HM Teddy Lancelot - 16 år

HM Teddy Lancelot - 16 år

  Tiden har kommet for nok en markering relatert til vår kjære og berømte Golden Doodle. Og som alle vet er Hans Majestet Teddy Lancelot blant annet ridder av diverse runde og firkantede bord, olympisk mester, dommer, Nobelprisvinner og tidligere statsminister. På selveste dagen har den firbente aller nådigst innvilget et kort intervju der Martin Mos - forhenværende journalist i bla. Hundenes Tidende - kamperer. 

 

(Beskjeden jubilant)

  Vi går direkte til samtalen. Som vanlig er Hans Majestet Teddy Lancelot forkortet T, undertegnede M: 

M: Eders Majestet, så hyggelig at De fant tid. Gratulerer med dagen! 

T: Takk, men dropp De-formen og det majestetiske. Vurderer egentlig å kutte ut tittelen. Egentlig litt lei av det rojale, og har nok andre. 

M: Vel, men det ser også ut som du har slanket deg? 

T: Ja, i motsetning til deg din gamle einstøing! Men det stemmer. Hadde litt vondt i hoftene en stund, men fant så løsningen: Fekting! 

M: Du verden! Men det må da være vanskelig å stå imot disse store oksene? 

T: Erkefjols! Ikke tyrefekting. Men som i fransk: En garde! Og heller ikke som mennesker gjør det. Men som: En tanngard! Det har gjort et voldsomt inntrykk i nabolaget! 

M: Åh? 

T: Ja. Det nytter ikke være hyggelig lenger mot disse kjøterne man stadig vekk støter på. Mangler totalt respekt. Pisser i hytt og pine, i motsetning til mine diskré små bekker i påvente av hestehov. Så jeg har blitt som deg; en gammel gretten gubbe. Ulikt deg har jeg imidlertid beholdt mitt vakre ytre og stolte holdning. Men det skal du ha, du har fordelen av å ha vært stygg allerede fra ung alder: Det blir ikke verre! 

M: Vet ikke helt om skal ta det som et kompliment, men hva vil du foreta deg med nabohundene? 

T: Dette er nøye planlagt. I stedet for fjorårets kanonade fra Slottet og parade for meg i gaten, har jeg nå leid inn noen pensjonerte gjeterhunder. De skal sirkle inn disse bastardene og samle dem nede på plenen her. Og så flekker jeg ganske enkelt mine fryktinngytende tenner og knurrer: En tann - - gard! De blir vettskremte! 

M: Ja? 

T: Garantert, jeg ser for meg at en fire-fem av dem springer nærmest som rådyr i panikk over gjerdet til nabotomten, fyker opp det gamle furutreet innen de fatter at tyngdekraften også gjelder for dem. Så rutsjer de ned igjen mens de på veien plukker med seg skjærereiret samt noen kvae-infiserte kongler som torpederer stumpen. Resten av gjengen sprinter motsatt vei hvor gjeterhundene raskt fanger dem opp og lar dem gjennomgå en galopplignende kanossagang rundt en enebær-busk eller to, noen av dem også med danglebær rundt stikkelsbærbusker eller nypefrie tornebusker. Etter den underholdningen - dersom jeg ikke kommer over noen ekorn eller katteskinn å flå - så tusler jeg nok opp til matmor og matfar. Muligens et ørlite hornorkester og rød løper som venter. Så blir det te -- 

M: Dette hørtes da brutalt ut, men Du i te-selskap??

T: Ditt forstyrrende fehode!! Nei og atter nei. Jeg hørte nemlig på morgenkvisten at Tante Marie muligens kommer på besøk. Og hun har nok i så fall med seg en flaske Te-----quila etter ferieopphold i Mexico. Og i motsetning til deg drikker jeg sjelden annet enn vann, men kanskje en aldri så liten en… 

M: Jaja, det er deg vel unt. Du fortjener selvfølgelig å nyte ditt otium på din 16.de bursdag. Salud, og så får du hilse opp! (Og legger til for egen del: Teddy tenker bare høyt, han er jo som alle vet verdens snilleste Golden Doodle. Snart er han atter i perlehumør)

Intervju avsluttet. 

(Forrett: Fiskepudding)

For forrige innlegg, klikk her. For forrige om Teddy Lancelot, klikk her. 

Kilde: HM Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Bilder © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.

 

Jan-Magnus Bruheim

Jan-Magnus Bruheim

  Bruheim (1914-1988) var en norsk lyriker og forfatter. Han mottok en mengde priser og utmerkelser. Nevner Doblougprisen (1963), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1961), samt at han mottok Nynorsk barnelitteraturpris fra Noregs Mållag fem ganger.

 

  Jeg falt for følgende ganske vemodige dikt: 

Då kom du 

- Så gravla eg alt eg elska.
Dagen var grå.
No stod eg her ferdabudd
og ville gå. 

Livet, det hadde ikkje
meire å gje.
Eg stunda imot den stille
gravsens fred. 

Stod eg der, budd til å fara.
Trudde alt slutt. 

Men tvika enno -
Kan avskildstundi
så lenge vara
og vera så stutt? 

Alle og alt eg var glad i
heldt meg att.
Tåreblind sprengde eg bandi
til alt som batt. 

Endelig var eg ferdig -
Då kom du, du.
Vekte mitt trøytte hjarta
og gav meg tru. 

Midt i mitt mismods myrker
vart verdi ny
då du kom. Undrande såg eg
morgonen gry. 

sitat slutt 

Føltes det litt trist? Da kan jeg - i påvente av mars måned - trøste med en ørliten
selvkomponert trudelutt: 

Vårløsning 

Nå sildrer det i ørsmå bekker - -
der vannloppene badende hekker!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Den store Lyrikkboken - Norske dikt gjennom tidene» i utvalg ved Ivar Havnevik, De norske Bokklubbene A/S, 1998, samt Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).

Dag Evjenth (III)

Dag Evjenth 

  4-5 år siden jeg var innom denne «filosofen». Her følger et par vinter-relaterte «Diktesser» fra ham (jeg kan godt like poeter som skriver sne i stedet for snø):

Ta sneen i en annen hånd

Man setter sjelden spor
i sneen som falt i fjor.
Og man vet ikke helt hvor man står
i sneen som falt i går. 

Fear play 

Kjære olympiske kvinner og menn!
Nå må dere snart forstå
at man kan ikke sage over den
idrettsgrenen man sitter på. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For første innlegg av Evjenth, klikk her. 

Kilder: Dag Evjenth: «Møter du veggen får du hilse fra meg», Schibsted Forlag AS, Oslo 2009.

Oskar Stein Bjørnlykke

Oskar Stein Bjørlykke

  Oskar S. Bjørlykke (født 1939) er en norsk lyriker, forfatter og teolog. Han har bla. mottatt Samlagsprisen 1995, Kultur- og kirkedepartementets spesialpris for barne- og ungdomslitteratur 1999 (for Hendene i veret!) og Kritikerprisen for årets beste barne- eller ungdomsbok 2003 (for Kom til dammen). Jeg falt for følgende (som først fikk meg til å tenke på Dag Evjenths «Møter du veggen får du hilse fra meg»):

(Bjørnlykke)

Eg møtte veggen 

eg prøvde meg
men møtte veggen 

eg prøvde meg
igjen
men møtte veggen 

tredje gongen
prøvde veggen seg 

han
møtte
berre
meg 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Oskar Stein Bjørlykke fra samlingen «Det dirrar slik», Samlaget 1989.

Hugo Fresti (III)

Hugo Fresti

 Selv for gamle gubber (eksempelvis meg selv) er det lov å håpe på en slags ny vår. Horten-poeten har en «litt på kanten» tilnærming:

Skjerfet 

Han satt på en benk om våren
utenfor gamlehjemmet
og pratet stilt med seg selv
med tørr og knirkende stemme. 

Da kom der en eldre dame.
Hun hutret i sommerkåpen
og sa: Men kjære Dem, da,
De sitter med smekken åpen. 

Jeg vet det, svarte han stille
og spyttet brunt i bakken.
I forgårs glemte jeg skjerfet
og da ble jeg stiv i nakken. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Hugo Fresti, gjengitt fra «Fresti», Færder Forlag, Tønsberg, 2000.

Hugo Fresti (II)

Hugo Fresti 

 Her følger nok et friskt innspill fra Horten-poeten:

(En Georgine, i mangel av flere portretter av dikteren...)

Ikke sant? 

Da de ikke er venninner
bare møtt ved samme bord
langveisfra en kveld så finner
de at åpenheten gror 

Etter fødsler og noblesse
er fortrolighet erkjent
og Margrethe spiller esset:
Mannen min er impotent 

Ordet syntes eksplodere.
Smadret kaffebordet. Brant.
- Gi-i-id, sa Gerd, og det er mere
enn byråsjef, ikke sant? 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Fresti, klikk her. 

Kilder: Hugo Fresti, gjengitt fra «Fresti», Færder Forlag, Tønsberg, 2000.

Emily Dickinson

Emily Dickinson 

  Emily Elizabeth Dickinson (1830-1886) var en amerikansk lyriker, posthumt anerkjent som en av de største forfattere i amerikansk litteratur gjennom tidene. Hun blir i vår tid gjerne omtalt som «modernismens mor». Etter hennes død ble det oppdaget at hun hadde etterlatt seg 1,775 dikt, hvorav bare en håndfull ble offentliggjort mens hun levde - og da alltid anonymt. Først i 1955 kom den første samlede utgaven; The Poems of Emily Dickinson, ved Thomas Johnson.

 

Her følger ett av Dickinsons aller mest kjente dikt:

«Hope» is the thing with feathers 

‘Hope’ is the thing with feathers -
That perches in the soul -
And sings the tune without the words -
And never stops - at all - 

And sweetest - in the Gale - is heard -
And sore must be the storm -
That could abash the little Bird
That kept so many warm - 

I’ve heard it in the chillest land -
And on the strangest Sea -
Yet - never - in Extremity,
It asked a crumb - of me. 

Oversatt til norsk av Halldis Moren Vesaas: 

«Von» er ein ting med fjører
som slår i hjartet ned
og syng ein tone utan ord
og trutt held frem med det. 

I stride stormen syng han best.
Gjennom den kalde vind
tonar hans vesle, varme song
inn i så mangt eit sinn. 

Eg hørte han på ville hav
og på den frosne veg.
Men aldri i den ytste nød
tagg han eit korn frå meg. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: SNL, Emily Dickinson: «Mitt brev til verden», i utvalg ved Inger Hagerup og Sigmund Skard, Den norske Bokklubben, 1977.