Helge Torvund

Helge Torvund

 Helge Torvund (født 1951) er en norsk lyriker, forfatter og psykolog. Han har blant annet mottatt Nynorsk litteraturpris (1989), Samlagsprisen (1996), Rogaland fylkes kulturpris (2014), Stavanger Aftenblads kulturpris (2011) og Doblougprisen (2018).

(Helge Torvund)

  For de som har barn (ja, også for de som har barnebarn eller ingen av delene) syntes jeg det er verdt å merke seg at Horvunds barnebok «Vivaldi», som ble utgitt i 2011, ble året etter utpekt av det New York-baserte nettstedet for kultur og kritikk, FlavorWire.com, som en av de 20 vakreste barnebøker i verden gjennom tidene.

Her gjengis tre av lyrikerens dikt:

Vindusplass

Eg lengtar etter kafear
og restaurantar

Etter ein vindusplass
ein regndag som denne

Ein dag
stolen frå Gud

Sitja i ro
over ølglaset

Sitja i ro
i mumlande mylder

Sitja i ro
i stolen

i røyken
og lukta av kaffi

som på ei bølgje
ein flåte

svevande gjennom det heile
i regn

Vegane går

Furutrea stramar seg i klynger
under eit stort lys

Dei lyse vegane går mot havet
Dei mørke vegane går langs land

Den eksotiske lufta
er silke og sansingar

Juli og eg er ikkje i tvil
Bror Tordivel, om at det finst

eit helvete i graset
og eit paradis mellom strå

Høgare himmel
jo nærare jorden ein kjem

Frå ingenting til grønt

Eg går over frå øl til kaffi
Medan natta skifter frå mørke til lys
Tankane mine følgjer augene
Som er retta mot våren sin trolldom

Bakom skogen står Vivaldi
Med løfta dirigentstav
Han planlegg ein fantastisk vår

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Helge Torvund: «Den monotone triumf - Dikt i utval», Det Norske Samlaget, Oslo, 1989, Helge Torvund: «I vatn, i lys», Det Norske Samlaget, Oslo, 1994

Humor på 1960-tallet (V)

Humor på 60-tallet

Det er klart for 10 nye blødmer:

Kjerringråd

  Det var en kar som sleit med en sta ku på veien. Så kom det ei kjerring og sa at han skulle smøre for tjuefem øre sennep under halen på kua, så ble hu straks villig til å følge i båndet. Mannen så gjorde ved nærmeste landhandel.
  Dagen etter traff’n kjerringa att, og hu spurte åssen det var gått med kua.
  - Jo, sa mannen, det gikk såleis at jeg ble nødt til å kjøpe for femti øre sennep til meg sjøl for å holde følge med’a.

Hinsidesfra

  Han Bernt var ganske lei av kjerringa si, og en vinter han dro på Lofot-fiske, lovet han seg selv at hun skulle få seg en støkk. Utpå vinteren kom det telegram til kjerringa:
  Bernt er død. Hilsen Bernt.

Om kvinner

  - Nymotens kvinner er akkurat som påskeegg, sa’n Ole.
  - Påskeegg? Å mener du med det? sa’n Even.
  - Dom er håndmalte utapå og hardkokte inni, sa’n Ole.

Om egglegging

  Lærerinna forklarte følgende regnestykke for småskolen:
  - Jeg legger tre egg på stolen her, og så legger jeg tre egg på kateteret, hvor mange egg har jeg da lagt tilsammen?
  Det ble taust og ettertenksomt en stund, men så spratt en gutt opp og svarte:
  - Frøken kan ikke legge egg!

Purrebrev

  Med en regning fulgte dette brevet:
  Vi har vært mer tålmodig med Dem enn Deres egen mor, vi har ventet på Dem i 12 måneder.

Slipesteinsveiva

  Det var det første året for en nordmann i Statene, og han var ennå temmelig usikker i engelsken. Han arbeidet på en farm, og en dag var han så uheldig å brekke ei slipesteinsveiv. Så tok han med seg sakene han skulle slipe og dro bort til nabofarmeren og sa:
  - I have broken my wife, may I sleep with yours?

Han.

  Det var engelsktime i folkeskolen, og lærerinnen spurte:
  - Du, Else, hva heter jeg på engelsk?
  - I.
  - Riktig. Og du?
  - You.
  - Riktig, men hva heter han?
  Da rødmet Else:
  - Isj, det vil jeg ikke si.

Æres den som æres bør

  Han Ola og n’Per skulle på elgjakt, samtidig som kjerringa var i ferd med å nedkomme. Han Per, han skjøt elg, og han Ola som var sint fordi det ikke var ham som hadde skutt’n, hadde helt glemt kjerringa si, da han rusla hjemover på andre dagen.
  I døra så møtte Ola tjenestejenta som tenkte på arvingen som var født om natta, og sa:
  - Jeg får gratulere da, Ola.
  - Du får ha takk for det, men det er nå n’Per som har gjort det, da, sa’n Ola.

Vask

  Husets frue hadde lenge undret seg over at hushjelpa så ofte vasket undertøyet sitt. Det var skift jamnt seks ganger i uka, det. Og en dag sa’a til’a:
  - Ikke en gang min datter, som er den personifiserte renslighet, skifter og vasker så ofte!
  - Hu som er forlova med en sakfører! Stor forskjell det, sa jenta, - for frua veit da at jeg er forlova med en feier!

Presang

  Han Eilert hadde vært på Ishavet i lange tider, og det var ikke fritt for at han var full av savn, da han kom hjem. Nå bar det seg slik at han kom uventa og såpass seint på kvelden at kona hadde lagt seg. Så kakka han på kammersvinduet hennes og ropte:
  - Guro, det e’ æ, - kain du gjett på ka æ kakke med?

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her, og for neste klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1962

Rune Tuverud og Truls Horvei

Rune Tuverud og Truls Horvei

  Rune Tuverud (født 1959) er en norsk lyriker som debuterte med diktsamlingen «Faneflukt» i 1986. Han mottok i 1991 Hartvig Kirans minnepris. Her gjengis et dikt fra «Foran Orion» (2015):

Fretex

Vi er inne på Fretex, og du har kjøpt det du skal ha. Og
jeg går til kassen med en bunke diktsamlinger, legger
dem på disken og sier; det er visst fem kroner stykket.
Og ekspeditrisen svarer, ja, det er vel det. Og etter en
ørliten kunstpause legger hun til; vi er så lettlurte
her. Og ekspeditrisen ved siden av henne smiler. Og
jeg smiler. Og selv om det er de samme smilene vi har
smilt tusen ganger før, så er det allikevel nytt, for alt
som betyr noe kan gjenbrukes, få en verdi for noen
andre.

Truls Horvei

  Truls Horvei (født 1957) er også en norsk lyriker, samt ungdomsbokforfatter og journalist. Her et dikt fra «Stjernehuset» (1992):

Humlepiken

Hun løper på stier av gress
en sky av løvetann bruser rundt henne
Hun er humlepiken, et gyllenbrunt barn
med antenner for eventyrene blant
strå og blåklokker

Med syltetøyglass fanger hun insekter og drømmer
de gule ropene gjaller mellom dag og kveld
Hun har tiden på sin side
hvert minutt er en reise mellom prestekrage
og tusenfryd

Jeg ser henne der hun virrer gjennom dagene
Sum, sum, sier leppene og drikker luft

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, «99 dikt om glede» (samla av Helge Torvund), Cappelen Damm, Oslo, 2020.

Humor på 1960-tallet (IV)

Humor på 60-tallet

Her følger 10 nye blødmer:

Attraksjon

  - Nå kan du komme inn, Per, så skal du få se en pen liten lillesøster som storken er kommet med, sa jordmora.
  - Jeg vil heller se storken, sa Per.

Lysing

  Enkemadam Pedersen kom til presten med sin nye hjertenskjær, baker Olsen, for å be om lysing. Mens presten blar i protokollen, fomler han etter datoen, og spør:
  - Er det ikke den niende?
  - Nei, vet de hva, rødmet madamen, - sognepresten har da viet meg hver gang og vet da godt at det bare er den fjerde!

Vielse

  Han Ola Oppi og a’Kari Treseng skulle gifte seg. Under vielsen sa presten:
  - Nå spør jeg deg, Kari Olsdatter Treseng, vil du ha han Ola Oppi?

Abstrakt og konkret

  En lærerinne skulle en dag prøve å forklare elevene forskjellen mellom konkret og abstrakt, hun hadde vært så uheldig å bruke disse fremmedordene for småskolen.
  - Konkret er noe en kan se og føle på, mens abstrakt er noe en hverken kan se eller føle på, sa hun. - Ja, du Per, kan sikkert gi oss et eksempel.
  - Buksene mine og frøknas, sa han Per.

Sakførerkrans

  Det er ikke alltid så greit når en blir gammel og distré. I en vestlandsby var det for en del år siden en eldre overrettssakfører som ble offer for sin distraksjon ved en lite høvelig anledning. Ved en æret kollegas begravelse nedla overrettsaksføreren en krans med disse ord:
  - Det er med ærbødighet jeg nedlegger denne krans på tiltaltes båre.

Legehistorie

  Inn til legen kom en eldre dame, ledsaget av en ung og svært pen dame. Legen hadde det travelt, festet oppmerksomheten på den unge og sa:
  - Ja, De får kle av dem!
  - Det er meg som er syk! Min datter bare følger meg, sa den eldre forarget.
  - Vel, la meg få se på tungen Deres, da! sa legen.

Velferdsmennesket

  Sosial velferd er slik laga at Vårherre hjelper den som hjelper seg selv og Staten hjelper den som ikke gidder, sa han Tobias.

Vaktblund

  Gamle formann Karlsen ved sagbruket hadde nattevakt, og så satt han og sov inni vaktbua si. Da dukket den nye driftsingeniøren på inspeksjon og vekket Karlsen.
  - Sitter du virkelig og sover på vakta! buste han løs.
  - Ja, men jeg drømte om sagbruket, svarte Karlsen.

Havnemøte

  - Ekteskapet kan sammenlignes med en havn hvor to skip møtes, sa en taler i et sølvbryllup.
  - Ja, det er sikkert. Jeg har for min del møtt et krigsskip, innskjøt sølvbrudgommen.

Ektemannen

  Gir en mann hele lønna si til kona, er’n en tøffelhelt. Teller’n hver øre, er’n en gjerrigknark. Lystrer’n kona i alt, er’n en hund. Føyer’n henne ikke, er’n en tyrann. Liker’n å hygge seg hjemme, er’n gørr kjedelig. Liker’n å gå ut, forsømmer’n kjerringa. Kommer’n hjem med gaver, så har’n dårlig samvittighet. Har’n aldri en presang, så bryr’n seg ikke noe om’a. Tar’n seg av onga, sier hu: det er ikke din sak. Tar’n seg ikke av dem, så er’n en dårlig far.
  Det er synd på kona som har fått en slik umulius å slite med.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg i samme sjanger, klikk her. For nesten innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1961 & 1962

Johannes V. Jensen

Johannes Vilhelm Jensen (1873-1950) var en dansk forfatter, kjent for sine dikt, artikler, noveller og romaner. Han var også mottager av Nobelprisen i litteratur i 1944. Samt mottager av Carl Møllers Legat (1902), Dansk Oversætterforbunds Ærespris (1949) og Holger Drachmann-legatet (1918).

Her følger den første (og etter min mening den viktigste) del av ett av hans fantastiske dikt fra 1906:

Fra «Ved frokosten»

Kafeen skal være velsignet!
Gud ske Lov for Sofahjørnets Fløjl!
Jeg omfatter min Kellner med Sympati,
Jeg sidder sval og barberet ved Bordet,
Finder stangen under det med fødderne
og spiler Næsen mod Dugens kyske Klorlugt.

Giv mig en Bajer!
Jeg vil berømme det ravgule Øl fra Fad.
Der er isafkølet, og det fraader af kulsyre,
Død og djævel, hvor mine Tænder længes efter det!
Mit Svælg drikker, allerede naar jeg ser paa Afstand!
Jeg vil begrave mig i en slurk …
Jeg var tørstig ... i aften, hvordan var det?

Nu har jeg det godt.
Der staar fire blomstrende Stykker Smørrebrød for mig.
Først spiser jeg et med Æg og Sild -
O Anelsen om Svovlbrinte og om jodlugt fra Havets Tangskove!
Derpaa sætter jeg Tand i et ungt skært Stykke med Steg,
og her fordyber det Smagen, at jeg tier.
Rullepølsens Bouquet af Faar og af oliedryppende
   Maskiner, Væverier udvider mit Velbefindende.
Osten knytter Stemningen af forraadnelse og rygende
   Elskov sammen i mit Hjerte.

Men nu skælver mit Bryst imod Snapsen,
som jeg har skænket mig af den iskolde Flaske.
Se den spiller, den ler klart,
jeg holder den op som en stor levende Diamant,
Kornbrændevin, kort sagt, Danmark!
Her sidder jeg og bereder mig på det bedste Øjeblik.
Her er godt. Hatte passerer Vinduet, meget Folk færdes på Gaden.
Jeg har sagt til mig selv at Livet og Solsystemet gaar glimrende.

Skaal!

For forrige innlegg, klikk her, for neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikter, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Digte», Gyldendalske Boghandel, København, 1906, «99 dikt om
glede» (samla av Helge Torvund), Cappelen Damm, Oslo, 2020.