hadde kledd av seg, så bestefar at barnebarnet knelte ned på andre siden av senga. Så ville han ikke være dårligere karen han, som bestefar var, stiv og støl knelte han ned på sin side av senga.
  - Hva gjør du for no’, bestefar? sa Petter.
  - Det samme som du, gutten min, sa bestefar.
  - Da blir’a mamma sinna, det er potte bare på denne sia, sa Petter.

Han der oppe

  Det var blitt borte en femtiøring for en i klassen, og lærerinna hadde nå mistanke til en som het Per.
  - Du har vel ikke tatt pengene, du Per? Husk på at det er en som ser deg der oppe! sa lærerinna.
  - Nei, jeg har ikke tatt dom, bare spør’n når du kommer opp, du! sa’n Per.

For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1958