Tøff jente i Sarpsborg

Tøff jente i Sarpsborg 

  - Bless my ass! Det der sier du bare fordi du vil ha meg og ta meg! Fy flate og fanden på flatmark, det finnes ikke et fnugg av tvil! La meg være! fnøs hun iltert mot kjæresten.
- Er såååå fed up med å bli kalt lammelår! Du lyver, lyver og… Nei, dette gidder jeg ikke mer, jeg stikker, gønner heller på alene! 

  Noe hun gjorde. Et døgn senere kom Tøffe-tøffe allikevel diltende tilbake med halen mellom beina…

Men hva var det som egentlig skjedde?

  For å få belyst dette nesten Dalai Lama lignende drama må man gjengi litt fra Dagsavisen (som igjen gjengir fra Sarpsborg Arbeiderblad) 07.10.2026:

En lama har vært på rømmen i Sarpsborg siden tirsdag kveld. Nå er lamaen Bliss funnet og hjemme hos matmoren igjen. 

(Bliss på rømmen)

Politiet fikk onsdag formiddag tips fra en person som hadde observert noe som så ut som en lama i skogen mellom Kalnesveien og Eidettunnelen. 

Lamaen, som heter Bliss, har bodd hos eier Anita Nordtug i tre uker, ifølge Sarpsborg Arbeiderblad. Nordtug sier at Bliss hadde vært på et stort inngjerdet område da hun rømte. Matmor mener at lamaen kun har gått maks en kilometer vekk fra inngjerdingen. 

  Lamahannen Fnugg var ikke fornøyd med forsvinningen. Fnugg er merkbart sur, sier Nordtug til avisa, som tror irritasjonen vil gå over. 

sitat (mer eller mindre) slutt

  - Klart Fnugg var sur! Som han utbasunerte til lokalavisen, men som ble sensurert: - Bare fordi hun er døvhørt, kan hun da ikke stikke av hver gang en stakkar Fnugg (c’est serious lama moi!) bommer litt på språkføringen rundt Bliss og Bless!? Og for å ha kalt henne Mitt Lam i stedet for Lama? 

  Men så skal det sies, noe lokalavisene aldri snappet opp: Nemlig at Liss etter hjemkomst fikk både en nuss og en suss av Fnugg. «Bless them both!»

                                                        

For forrige innlegg, klikk her. 

Kilder: Nettavisen (og Sarpsborg Arbeiderblad) som referert over. Ellers (for innledning og avslutning): Martin, alias Konkylie Konfucius Lama: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gylne Oasers Forlag, Lamabakstan.

Torgeir Rebolledo Pedersen (V)

Torgeir Rebolledo Pedersen 

Jeg vender tilbake til stuntpoeten og lyrikeren:

(Rebolledo Pedersen)

Det er kråker nok 

Ute er det kråker nok å fyre for
Bekker nok å gå over
Poster nok å falle på
Steiner nok å trille opp og rulle ned
Og han fyrer og henter vann og triller steiner
og står vaktene ut, faller i søvn og står opp
Alt dette gjør han og gleder seg
over meningen med livet
Koker kaffe og setter ut frokostrestene til fuglene
og middagsrestene til rottene. Han
Mennesket; Kronen på Skaperverket
Uten naturlige fiender. Uten naturlige venner 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Torgeir Rebolledo Pedersen, fra samlingen «Dikt i utvalg», Forlaget Oktober, Oslo, 1997.

Klin kokos på Lysaker

Klin kokos på Lysaker 

  Glad som en lerke omkranset av løvtrærs høstfarger sprader jeg mot butikken. Denne dag på jakt etter kokosmelk til kyllingsuppe. Noe Babettes gjestebud blir det neppe, men det er da så deilig å drømme! Lystigheten endres ørlite mot et øyeblikks mismot ved minner fra ungdommens tid å ha blitt kalt både suppegjøk og -hue. Ok, sikkert fortjent, det samt nøttehue, noe jeg til dags dato får høre. Det siste er forresten litt koselig, får meg til å tenke på en vise om Nøtterø…

 

  Nok om det, for et par og tyve år tilbake flyttet jeg til Lysaker Brygge, gildt var årene man fikk holde til der. Mange hyggelige to- og firbente bekjentskaper. Det er ikke bare den vei suppetankene flagrer mot i dag, men noe jeg leste om som fant sted 90 år tidligere, nærmere bestemt det herrens år 1914; da første verdenskrig startet. Norge var nøytral, men okke som… 

   Hvor var jeg? Jo, i 1914 besluttet en kar ved navn Wilhelm Martin Christie Mustad seg for å importere hundrevis av tonn med cocos olje og kopra til sin fars margarinfabrikk på Lysaker. Det var olje i fat som ble lagret både på Lysaker og i Oslo. Mustad tok opp store lån for den risikable affæren (var visstnok forbundet med store sjanser for at mye av lasten kunne gå tapt, kanskje den kunne bli torpedert?). Mustad (1877-1961) skal selv ha vært opphavsmann til det da noe selvironiske slanguttrykk «å være klin kokos». Mustad-familien er ellers kjent for mye annet, men lar det og fiskekroker ligge. Det som akkurat nå gnager i skolten er det store, altoppslukende problemet i universet (riktignok mitt eget mikroskopiske): Mon tro om ikke også jeg en tid ble beskyldt for å være klin kokos? At jeg i alle fall ble kalt klin gæren en periode er «bankers». 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Aschehoug og Gyldendals Sitatleksikon, Kunnskapsforlaget, 5. utgave, 2002. Videre: Martin, alias Konkylie Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gylne Oasers Forlag, Kabul.

Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen 

  Ibsen dro til Roma i 1864 og fra juni samme år oppholdt han seg et par måneder i Genzano, noen få mil utenfor byen ved Nemisjøen i Albanerfjellene. Her traff han bla den unge enkefruen Lena Bruun (1816-1901) og hennes to barn (Thea og Johan Peter, født 1841 og 1843). I Genzano skrev Henrik Ibsen det ikoniske diktet «Borte!», sannsynligvis til minne om Thea. Både Thea og Johan Peter gikk tragisk nok bort allerede i 1865. Her gjengis diktet som første gang ble publisert i 1871 (jeg har fornorsket språket ørlite):

 

(El maestro!)

Borte! 

De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tok nattevinden. 

I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
meg nyss beruset.

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gjest kun, -
men nu er hun borte. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Friends of the Non-Catholic Cemetery in Rome, No. 11, Summer 2010 (Digital versjon), Henrik Ibsens Skrifter (HIS), min egen side om Henrik Ibsen (klikk øverst på siden for link til kronologien). For de som ønsker å lese litt mer om familien Bruun, klikk her.

Kolbein Falkeid (VI)

Kolbein Falkeid 

Jeg vender tilbake til Falkeid:

Avkroker

Du skriver dikt, sier de,
det er ikke noe å bli fet av.
Nei, sier jeg,
men trer jeg livet gjennom et nåløye,
får jeg kanskje noe å sy en mening med. 

Uten diktet
skimter jeg den bare som et minne
uten fortid.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Falkeid, klikk her. 

Kilde: Kolbein Falkeid, fra samlingen «Utestengt», Cappelen 2001.

Kryssord

Kryssord 

  Jeg forsøker meg fra tid til annen på kryssord. Vrient kan det være når man skal finne en rute/temavei og eneste ledetråd er et bilde av noe(n). Følgende fasit fra en tidligere oppgave fant jeg litt festlig (motivet kunne like godt ha vært en politiker, men det var faktisk en globus):

 

«Aliens søker nok også etter intelligent liv, noe som nok forklarer hvorfor de ikke har viet jorden så mye fokus til nå.» 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Klassekampen (Løsning kryssord uke 32), «Bokmagasinet» 22.08.2026.

Sigmund Freud ser også (II)

Jeg ser

en død brunsnegle galoppere
sammen med gresshopper på krykker
og en flodhest med tannpine 

jeg ser et ekorn vinne VM i trampoline
og en spurv hoppe bukk over månen
idet linerlen stjerter farvel mot sydlige strøk 

men best av alt - -
jeg ser en fireåring med eplekinn
- - og blåbærtrut 

og jeg undres - ja, jeg undres - - -
hva Freud ville tenkt 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Martin, klikk her. 

Kilde: Martin, subsidiært Konkylius Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Granaters Forlag, Kabul. Dessverre ikke lenger med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, heller ei fra Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).