Jens I. Bjørneboe

Jens I. Bjørneboe 

  Jens Ingvald Bjørneboe (1920-1976) var en norsk forfatter og skipsredersønn. Han ga ut en mengde romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Forfatteren la ikke skjul på sin alkoholisme (fra 12-årsalder! …) og depresjoner. Han tok sitt eget liv 09.05.1976. Før det ble dikteren tildelt Doblougprisen (1974), Riksmålsforbundets litteraturpris (1974) og Gyldendals legat (1972).

(Bjørneboe) 

  Bjørneboe er også kjent for sin utrettelige kamp (bla. gjennom skuespillet «Tilfellet Torgersen») i forsvar for Fredrik Fasting Torgersen (1934-2015) som i 1958 ble idømt livsvarig fengsling & 10 års sikring for drap. 

  Dikt: Bjørneboe skrev gjerne litt fandenivoldske og satiriske dikt. Også et festlig dikt om padder. Selv er jeg ganske begeistret for frosker. Men etter å ha lest i avisen forleden dag om en ung kvinne som prøvde å komme seg gjennom tollen med 30 (!!) skilpadder limt til kroppen på Bangkok flyplass, ble det hele litt vel mye padde-relatert. Til slutt i min digresjon vil jeg nevne at Bjørneboe var nær venn med sangeren Ole Paus (1947-2023), sistnevnte som kjent en slektning av Henrik Ibsen. 

  Tilbake til Bjørneboes dikt. Her følger ett; i dag (og generelt) kunne man kanskje i overskriften med fordel - gitt tidens tann - erstattet ordet «mann» med politiker: 

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden 

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest, har alltid rett. 

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus. 

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene. 

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av. 

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører. 

(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.) 

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk. 

(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.) 

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor. 

(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!) 

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert! 

Følg  d r i s t i g  med i kamp mot troll, -
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- én time forut for din tid. 

For forrige innlegg, klikk her. 

Kilder: Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ, ref. skilpadder), Wikipedia, Jens Bjørneboe: «Samlede dikt», redaksjon ved André Bjerke (Bjørneboes fetter), Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004.

László Krasznahorkai

László Krasznahorkai 

  Krasznahorkai (født 1954) er en ungarsk forfatter. I 2025 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur, og han har tidligere fått blant annet den internasjonale Bookerprisen og en rekke ungarske litteraturpriser. I det følgende skal det handle (mest) om romanen «Baron Wenckheim vender hjem» fra 2016 (til norsk i 2021). SNL skriver bla: «Den tragikomiske og groteske hovedpersonen vender hjem, men bak ham tegner Krasznahorkai et bilde av et helt samfunns forfall og åndelige undergang.» Klassekampens Bokmagasin omtaler verket som et «nyere karnevalistisk undergangsepos.»

 

(Nobelprisvinneren)

  Å gjengi «ørlite» fra romanen er vanskelig, da forfatteren typisk (nesten som nobelprisvinner Jon Fosse) har setninger som strekker seg over mangfoldige sider. Fra mitt lille ståsted kunne nedenfor gjengivelse vel så gjerne omhandle selvgode nordmenn, fra bunnen og opp. Nei, i Norge hadde det kanskje vært like greit å starte på toppen av den politiske «kransekake» på Stortinget, bestående - for en betydelig del - av simple butikktyver, pendler- og skatte-svindlere, fyllekjørere, oversubsidierte bønder og uoppsigelige byråkrater med sugerør ned i samtlige departementer, CV- og/eller eksamens-juksere, bakstrevere og andre inkompetente PR-kåte, imbesile lystløgnere og småkorrupte døgenikter. Skulle noen av dem bli tatt på fersk gjerning er «straffen» gjerne lang sykemelding med påfølgende etterlønn, hvoretter de blir overført diplomatiet eller sendt til utlandet (gjerne USA) som høytlønnede ambassadører. Man skal heller ikke se bort fra at det i (de norske) kulisser ligger en og annen sjaman og lurker… 

  Men tilbake til Ungarn: Her følger et lite utdrag nærmere slutten av romanen, hvor ungarerne som folk får sitt pass påskrevet i form av et brev som ramler ned i avis-redaksjonen i en liten landsby. Skal man publisere eller ei? 

  «Et så avskyelig folk som dere er, har jorden aldri båret på sin rygg, det til tross for at vi overhodet ikke henrykkes av det vi til vanlig ser på denne jorden, men et mer motbydelig folkeferd enn dere har jeg aldri møtt, og ettersom jeg er en av dere, er jeg følgelig for nær dere, det er vanskelig å straks finne ord som beskriver kjernen i dette avskyelige trekket, et aspekt som gjør at vi synker ned i sølen under alle andre nasjoner, for det er vanskelig å finne ord for å tenke seg et hierarki for dette arsenalet av motbydelige menneskelige egenskaper dere frastøter verden med, en verden som har fått den ulykke å lære dere å kjenne, for dersom jeg begynner med å si at det å være ungarer ikke betyr å tilhøre et folk, at i stedet er det en sykdom, en uhelbredelig, avskrekkende syke, en ulykke av epidemiske proporsjoner som fyller enhver observatør med kvalme, så ville det være et dårlig utgangspunkt, nei, det er ikke det at det er en sykdom, men snarere hvordan denne sykdommen materialiserer seg, det er det som er vanskelig å formulere her, i dette skriftet som jeg retter til et gen i et forsøk på å fraråde det å føre denne nasjonen videre i livets uforståelige kontinuum […], vi kan si: hei du, råtne ungarer, du er innbegrepet av misunnelse, smålighet, småskårenhet, dorskhet, en ful hang til å snike, en skamløs feighet, nederdrektighet, konstant beredt til å begå forræderi, og på samme tid stiller du frekt til skue din egen uvitenhet, din mangel på dannelse, din ufølsomhet, du, ungarer, du er et eksepsjonelt avskyelig subjekt […]» 

Og slik fortsetter det… noen sider. 

PS. For syns skyld; jeg har hatt den ære å få bli kjent med flere fra Ungarn (og til og med vært i et bryllup der). Uten unntak: strålende mennesker!

For forrige innlegg, klikk her. Med stor takk til giver av romanen! For neste innlegg, klikk her.

Kilder: László Krasznahorkai: «Baron Wenckheim vender hjem», Cappelen Damm AS, Oslo, 2021, Store norske leksikon (SNL), Wikipedia, Klassekampens bokmagasin 21.03.2026.

Torgeir Rebolledo Pedersen (IV)

Torgeir Rebolledo Pedersen

  Fargeklatten har jeg vært innom flere ganger før (klikk feks her). Nylig (21.03.26) la han ut følgende dikt via Klassekampens Bokmagasin. Når idioter plutselig radikalt endrer styresett i tidligere demokratiske land, kan man jo begynne å lure. 

(T. R. Pedersen)

  Det gjør også poeten (med bravur) i følgende: 

If you want it darker 

If you want it darker
var det ikke det han sang, Leonard Cohen
før han pakket stemmen sammen
og apropos; samme Cohen før han dro
sa han ikke også
Vi vil nok ikke like hva som kommer etter USA
Med andre ord; det USA vi har fått nå
Et USA uten U, bak akronymet ICE
(Immigration and Customs Enforcement)
væpnede og svarte bander som tråler statene
på jakt etter opposisjonelle og minoriteter av
alle slag, immigranter og ikke immigranter
alle slags dissidenter, aktivister og alle skriveføre
er alle potensielle våpenføre terrorister
og kommunister av alle slag 

Slik en gang en viss rikskansler
en gang ga sin nære kampfelle Ernst Röhm
ca. samme væpnede uniformerte bander
forvillede brunrotter krøpet ut av
samme akronym; SA (SturmAbteilung)
som trålte gatene i nittentrettitallets Berlin
for å ta rotta på all slags opposisjonelle og
minoriteter, immigranter og ikke immigranter
all slags dissidenter, aktivister og skriveføre
var alle potensielle våpenføre terrorister
og kommunister av alle slag. 

(L. Cohen)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Klassekampen, Bokmagasinets diktspalte 21.03.2026

Gullkorn fra pasientjournaler (II)

Gullkorn fra pasientjournaler 

  Her følger noen flere «gjengivelser» fra journaler: 

(Avtale i helgen, med elgen eller legen?)

INNKOMSTEN: 

* Pasienten bruker narkotiske stoffer og deltar ofte på homeparty. 

* Iblandt har pasienten det bra, iblandt verre. Iblandt har hun det ikke bra i det hele tatt. 

* Pasienten er overvektig med en litt spesiell fordeling, men pasientens tenner passer godt sammen. 

MEDISINSKE OBSERVASJONER: 

* I dag til lunsj får pasienten akutt diarè. 

* Pasienten døde i Juni i 1990 og dette har gjort ham plutselig vondt. 

TIDLIGERE SYKDOMMER: 

* Pasienten snakker ikke norsk, forøvrig frisk. 

FAMILIE OG SOSIALT: 

* Pasienten er no. 5 av 2 søsken. 

* Hennes mor og far døde da hun var 12. De har ikke hatt noen kontakt siden da. 

* Pasienten er en 79 år gammel enke som ikke lenger bor sammen med ektemannen. 

FRA RESEPTER: 

* Trisekvens

Hormoner til aldrende kjærring.

1 tablett daglig mot videre forfall etter avtale med elgen. 

* Marevan (blodfortynnende)

Farvel Jensen. Etter avtale med legen.

(en danske med det sjeldne navnet Marvel Jensen fikk utlevert sin Marevan med denne dramatiske teksten på etiketten) 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For første innen samme sjanger, klikk her. 

Kilder: Store medisinske leksikon? Neppe.

Attila József

 Attila József 

  Attila József (1905-1937, født i daværende Østerrike-Ungarn) var en ungarsk lyriker. Bakgrunn for hans diktning er de vanskelige årene i Ungarn før og etter første verdenskrig, og senere i 1930-årene under den økonomiske verdenskrise. Attila vokste opp under trange kår. Faren forlot familien da Attila var tre år, og moren måtte som vaskehjelp forsørge tre barn. Han var 9 år da første verdenskrig brøt ut og alle søsken måtte hjelpe til for å bedre økonomien. Julen 1919 døde moren av kreft. Som 17-åring utga han sin første diktsamling, og kom også inn på et universitet i Sør-Ungarn. Etter å ha offentliggjort diktet «Med rent hjerte», som sammen med et annet dikt gjorde at han ble anklaget for gudsbespottelse, ble han utvist i 1924.

 

(Attila Jozcef)

  Józsefs siste fem leveår var preget av sykdom, han slet også - som så mange unge kunstnere - med økonomi. Og som andre likesinnede først anerkjent lenge etter sin død. Sommeren 1937 ble han innlagt på et sanatorium, men oppholdt seg fra november hos sine to søstre ved Ungarns største innsjø; Balatonsjøen. Dikteren begikk selvmord 3. desember samme år. 

Her gjengis titteldiktet (til norsk ved Astrid Hjertenæs Andersen), det er sterke saker (min mening): 

Med rent hjerte
(Tiszta szivvel) 

Uten far og mor,
uten gud og fedrejord.
Ingen vugge, intet skrud*,
ingen kyss og ingen brud. 

Døgn på døgn i sult og nød,
hverken smuler eller brød.
Styrken, mine tyve år,
selger jeg med hud og hår. 

Kanskje Djevelen slår til,
selv om ingen andre vil.
Jeg vil bryte lys og slå.
Selv et mord kan jeg begå. 

Jeg blir hengt i Dødens tre.
Muld blir jeg velsignet med.
På mitt hjerte rent og skjønt
vokser gresset giftiggrønt. 

* skrud = klær

For forrige innlegg, klikk her, for neste, klikk her. For forrige dikter, klikk her.

Med stor takk til giveren av diktsamlingen!
 

Kilder: SNL, Wikipedia, Attila József: «Med rent hjerte» (utvalg og innledning ved Vince Sulyok), Solum Forlag A/S, 1980. 

Gullkorn fra pasientjournaler (I)

Gullkorn fra pasientjournaler 

  Min far var kirurg. Som tiåring fikk jeg til stor glede et kjemisett i julegave. Hvorpå jeg blandet både det ene og det andre i reagensglass. Inntil kjemiske reaksjoner tok over og glasset eksploderte i min hånd. Rett på sykehus, min far opererte, men ett år senere måtte han finne frem skalpellen igjen; han hadde faktisk glemt å fjerne et lite glasskår. Siden den gang har jeg ikke hatt så enormt stor tillit til legestanden.

 

  Det er noe senere (femti år+) mulig helsepersonellets kompetanse har blitt bedre, men ser heller ikke bort fra at deres måte å ordlegge seg på har gått motsatt vei. Her følger noen gjengivelser fra journaler: 

INNKOMSTEN: 

* Fikk beskjed om at hjertet var bra, men at hun skulle komme tilbake dersom hun ble bevisstløs. 

* Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han ble slått ned i byen fordi han var «stor i kjeften». Han er etter dette muligens blitt enda større. 

MEDISINSKE OBSERVASJONER: 

* Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje. 

* Undersøkelser av genitalia viser at han har sirkusstørrelse. 

TIDLIGERE SYKDOMMER: 

* Pasienten har i tillegg diabetes, men er i utmerket stand og ualminnelig vakker. 

FAMILIE OG SOSIALT: 

* Pasienten er gift og har 5 froske barn. 

* Hennes mor og far døde da hun var 12. De har ikke hatt noen kontakt siden da. 

FRA RESEPTER: 

* Ekstra ille berørt av en trykkfeil ble en mann ved navn Kåre J. Han fikk sin nitroglyserin med følgende etikett på glasset:

Sitat:

Kåte J.
Mot hjertekrampe. En tabl. legges under pungen ved behov.
Kan gjentas 

* Ovesterin vaginalkrem
Dssn: 2 støt i skjeden ved sengetid etter avtale med elgen. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste innen samme sjanger, klikk her.

Kilder: Store medisinske leksikon? Neppe.

Henrik og Suzannah Ibsen

Henrik og Suzannah Ibsen 

  Henrik J. Ibsen giftet seg med Suzannah (1836-1914, født Daae Thoresen) i Bergen 1858. I dag (som sammenfaller med vårjevndøgn) fyller dikteren 198 år. Det er med andre ord kort tid frem til 200-års jubileum for verdens nest største dramatiker etter William Shakespeare. Norges politikere tenker som vanlig mest på seg selv, og har selvfølgelig ikke satt av noe som helst av midler til annet enn regjerings- og stortingsbygg. 

 Tilbake til poenget. Jeg syntes det kunne passe å gjengi et dikt Henrik Ibsen skrev til sin hustru. Suzannah hadde jo kallenavn både som «Katt» og «Ørnen». Følgende skjenket han henne en stund før det ble publisert i hans eneste diktsamling «Digte» 03.05.1871. Som Henrik sa til Suzannah; du får lese tittelen Tak (datidens skrivemåte) bakvendt. Henrik var nok ikke så voldsomt flink til å gi komplimenter, men tenk å ha vært til stede da han leste dette opp for henne første gang!

(Suzannah) 

  I det følgende har jeg forsøkt å «modernisere» språket noe fra originalen. Med unntak av tittel: 

Tak

Hennes sorg var de vånder*,
som knudret min sti, -
hennes lykke de ånder,         
som bar meg forbi.                             

Hennes hjem er her ute
på frihetens hav,        
hvor dikterens skute  
kan speile seg av.                               

Hennes slekt er de skiftende 
skikkelsers rad,         
som skrider med viftende     
flagg i mitt kvad.                                

Hennes mål er å tenne   
mitt syn i glød,
så ingen fikk kjenne, 
hvo hjelpen bød.                                 

Og just for hun venter
ei takk engang,          
jeg dikter og prenter **
en takkens sang. 

*vånd = kvist- eller kjepplignende del av trerot i jordoverflaten
**prenter = skriver

 

(Henrik)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For innledning til min lille kronologi (rundt 1500
A4-format sider) om Ibsen, klikk her. 

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter (HIS), «Digte» av 03.05.1871, og min kronologi.