Keiser Tao-Kuang og Vespasian

Keiser Tao-Kuang og Vespasian

  Keisere har det vært mange av gjennom tidene. Her følger et par anekdoter om to av dem:

Tao-Kuang

Keiser Tao-Kuang (1782-1850) som til stadighet var på reiser i sitt vidstrakte kinesiske rike og selv tok del i alle viktige avgjørelser, ble engang spurt av en europeisk gjest:
  - Hvordan har Deres Majestet kunnet bevare Deres gode helbred gjennom et så strabasiøst liv?
  - Det er enkelt nok, svarte keiseren. - Jeg har fire livleger som jeg betaler meget godt. Så snart jeg føler meg syk, innstiller jeg imidlertid betalingen helt til jeg føler meg frisk igjen. Mer enn fire dager har jeg hittil aldri vært syk.

(Tao-Kuang)

+

Vespasian

 Keiser Vespasian (9-79 E.Kr.) overtok et sterkt forgjeldet rike og forsøkte derfor å gjennomføre en streng sparsommelighet i den offentlige husholdning. Han søkte videre å omgjøre alt mulig i penger og fikk ord på seg for å være en ordentlig pengepuger. Da han beskattet urinen fra de offentlige toalettene som kunne anvendes i garveriene, protesterte til og med hans egen sønn Titus, men Vespasian svarte med å stikke et pengestykke oppunder nesen på ham og bemerke:
  - Penger stinker ikke!

(Vespasian)

For forrige innlegg klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen sjangeren, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

Harald Sverdrup (uten Teddy) III

Harald Sverdrup

  Vender tilbake til Sverdrup (for tidligere dikt av ham, klikk f.eks. her). To dikt med helt forskjellige budskap, men allikevel så føler jeg at de på en måte hører sammen:

Gjøre ingen ting

Godt å gjøre ingen ting,
la tankene vandre med skyene på himlen
og maurene på bakken.
For en gangs skyld la i går og i morgen
være uten mening, uten anger og bekymring,
uten beregning og forventning,
uten sorg og frykt,
bare et pust av frihet
i ingenmannsland
i stormens rolige øye.

Godt å være ingen ting,
en håndfull støv under himlen.
For en gangs skyld være navnløs og stum
og ikke gammel eller ung, mann eller kvinne,
modig eller feig, morder eller munk,
hverken for eller mot en Jesus eller Judas,
bare et pust av frihet
på en sommergrønn planet
i stjernehvirvelens rolige øye.

(Diktene er opprinnelig fra denne diktsamlingen)

Kall det et dikt

En natt du ikke lenger har lyst til å leve
og byens vinduer slukner ett etter ett,
kommer du på noe du hadde glemt,
kall det et dikt.

En dag du ikke kjenner igjen ditt liv
og hverdagen glir sakte ned i en malstrøm,
blir du gjennomstrålet av et lyn,
kall det et dikt.

De fleste har diktet i seg
uten selv å vite det,
kanskje en kime i mørket,
et brennpunkt i lyset.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Jonathan Swift

Jonathan Swift

  Jonathan Swift (1667-1745) var en anglo-irsk forfatter, kanskje mest kjent for det satiriske verket «Gullivers reiser». Her følger et par anekdoter om ham:

(Jonathan Swift)

  Swift fortalte en franskmann sin mening om Frankrike, og det ga ikke sistnevnte noen særlig anledning til å glede seg.
  - En ting må De da iallfall innrømme oss franskmenn, sa han til slutt. - Vi er de førende på motens område. Har vi ikke f.eks. oppfunnet mansjettene, som er en pryd for menn?
  - Visst har dere det, svarte Swift. - Men vi engelskmenn har supplert denne oppfinnelsen på en utmerket måte ved å finne opp skjorten.

+

  I 1689 besteg prins Wilhelm av Oranien Englands trone som William 3. Under hans våpen sto:
  Non raqui; sed recipi.*
  (Jeg røvet ikke, men jeg mottok.)
  Da Swift første gang leste dette, kommenterte han det med et beskt smil:
  - Heleren er like god som stjeleren.

* Noen vil muligens innvende at sitatet fra våpenskjold ikke er korrekt. Men dette er altså en anekdote ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste innen sjangeren, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.

Eldrid Lunden

Eldrid Lunden

  Lunden (født 1940) er en norsk lyriker og professor emerita i skrivekunst. Hun har mottatt en rekke utmerkelser og priser: Nynorsk litteraturpris (1982), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1984), Dobloug-prisen (1989), Aschehougprisen (1992), Melsom-prisen (1997), Brageprisen (Hedersprisen 2000), Amalie Skram-prisen (2000), Mads Wiel Nygaards legat (2005), Æresdoktor ved Göteborgs universitet (2004), Halldis Moren Vesaas-prisen (2007), Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2016), Svenska Akademiens nordiske pris (2021).

(Eldrid Lunden)

  Tillater meg å gjengi følgende lille dikt:

Ur-klang

Sekund for sekund
kjem eg tikkande fram
av meg sjølv,
framtid er berre
langvisarer,
fortid
ein metallisk klang
i klokka.

Eg veit
at langvisarane
slår fast
summen av sekunda,
eg høyrer
at klokka er
umusikalsk.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «100 beste norske dikt - en antologi», De norske Bokklubbene, 2011.