Jan Jakob Tønseth (IV)

Jan Jakob Tønseth

  Har vært innom dikteren før (se feks her). Her følger nok et dikt:

(Tønseth)

Vintersolhverv 

Himmelen kysser jorden,
sin brud.
Dette er den golde stund
der is og stjerner møtes.
Solen er medskyldig.
Den brenner et annet sted. 

Med ett,
ved den ytterste berøring,
står bruden stille.
Så vender hun sitt ansikt.
Natten skal briste. 

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt, klikk her. 

Kilder: Jan Jakob Tønseth, gjengitt fra samlingen «Referanser» (fjerne og nære), Gyldendal Forlag AS, Oslo, 1979.

Kirkens Ølmisjon

Kirkens ølmisjon

  Jeg er usedvanlig snurt. Nærmest indignert! Et forbasket regnvær gjør det ikke bedre. Mørkere enn i helvete er det også denne desember morgen i 2025. Ikke en eneste liten snøflekk lyser opp. På vei opp til min faste dagligvarebutikk putrer jeg lik en vulkan i emning. Over det jeg i går ble fortalt.

(Selvportrett, anno 2046)

  Gutta på Kiwi er alltid hyggelige mot meg. Pussig nok de få jentene som jobber der også.

  Jeg går rett på sak:

  - Er det virkelig sant at øl som er i ferd med å gå ut på dato, i motsetning til alle andre varer, ikke kan selges til halv pris??

  - Jo, det stemmer dessverre, sier butikksjefen, en usedvanlig jovial sørlending. Riktignok ihuga fotballsupporter, en uting, men nesten like tørst som meg. Han tilføyer litt vemodig: Det er disse politikerne…

  - Men hva gjør dere da?
  - Vi heller det ut. Se bare her; en pall med Ice Lite som går ut på dato neste uke. Ingen drikker det. Ikke er det lettøl heller, minst 4.5% alkohol. Verste er at vi ikke får lov til å gi det bort. Selv før jul!

  Sorgfull over denne store fortrydelse forlater jeg ølets kirkegård ulende lik en døende gnu, og mer deprimert enn en fjøsnisse med surkål i truten. 

  Et par uker senere står jeg opp fra de dødes surmuling. Jeg kjenner da noen i Kirkens Bymisjon? Jo! Hun er både vennlig og dyktig. Utrolig nok lytter hun til mine forslag, og lover å videreformidle dem til høyere makter. Tross alt snart jul. Som sagt så gjort, alt er såre velstand.

  Hadde det bare ikke vært for disse kronidiotene som styrer landet. Alt som innebærer idiotiske statlige investeringer, økte avgifter og skatter, nye forbud, forskrifter og påbud vedtas i i et halsbrekkende tempo, det motsatte tar en evighet. Er det rart folk ikke får ender og gjess til å møtes, eller at man får vondt i halsen? Skjønt; kun fire regjeringer, et par biskoper og en pave senere er i alt i boks! 

  Så; en sommerdag i 2046 sitter jeg sammen med en del svirebrødre på trappen utenfor Trefoldighetskirken (kun 140 år etter at min gamle venn Henrik Ibsen parkerte der, riktignok innenfor på lid de parade), vi nyter alle halvlitere pils snart utgått på dato. Så gratis som det går an å få noe i Norge, panten må vi selv stå for. Men det kan vi leve med, og det er fremdeles en del igjen av pallen som blir avlevert hver fredag. 

  Velkommen skal dere være! Den siste kamp i mitt lille liv har blitt kronet med hell, det ble nærmest en stadfestelse på at selv drukkenbolter passer inn i himmelen. Og hvorfor skulle vi ikke det? Jeg har til og med blitt kjent med en pensjonert nonne ved navn Donna dei Tuffi. Riktignok prekes det til tider om Den siste Salve, men på den annen side konsumerer hun lett en karaffel altervin eller to. Signe Kirkens Ølmisjon! 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Mitt mantra; Oscar Wilde: «Vi ligger alle i rennesteinen, men noen av oss ser på stjernene!» Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).

Siw Christiansen

Siw Christiansen 

  Siw Cathrine Christiansen (født 1968) er en norsk forfatter, dikter og pedagog (for å nevne noe). Det er mange som fryser om vinteren. Her er en påminnelse; iskaldt og presist formulert:

(Siw Christiansen)

Frost

Det er frost i nettet
på tørkesnora
en sommerfugl
glemte å se seg for
nå er hun kledd
i rimkåpe
med isdråpesko på beina

edderkoppen sitter mellom
bark og ved
glaner ut
på fangsten
i fryseren 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Norsk Forfattersentrum (internet link), E-diktet (Dikt for voksne, 2014).

Carl Sandburg

Carl Sandburg 

  Carl August Sandburg (1878-1967) var en amerikansk dikter, biograf, journalist og redaktør. Han mottok hele 3 Pullitzer priser, to for sine dikt og én for sin biografi om Abraham Lincoln. Her følger ett av hans dikt:

 

Sirklar

Den kvite mannen teikna ein liten sirkel i sanda
og sa til den raude mannen: «Dette er det indianarane
veit», og mens han teikna ein stor sirkel rundt den
vesle, sa han: «Dette er det den kvite mannen veit.»
Indianaren tok pinnen og drog ein diger
ring rundt begge sirklane: «Dette er det den
kvite mannen og indianaren ikkje veit noko om.» 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Carl Sandburg som gjendiktet av Eva Jensen i samlingen «Små heimar», Nordsjøforlaget, 2013

 

Robert Frost

Robert Frost 

  Robert Lee Frost (1874-1963) var en amerikansk lyriker. Han er tilegnet blant annet følgende sitat: «Med tre ord kan jeg summere opp alt jeg har lært av livet: Det går videre.» Følgende dikt ble publisert første gang i 1915:

 

(Robert Frost)

The road not taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth; 

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same, 

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back. 

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I -
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference. 

Med takk til Bjørn E. som gjorde meg oppmerksom på diktet! 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Poetry Foundation.

Jon Hjørnevik

 

Jon Hjørnevik 

  Hjørnevik (født 1970) er en norsk forfatter, dikter og komiker. Jeg syntes dikteren har noe Jakob Sande-aktig over seg. Fandenivoldsk frisk:

 

(Jon Hjørnevik)

Eg hatar
frukost på
senga 

Eg hatar frukost på senga
for eg er ein enkel fyr
med brødsmuler og gnafs,
det vert for mykje styr. 

Eg hatar frukost på senga,
men kona mi elskar slikt.
Eg hatar det som pesten,
er det løye eg skriv dikt. 

Eg hatar eting på senga,
det skal ikkje vera lett:
koseromantisk kaffisøl,
på satans ustøtt brett. 

Eg hatar å sitja i senga
på smular og korn og salt.
I brødsmulekosemadrassen
skal eg nysa og riva ned alt. 

Eg hatar gnafsing på senga,
her må nokon få svi.
Eg vert så steike forbanna
av slikt påklistra svermeri. 

Eg hatar frukost på senga
og tar likevel siste stikk.
Eg puler med smular i hekken,
det kaller eg romantikk. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Wikipedia. Ukjent fra hvilket av Hjørneviks diktsamlinger (la meg gjerne høre), fant det som et avisutklipp forglemt i en av mine diktsamlinger…

Arne Ruset (II)

Arne Ruset

  Ruset mottok i 1987 Kritikerprisen for barne- og ungdomsbøker samt i 1999 Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris.

Her følger nok et dikt fra ham: 

(Arne Ruset)

November 

Som rennande vatn kan opne seg
midt i den isande snøflata
kan også vi stundom opne oss
for einannan:
Kaldt.
Livs-reddande. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Ruset, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Arne Ruset fra samlingen «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982.