HM Teddy Lancelot - 16 år
Tiden har kommet for nok en
markering relatert til vår kjære og berømte Golden Doodle. Og som alle vet er Hans
Majestet Teddy Lancelot blant annet ridder av diverse runde og firkantede bord, olympisk
mester, dommer, Nobelprisvinner og tidligere statsminister. På selveste dagen
har den firbente aller nådigst innvilget et kort intervju der Martin Mos - forhenværende
journalist i bla. Hundenes Tidende - kamperer.

(Beskjeden jubilant)
Vi går direkte til samtalen.
Som vanlig er Hans Majestet Teddy Lancelot forkortet T, undertegnede M:
M: Eders Majestet, så hyggelig at De fant tid. Gratulerer med dagen!
T: Takk, men dropp De-formen og det majestetiske. Vurderer egentlig å
kutte ut tittelen. Egentlig litt lei av det rojale, og har nok andre.
M: Vel, men det ser også ut som du har slanket deg?
T: Ja, i motsetning til deg din gamle einstøing! Men det stemmer. Hadde
litt vondt i hoftene en stund, men fant så løsningen: Fekting!
M: Du verden! Men det må da være vanskelig å stå imot disse store
oksene?
T: Erkefjols! Ikke tyrefekting. Men som i fransk: En garde! Og heller
ikke som mennesker gjør det. Men som: En tanngard! Det har gjort et voldsomt
inntrykk i nabolaget!
M: Åh?
T: Ja. Det nytter ikke være hyggelig lenger mot disse kjøterne man
stadig vekk støter på. Mangler totalt respekt. Pisser i hytt og pine, i
motsetning til mine diskré små bekker i påvente av hestehov. Så jeg har blitt
som deg; en gammel gretten gubbe. Ulikt deg har jeg imidlertid beholdt mitt
vakre ytre og stolte holdning. Men det skal du ha, du har fordelen av å ha vært
stygg allerede fra ung alder: Det blir ikke verre!
M: Vet ikke helt om skal ta det som et kompliment, men hva vil du foreta
deg med nabohundene?
T: Dette er nøye planlagt. I stedet for fjorårets kanonade fra Slottet og
parade for meg i gaten, har jeg nå leid inn noen pensjonerte gjeterhunder. De
skal sirkle inn disse bastardene og samle dem nede på plenen her. Og så flekker
jeg ganske enkelt mine fryktinngytende tenner og knurrer: En tann - - gard!
De blir vettskremte!
M: Ja?
T: Garantert, jeg ser for meg at en fire-fem av dem springer nærmest
som rådyr i panikk over gjerdet til nabotomten, fyker opp det gamle furutreet innen
de fatter at tyngdekraften også gjelder for dem. Så rutsjer de ned igjen mens
de på veien plukker med seg skjærereiret samt noen kvae-infiserte kongler som torpederer stumpen. Resten av gjengen sprinter motsatt vei hvor
gjeterhundene raskt fanger dem opp og lar dem gjennomgå en galopplignende kanossagang
rundt en enebær-busk eller to, noen av dem også med danglebær rundt stikkelsbærbusker
eller nypefrie tornebusker. Etter den underholdningen - dersom jeg ikke kommer
over noen ekorn eller katteskinn å flå - så tusler jeg nok opp til matmor og matfar.
Muligens et ørlite hornorkester og rød løper som venter. Så blir det te --
M: Dette hørtes da brutalt ut, men Du i te-selskap??
T: Ditt forstyrrende fehode!! Nei og atter nei. Jeg hørte nemlig på
morgenkvisten at Tante Marie muligens kommer på besøk. Og hun har nok i så fall
med seg en flaske Te-----quila etter ferieopphold i Mexico. Og i motsetning til
deg drikker jeg sjelden annet enn vann, men kanskje en aldri så liten en…
M: Jaja, det er deg vel unt. Du fortjener selvfølgelig å nyte ditt
otium på din 16.de bursdag. Salud, og så får du hilse opp! (Og legger til for egen del: Teddy tenker bare høyt, han er jo som alle vet verdens snilleste Golden Doodle. Snart er han atter i perlehumør)
Intervju avsluttet.

(Forrett: Fiskepudding)
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige om Teddy Lancelot, klikk
her.
Kilde: HM Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns
memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også
med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i
olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running
animals). Bilder © Teddy Lancelot, c/o matfar og
matmor.