Georg Johannesen

Georg Johannesen

  Johannesen (1931-2005) var en norsk forfatter, oversetter og professor i retorikk. Han mottok bla. Gyldendals legat (1966), Cappelenprisen (1999), Det Norske Akademis Pris (2000), Halldis Moren Vesaas-prisen (1999). Hans første lyrikksamling ble utgitt i 1959. Her følger to dikt derfra:

(Georg Johannesen)

Advarsel

Uten å se deg lenger
skjønner jeg alt du gjør
Jeg vet mer enn speilet
vet bak din låste dør

Kom ikke nær i natten
Blomster, skåret med kniv
settes i diktets vase
Kom ikke nær mitt liv

Guds lille himmel

I Guds lille himmel
hvor alle gode er
fins det et A/S Velvask
for skitne sjeleklær
I drømme har jeg snakket
med en som jobber der:

All inngrodd gift kan fjernes
En blodflekk, som er sort
blir skylt i velkomst-tårer
Så er det hele gjort
De mere vage flekker
tar regn og skyer bort

Selv noen sjeldne merker
som ligner ild og gull
med Guds bensin forvandler
de seg til himmelsk muld
Men - filler de blir verre
og ingen stopper hull

I Guds lille himmel
er ingen synd så stor
men noen sjeler slet seg
til laser på hans jord
Gud henger dem bedrøvet
som stjerner på en snor

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Georg Johannesen: «Dikt 1959», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1959,
Den store Lyrikkboken - Norske dikt gjennom tidene» i utvalg ved Ivar Havnevik, De norske Bokklubbene A/S, 1998.

Basen

Basen

Tid for tre små vittigheter:

Ærlighet varer lengst

  Hundetyven: «Nei, det skal da både være visst og sant, at ærlighet varer lengst. Jeg stjal en hund her om dagen, og en hel uke prøvde jeg på å få den solgt. Jeg bød den til sist ut for en krone, men ingen ville ha den. Så gikk jeg med den til den damen, jeg hadde stjålet den fra, og hun ga meg ti kroner!»

De norske guttunger i Dakota

  Sirkusdirektør Johnson i New York fikk nyss om at der oppe i Dakota bodde en nordmann, som var over 100 år. Aha, bissniss, tenkte Johnson og sprang på hurtigtoget.
  Han fant gamlingen sitte og røke langpipe på verandaen. Hr. Johnson hilste og presenterte seg. Om det var sant at han var over 100 år? - Joho - det var da det. Om han ville bli med til New York og opptre i Johnsons sirkus for 1000 dollars pr. aften eller noget lignende?
  «Ja ... a, det må jeg snakke med far min om først,» svarte gubben.
  «Din far?? ... Hvor er han henne da?» ropte Johnson himmelfallen.
  «M ... ja, - han er visst bakom uthusene og lærer bestefar å ri på sykkel,» svarte «guttungen» lakonisk.

En amerikaners eventyr i Paris

  Det var halvmørkt. Han gikk inn i en omnibuss. Like overfor ham satt der en dame med tett slør; men han forstod at hun var ung og vakker.
  «Hvorfor bærer De det sløret?» spurte han, etter at det lyktes ham å få en samtale i gang.
  «For å beskytte meg mot menn som stirrer.»
  «Men å se på det skjønne er menns edleste nytelse.»
  «Ja, så lenge de ikke er gifte.»
  «Nettopp, og jeg er ikke gift,» sa han.
  «Virkelig?» sa hun. Hun slo sløret tilbake. Det var hans svigermor ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her.

Kilde: «Basen - En samling lystige historier og skrøner, morsomme tegninger, anekdoter og vitser til stor moro og fornøielig underholdning for alle» ved K. H., Aurdal Nyhetshandelens Forlag, 1914.

Finn Strømsted (II)

Finn Strømsted

  Poeten Finn Christian Stabel Strømsted (1925-2003) har jeg vært innom før (klikk her). Her følger to dikt til:

(Finn Strømsted)

Ballett

Skåret forsiktig ut
av det klare ingenting,
glassmaneten
med fire olympiske ringer i
tusen-og-en-natts-blått.

Hva har det ikke betydd

Ikke de ruvende hvelvene med strebebuer
og tårn, søylerekkene, ikke Herkules-støttene
har betydd så mye som de små oppfinnelser:
klesklype, synål, tegnestift, tavle og kritt.
Nei Eiffels tårn har aldri betydd så meget
som binders, fosforstikker og pepperbøsse,
latinerseilet og den norske ostehøvelen.

Tekstiler skifter farge, stoff og form, men
det er lommene som teller (heller ikke havbuktenes
vraklommer går av mote) Har du sett stjertmeisens
fint hengende rede med fjærende dør.
Hvordan får de det til?
                                        Vi smører vinteren
med olje talg og tran for å få den på gli.
Smører stempler, kraner og jaktfly sum sum.
Husker du utfor-skiene, godt innsatt med stearin,
ja suset Skogshorn fra og Lykkja til, dengang
lengsler bleknet mot skareblått/månehvitt.

Fort har det gått fra hjulrokken og møllehjulet
til filmspolene.
                          Oppfinnelser?
Løypestrengen over Veitastrandvatnet, kloppen
over fjellmyrbekken og «jakob-stigen» opp
til hemsen, spør fortiden hva det har betydd.
(det er vel særlig mauren som
                                                ikke overser barnålen)
Mellom to istider kan det bli vanskelig
å bestemme hvordan normalt vær skal være.
Og jeg har ikke oppfunnet så meget
som et fingerbøl, en pinsett, ikke så meget som
en tannpirker.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilde: Wikipedia, Finn Strømsted: «Berøringspunkter», H. Aschehoug & Co., Oslo, 1986

Morosamgutten (V)

Morosamgutten (V)

Her følger de tre siste små historiene:

Hørt i Frognerparken

  Hansemann: «Far min er rikere enn far din, for far min eier to gårder i Bøgdø Allé, han!»
  Knut: «Enn far min da, - han har så mye gulltenner, at han ikke føler seg trygg, hvis han ikke sover med hodet i pengeskapet!»

En god jegerskrøne

  Jegeren forteller: Jeg var en gang kommet ti ender på skuddhold. Først trodde jeg bare det var en eneste fugl - de satt nemlig side om side på en tømmerstokk, som fløt ute i tjernet med den ene ende vendt mot meg. Men så snart jeg oppdaget at det var hele ti stykker, innrettet jeg meg deretter: Jeg la dobbelt kruttladning og tredobbelt haglladning i børsen samt puttet til syvende og sist ladestokken ned i løpet, hvoretter jeg la an og trykket løs. Gud forsyne meg smalt det ikke slik i begge ender av børsen, så jeg tenkte jorden hadde revnet! Ladestokken gikk gjennom hodet på alle endene, og haglladningen, som banet seg vei bakover, strøk mitt kinnskjegg av og drepte en tiur som satt i en furutopp, 200 meter bak meg.

Biskopen og det 7de bud

  «Hvorledes lyder det syvende bud?» spurte han en liten gutt.
  Denne var imidlertid redd for å benytte ordet «du» like overfor en så fornem mann og svarte: «Biskopen skal ikke stjæle!»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. Og for neste innen sjangeren, klikk her.

Kilde: «Morosamgutten» - En samling lystige historier, morsomme tegninger, anekdoter og viser. Til fornøielig underholdning for alle. Utgitt (av ukjent) i 1910 (og 1925) ved Fjellbu Landhandel, Leira St.