Terje Johanssen
Johanssen (1942-2005) var en
norsk lyriker med oppvekst i Svolvær. Han mottok Hartvig Kirans minnepris
(1981) og Gyldendals legat (1983). Ellers seilte han ett år i utenriksfart og
studerte shipping i London, før han arbeidet i Shell en kort periode.
Han skriver bla. i sitt forord til dikt-utgivelsen referert under: «Fjellene er i bevegelse. Det er derfor de er i ro. Å være i ro er et litterært uttrykk for å være i bevegelse på, å utsette dem for et bevegende språk og samtidig løse det lukkede roms mysterium: forholdet mellom kunst og virkelighet.»
Her gjengis et par dikt av ham:
Timeglass
Sjelden å se timeglass
nå for tida, bare ras
i ei fjellside, snø
som snør rundt ei lykt
eller smelter fra et tre
minner meg om timeglass
Opp-ned
Bli ikke forbauset
om du finner meg opp-ned
en dag Stående ned-opp
med viftende tær
som et vårtre mot himlen
og et musebol
i øret Ned-opp
som en kineser
med tid nok
For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt, klikk her.
Kilder: Wikipedia, Terje Johanssen: «Vid utsikt : utvalgte dikt
1975-2002», Gyldendal Norsk Forlag AS, 2002.







