Wislawa Szymborska

Wislawa Szymborska

Vender stadig vekk tilbake til den polske Nobelprisvinneren (klikk eksempelvis her), og gjengir nok et dikt av henne:

Skyer

Når jeg skal beskrive skyene,
er jeg allerede sent ute -
på brøkdelen av et sekund
er de ikke lenger slike, men sånne.

Deres egenart er
aldri å gjenta en eneste
form, nyanse, positur, komposisjon.

De tynges ikke av minner om noe som helst,
svever uanstrengt over faktaenes verden.

For hva skulle vel de vitne om -
straks det skjer noe, spres de for alle vinder.

Sammenlignet med skyene
virker livet velfundert,
nesten bestandig, bortimot evig.

Ved siden av skyene
ser til og med steinen ut som en bror,
en du kan stole på,
mens de, derimot, er fjerne og flyktige kusiner.

Menneskene får holde på som best de kan,
til slutt dør de, en etter en, alle mann,
for dem - skyene - er det
ikke noe veldig
merkelig ved det.

Over hele ditt liv
og mitt som ennå ikke er helt
paraderer de i all sin prakt, slik de alltid har paradert.

De er ikke forpliktet til å dø sammen med oss.
De trenger ikke å bli sett for å sveve.

For forrige innlegg klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikter, klikk her.

Wislawa Szymborska: «Livet er den eneste måten - Dikt 2002-2012», gjendiktet av Christian Kjelstrup, Tiden Norsk Forlag, 2013.

Humor på 1960- og 1970-tallet (I)

Humor på 60- & 70-tallet

Det er dags for ytterligere ti skrøner:

Jus

  - Kan en bli straffet for noe man ikke har gjort? spør han Olav lærerinna.
  - Nei, det kan en da ikke, svarer hun.
  - Jeg har ikke gjort hjemmeleksa mi, sa han Olav.

Jegerdialog

  To gamle jegere sitter og minnes. Så sier den ene:
  - Jeg skjøt med rifle en hare på hundre meter.
  - Det var en diger hare, sa den andre.
  - Nei, jeg sa at jeg på hundre meter skjøt en hare med rifle.
  - Da var du vel glad for at haren ikke skjøt først?
  - Jeg sa at jeg skjøt en hare med rifle på hundre meter, sa jeg.
  - Det var da ei lang rifle!

Herre med bart

  Det var en liten pike som for første gang så en herre med bart, og så sa hun:
  - Mamma, hvorfor har den mannen gress under nesen?

Forplantningslære

  Olaves var medlem av skolestyret. På et møte var han med på å stemme for at det ble undervist i forplantningslære i sjuende klasse. Etterpå reiste det seg en moralsk storm i bygda, og da var han Olaves med på å underskrive et protestskriv mot forplantningslæren.
  Da skolestyreformannen møtte ham en tid senere, spurte han hva denne meningsforvirringen skulle bety.
  - Da jeg stemte for, så trodde jeg det gjaldt hagebruk, sa han Olaves.

Til det siste

  Han Ola var dau og kommet så langt som ned i graven. På ene siden sto hu Malene, enka, hu snufsa og gråt. På den andre siden sto han Lars, broren til Ola.
  Hu Malene mistet gebisset si ned i graven.
  Da sa han Lars:
  - Han Ola skal nå ikke få være fri kjeften din nå heller.

Om storken

  To kjerringer diskuterte en seksualdebatt som hadde vært i radio.
  - Det er da rent for gæli at sånt skal kringkastes, sa den ene.
  - Å, jeg synes det er mye verre å gi denne stakkars storken skylda for det en eller annen gjøk har gjort, jeg, sa den andre.

Om fargesymboler

  Johansen skulle ta sertifikat. Bilsakkyndige pekte for faresignalet for ujevnhet i kjørebanen og spurte hva det betydde.
  - Tja, det betyr vel at det ligger et kvinnfolk på veien, sa Johansen.

Relativitet

  - Fru Enoksen, sa legen etter undersøkelsen, - jeg har en hyggelig nyhet til Dem!
  - Frøken, rettet hun på det.
  - Frøken Enoksen, jeg har en dårlig nyhet til Dem, sa legen.

Sjokk

  Den lille restauranten hadde fått en oppsiktsvekkende pen, ny serveringsdame. En av stamgjestene kom inn, stanset og stirret henne rett inn i øynene. Like plutselig la han seg ned på alle fire og begynte å krabbe rundt på gulvet som en hund. Verten kom ilende til og spurte hva som feilte gjesten.
  - Kontaktlinsene mine spratt ut, svarte han.

Skomakerdøtre

  - Hva var det for to pene jenter du var ute med i går? sa den ene gutten.
  - Tvillingene til skomakeren. Det eneste paret han har laga som passer meg, sa den andre gutten.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1965 & 1970.

Marit Tusvik (II)

Marit Tusvik

  Har gjengitt dikt av henne før (klikk her). Og nå nok ett. Syntes hun er så frisk i «nebbet», har sans for det:

(Marit Tusvik)

Flytt deg litt da

Å la meg berre
få strekke meg litt
Det verker i alle musklar
av å sitte ihopkrøkt og vente

Ta armane vekk så eg kan
tøye meg heilt til månen
og slenge han
i hovudet på deg

For forrige innlegg, klikk her, for forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt/dikter, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilde: Wikipedia, «Dikt for livet» (151 dikt til livets anledninger), ved Marit Borkenhagen (red.), Den norske Bokklubben.

Humor på 1960-tallet (XIV)

Humor på 60-tallet

Her følger ytterligere ti gamle skrøner:

(Talgokse, også kalt kjøttmeis)

Naturkunnskap

  Læreren tok med seg elevene ut i skogen en forsommerdag for å lære dem litt om dyrene, særlig om fugler. Så hørte de en låt, og læreren spurte en av jentungene hva det var.
  - Ekorn, svarte hun.
  - Nei, det var en talgokse, sa læreren.
  - Ja, det var det jeg skjønte at det ikke var noen fugl, sa hun.

Regning og sau

  Det var regnetime på skolen.
  - Bak et gjerde er det ti sauer. Fem av de ti hopper over gjerdet. Hvor mange er det igjen da, Per?
  - Ingen, svarte Per.
  - Du vet nok ikke så mye om regning, du, sa læreren.
  - Nei, men jeg vet litt om sau, sa han Per.

Kattemat

  Tore går ofte ærend for sin meget økonomiske mor, og her en dag er han på fisketorget med følgende ordre:
  - Jeg skulle ha noe billig kattefisk, men ikke småsei, for de liker ikke han far!

Om deling av kjøtt

  De hadde regning på skolen, og læreren spurte:
  - Du Bjarne, når jeg tar et stykke kjøtt og deler det i to, hva får jeg da?
  - Halvparten.
  - Og hvis jeg deler igjen?
  - Fjerdeparter.
  - Og når jeg deler fjerdepartene i to?
  - Åttendeparter.
  - Og dertil deling i to?
  - Sekstendeparter.
  - Så deler jeg sekstendepartene i to. Hva så?
  - Da blir det lapskaus, svarte Bjarne.

Om vask

  Det satt en frue med nyvasket hår på trikken. Så kom det inn en annen frue og satt seg ved siden av henne.
  - Ja, jeg har nettopp vasket håret, så det er derfor det stritter til alle kanter, sa den første fruen til den andre.
  Ved neste stoppested gikk den andre av og en tredje frue kom inn og satte seg ved siden av henne med nyvasket hår.
  - Jeg har nettopp vasket håret, så det er derfor det stritter til alle kanter, repeterte fruen. Det samme gjentok seg etter neste holdeplass, ovenfor en fjerde frue som var kommet inn.
  På motsatt side av fruen satt en eldre herre, og så kom de til holdeplassen hvor han skulle av. Med det samme han reiste seg, var han så uheldig å snuble og kom til å støtte borti fruen med nyvasket hår.
  - Hvordan er det De går da! sa hun forarget.
  - Unnskyld, frue, jeg har nylig vasket meg på bena, så det må være derfor de stritter til alle kanter, sa han.

Fattig og rik

  En gammel sogneprest sa i sin søndagspreken:
  - Når jeg ser dere bile opp foran kirken, spør jeg meg selv: Hvor er de fattige blitt av? Men når jeg teller opp kollekten av kirken, spør jeg: Hvor er de rike blitt av?

Vareombringelse

  Fru Olsen var kjent for å være knipete, ikke minst hos kjøpmennene. En dag ringte hun til fiskehandleren og bestilte en spekesild.
  - Og så er De så snill å bringe den, sa hun.
  - Dessverre, nei, jeg har ikke visergutten min inne, han er ute på langtur med to reker, svarte fiskehandleren.

Om beruselse

  - Hvordan kan De være sikker på at anklagede var beruset? sa dommeren til vitnet.
  - Sikker og sikker … han rista iallfall på hver eneste telefonstolpe langs veien og prøvde å plukke epler under dem, sa vitnet.

Surrogat

  - Skal du nå ut og spille kort i kveld igjen! sa kona.
  - Men du har da den nye kjærlighetsromanen å kose deg med, sa mannen.
  - Hva sa du hvis jeg ga deg kokeboka i stedet for mat? sa kona.

Førstehjelp

  Det var stekende varmt i den lille byen, og den lille byens lasaron besvimte midt på fortauet. Folk samlet seg rundt ham, og visste ikke helt hva de skulle gjøre.
  - Spring på apoteket og få et glass konjakk! sa en gammel dame.
  - Nei, knapp opp skjorteknappen på’n, sa en kjørekar.
  - Er det ikke best vi henter lege, sa en tredje.
  Da gløttet den besvimte på øyelokkene og sa:
  - Hold nå kjeft og gjør som den gamle dama sier!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her, for neste innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1965.