Jan Jakob Tønseth (IV)

Jan Jakob Tønseth

  Har vært innom dikteren før (se feks her). Her følger nok et dikt:

(Tønseth)

Vintersolhverv 

Himmelen kysser jorden,
sin brud.
Dette er den golde stund
der is og stjerner møtes.
Solen er medskyldig.
Den brenner et annet sted. 

Med ett,
ved den ytterste berøring,
står bruden stille.
Så vender hun sitt ansikt.
Natten skal briste. 

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt, klikk her. 

Kilder: Jan Jakob Tønseth, gjengitt fra samlingen «Referanser» (fjerne og nære), Gyldendal Forlag AS, Oslo, 1979.