Manglende promille

Manglende Promille 

  Jeg er indignert. Det ordet er muligens avleggs nå? Ok, frustrert da, etter besøk hos min fastlege. Min favoritt. Ikke at jeg har noen andre. 

  Uansett, man ankom. Ventet. Audiens. Problemstilling: Knitring og spraking mellom ører. Nesten som et mikroskopisk lynnedslag i ny og ne. Hr Helge Rygg titter inn i mine store ører. Stakkars ham. Men han tar det med knusende ro og babler om forbindelse mellom ører og nese. Jeg får resept. Etter apoteket dusjer jeg ørene med middelet et par ganger. Hjelper ikke en fluelort, tvert imot, føles som jeg har fått måkelort inn der. Så sjekker jeg resepten: Sprayes inn i nesebor? Mot knitring i ører? Jeg prøver. Det letter litt. Inntil en uke etter, hvorpå det renner mer neseblod enn det er tomatjuice i en Bloody Mary. En dorull i nesa senere er jeg tilbake hos min fastlege. Så følger samtalen, og for å gjøre det enkelt; han merket H, jeg M (for Martin Mopps):

 

(På vei til legen)

H: Huff, slikt kan vi ikke ha noe av.

Hva skal man si til noe sånt? Jeg holder kjeft. Han høytrykks-spyler mitt høyre strutseøre. Hvorpå han ber meg holde noe som fortoner seg som et kateter under det, så blir hele søpla vakuumsugd ut.

H: Vil du se?

M: Nei takk.
Men kan ikke unngå i øyekroken å observere at væsken han heller ut i vasken er mer møkkete enn etter en flom i Ganges.

H: Du får prøve en mildere versjon, eksempelvis Otrivin.
Altervin? Men vel hjemme forsøker jeg. Resultat: Dundrende hodepine. Det blir retur til Helge Rygg uken etter. Han ser ut av vinduet. Det blikket kjenner jeg. Hvordan gi opp uten å stille diagnose. Det går 10 minutter i gjensidig taushet. Noe sier meg at taksameteret tikker. Så kommer det:

H: Du vet at vi mennesker har tusenvis av gener?

M: Jaa?

H: Ja. Og du har faktisk et så sjeldent som at du er født med for lav promille.

M:?????

H: Ja.

Tusen spørsmål åpner seg. Jeg forsøker et par:

M: Forteller du meg at jeg har blitt snytt fra fødselen av? Alle barndomsårene jeg drakk melk? Og min mor som var så snill!

H: Nei, nei. Dine foreldre har nok ikke visst om det. Dessuten er det bare snakk om en halv promille. Kanskje 1.

M: Seriøst?? Forteller du meg at jeg har drukket for lite gjennom hele mitt liv?

H: Neida. Men det jeg sier, er at du med god samvittighet kan ta deg en øl eller tre!

  Noe skurrer, det siste har han jo fortalt meg i alle år. Har han visst om dette hele tiden? Burde jeg drikke mer? Det siste fortoner seg vanskelig. Hr. Rygg gløtter mot betalingsterminalen. Jeg gjør opp og hiver meg på bussen. Underveis lurer jeg på hvordan han klarte å vri informasjonen om lav promille i retning mine ører. Jeg drikker da ikke med dem? Eller var det derfor Vincent van Gogh skar av seg sitt høyre? Vel hjemme åpner jeg kjøleskapet. Kanskje man skal unne seg en promille eller to?

(Det er ikke lett...)

For forrige legebesøk, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. 

Kilde: Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).

Arild Nyquist (III)

 Arild Nyquist 

 Obstfelders ikoniske dikt er her parodiert av Nyquist. Man må nesten bare humre og le av «skøyerens» versjon, hentet fra «Feriehuset September», utgitt 1975: 

(Nyquist)

Flukt 

Jeg ser på de gråkledde damer.
Jeg ser på de hvitkledde herrer.
Jeg ser på de lekende barn. 

Jeg ser på de bremsende biler.
Jeg ser på de ryggende busser.
Jeg ser på de skjelvende sykler.
Jeg ser og ser. 

Jeg ser på de smilende bandyspillere.
Jeg ser på de gråtende trafikkonstabler.
Jeg ser på de dansende skipsmeglere. 

Jeg ser på de frimerkeklistrende kioskdamer.
Jeg ser på de klatrende sykepleiersker.
Jeg ser på de spurtende skomakerenker.
Jeg ser og ser. 

Jeg ser på de gumlende hester.
Jeg ser på de slafsende fluer.
Jeg ser på de slurpende kameleoner. 

Jeg ser på de skøyeraktige risker.
Jeg ser på de listige bananer.
Jeg ser på de fornærmede fluesopp.
Jeg ser og ser. 

Jeg ser på de blingsende gjedder.
Jeg ser på de skulkende generaler.
Jeg ser på de nesevise konger. 

Jeg ser på de forlatte brødristere.
Jeg ser på de sørgende stikkontakter.
Jeg ser på de driblende røykdykkere. 

Jeg ser på de eplekakespisende oldefedre.
Jeg ser på de rødgrøtslurpende oldemødre.
Jeg ser på de potethyppende tippoldefedre.
Jeg ser og ser. 

Jeg er visst kommet på en klode …
Her er så mange elefanter … 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Nyquist, klikk her. 

Kilder: Arild Nyquist: «Samlede dikt», H. Aschehoug, Oslo, 2005.

 

Jens I. Bjørneboe (III)

Jens I. Bjørneboe 

  Jeg vender tilbake til Bjørneboe (klikk feks. her). Og er man glad i fugler, så passer kanskje følgende lille dikt om den (nesten) vanligste av dem alle:

 

Spurven 

Spurven, barndommens grå fugl,
er oss usigelig trofast.
Vår og høst er den bofast,
fra Sankte Hans til jul! 

Holdt du som gutt en grå dag
nettopp en ullen, sånn’en,
gråspurv forsiktig i hånden?
Spurven som bare er hjerteslag! 

Bare et hjerte med vinger på!
Brune, forblåste hender
varmer om dyret - og kjenner
plutselig hele fuglen slå! 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Jens Bjørneboe: «Samlede dikt», redaksjon ved André Bjerke (Bjørneboes fetter), Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004.

Arild Nyquist (II)

Arild Nyquist 

  Nyquist slet både med angst og spiseforstyrrelser. Men fantasi hadde han til de grader, til tider tøylesløs. Etter å ha lest følgende dikt fra «Høst i august» (1992) er det lett å forestille seg at han også utmerket seg som barnebokforfatter: 

(Nyquist)

Mulighetene er mange 

Der ligger en flaskekork i veien.
Det forteller meg at ca. her er en flaske åpnet.
Og videre at flasken er drukket - her eller på vei hit.
Eller på den videre vei.
Og så pulverisert til en hel masse skår.
Kanskje kastet - etter utdrikkingen - i en bekk?
Eller sjakt?
Hva om den landet bak et gjerde?
Og en fugl satte seg på den?
Og at fuglen har blågrå vinger?
Eller kanskje svakt røde, forresten?
Og at den lider av skrumplever?
Pluss dårlig syn?
Mulighetene er mange.
Men her er flere:
At fuglen har en fetter, alle fugler har jo fettere - kusiner også.
For eksempel en den ikke kjenner.
Og at denne fetteren faktisk er i magen på en katt akkurat nå.
Minus 26 avflaskete fjær som kom på avveie.
Men dem har allerede en liten gutt funnet - i alle fall halvparten
  omtrent.
Han bærer dem som pynt.
Og har nettopp krysset gaten under et tordenvær.
Der finner han en flaske i veikanten.
Han går og panter den - får en krone.
Pengene kjøper han karameller for.
Eller en grønn tyggegummi.
Mulighetene er mange, nær sagt utallige.
Men her er flere.
La oss tenke oss dem, du og jeg.
Gjerne sittende i en sofa.
Eller ved et kafébord.
På bryggekanten, kanskje.
Der makrellen svømmer noen meter borte.
Og en annen flaske dupper i sjøen.
Stille.
Mulighetene er mange.
Nær sagt utallige. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste av Nyquist, klikk her.

Kilder: Wikipedia, SNL, Arild Nyquist: «Samlede dikt», H. Aschehoug, Oslo, 2005.

Arild Nyquist (I)

Arild Nyquist 

  Trodde jeg hadde vært innom skipsmeglersønnen Nyquist (1937-2004) før. Men tydeligvis ikke, det har blitt noen (hundre) dikt/forfattere osv med årene, så det går litt i surr. Uansett; han var en av forrige århundres mest fantasirike og produktive forfattere: Kjent som barnebokforfatter, men også som musiker, oppleser og billedkunstner. Nyquist mottok Mads Wiel Nygaards legat (1971), Årets ærespris fra Litterært Forum Skien (1986), Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur 1987, for Onkel Monokkel og trommeslageriet (sammen med Hans Normann Dahl), Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur 1978, for Snekkerne kommer (sammen med Morten M. Kristiansen), Nøffs Ærespris (1998), og Kardemommestipendiet (1999). Som lyriker debuterte han i 1972 med «Nå er det jul igjen! og andre dikt», her følger et dikt hentet derfra:

 

Arilds dag

Klokka tolv våkner
Arild med bulder
og stønn, han folder
sine hender
og ber denne bønn:
I aften må
jeg ikke drikke
no’ vin, for hodet mitt
er tomt som en
kanne bensin! 

Klokka to skriver
Arild et dikt så
fint som det. Så
skjenker han fra
kannen en lys
kopp te. 

Til middag smaker det
med spagetti og
kål, og til dessert en bit
av litt røket ål. 

Så går han til
ruten og ser ut
av den. Der ute er
byen, å huff å huff! 

Og aftenen renner
så sakte omkring, fra
byen høres trikkens: ding
ding! Ding ding! 

Arild han tenker: Litt
vin skulle smake,
men bare et
glass! Etterpå
setter jeg meg ned
og leser Petter Dass! 

Og klokken henger på
veggen og slår, og
Arilds hjerte
det humper og går. 

Og snart er jeg
full som den
fulleste dupp, og
dette var
diktet, og nå
er det slutt! 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, SNL, Arild Nyquist: «Samlede dikt», H. Aschehoug, Oslo, 2005.

Jens I. Bjørneboe (II)

 Jens I. Bjørneboe

  Bjørneboe (se link nederst) skrev ikke bare satiriske dikt. Han skrev også særs vakre dikt, min favoritt er: 

(Kun ment som illustrasjon)

De seirende 

Deres er hemmeligheten:
Å gi.
Gyllen gir jorden dem hveten
tilbake, fordi: 

Allting skal gis dem mer enn de gav
- skummet fra bølgen blir rav
og gir seg tilbake til den -,
alt gis igjen, rose og venn. 

Disse som gir,
eier
mer enn de har. 

Og tingene blir
fler enn de var
Dette er seier! 

For forrige innlegg/dikt, klikk her. For neste, klikk her.
 

Kilder: «Dikt for livet» (151 dikt til livets anledninger) ved Marit Borkenhagen (red.), Den norske Bokklubben.

Jens I. Bjørneboe (I)

Jens I. Bjørneboe 

  Jens Ingvald Bjørneboe (1920-1976) var en norsk forfatter og skipsredersønn. Han ga ut en mengde romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Forfatteren la ikke skjul på sin alkoholisme (fra 12-årsalder! …) og depresjoner. Han tok sitt eget liv 09.05.1976. Før det ble dikteren tildelt Doblougprisen (1974), Riksmålsforbundets litteraturpris (1974) og Gyldendals legat (1972).

(Bjørneboe) 

  Bjørneboe er også kjent for sin utrettelige kamp (bla. gjennom skuespillet «Tilfellet Torgersen») i forsvar for Fredrik Fasting Torgersen (1934-2015) som i 1958 ble idømt livsvarig fengsling & 10 års sikring for drap. 

  Dikt: Bjørneboe skrev gjerne litt fandenivoldske og satiriske dikt. Også et festlig dikt om padder. Selv er jeg ganske begeistret for frosker. Men etter å ha lest i avisen forleden dag om en ung kvinne som prøvde å komme seg gjennom tollen med 30 (!!) skilpadder limt til kroppen på Bangkok flyplass, ble det hele litt vel mye padde-relatert. Til slutt i min digresjon vil jeg nevne at Bjørneboe var nær venn med sangeren Ole Paus (1947-2023), sistnevnte som kjent en slektning av Henrik Ibsen. 

  Tilbake til Bjørneboes dikt. Her følger ett; i dag (og generelt) kunne man kanskje i overskriften med fordel - gitt tidens tann - erstattet ordet «mann» med politiker: 

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden 

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest, har alltid rett. 

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus. 

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene. 

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av. 

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører. 

(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.) 

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk. 

(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.) 

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor. 

(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!) 

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert! 

Følg  d r i s t i g  med i kamp mot troll, -
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- én time forut for din tid. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ, ref. skilpadder), Wikipedia, Jens Bjørneboe: «Samlede dikt», redaksjon ved André Bjerke (Bjørneboes fetter), Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004.