Odd Børretzen - Nordmannen

Odd Børretzen - Nordmannen

  Børretzen skrev ikke bare viser (se link under). Han hadde sine (mange) humoristiske sider, og mangfoldige produksjon. Ikke sjeldent gikk det ut over selvgode nordmenn. Selvgode er vi vel fremdeles. «Nordmenn» som betegnelse er forresten og muligens utgått på dato. Det er sikkert diskriminerende, slik som nær sagt alt er i våre dager, men jeg har ennå ikke hørt så mange som bruker uttrykket «Nordhen». Eksempelvis. Samme kan det være.

  Jeg går inn i to av de innledende kapitler av følgende, etter min mening, herlige (og veltrufne) parodi over nordmenn: «Hvordan forstå og bruke en nordmann». Enkelte parenteser i originalen er utelatt, da de henviser til andre kapitler:

sitat (mer eller mindre)

  Produktfremstilling

  Nordmannen blir, i de fleste tilfeller, fremstilt i Norge. Selve fremstillingsmetoden er komplisert og vanskelig å forklare. Kort fortalt dreier det seg om et, ofte problemfylt, samarbeid mellom Nordmannens foreldre.
  Fremstillingen bygger, stort sett, på gamle, gjennomprøvde og tradisjonsrike metoder, dog tilpasset moderne krav og forutsetninger.
  Fremstillingen foregår oftest under tak, men kan, ettersom det er langt mellom husene i fjellandet Norge, også utføres i friluft, f.eks. under transport fra sted til sted, i båt, på ski osv.
  Tidligere, inntil for få år siden, var det vanlig at Nordmannen ble født med ski på beina, men en av de forbedringene som er gjort, er at dette ikke lenger er tilfelle*. Moderne forskning viste nemlig at dette kunne være svært ubehagelig og, til dels, farlig for den fødende mor. I våre dager blir derfor Nordmannen, vanligvis, utstyrt med ski på beina først i løpet av det første leveåret.
  En annen forandring/forbedring når det gjelder ski, er at Nordmannen nå kan ta disse av, etter behov, f.eks. ved opphold i lukkede rom som i fly, på mindre jernbanestasjoner, i kirker, på offentlige toaletter og lignende steder.

* Fremdeles hender det at fødselen foregår med ski på beina, men nå er det oftest moren som har ski på under fødselen.

  Norge (produksjonsstedet)

  Norge (Norway, Noruega, Norwegen) betyr, bokstavelig, «Veien mot nord». Ettersom menneskeheten oppsto langt sydpå, må det, i tidligere tider, ha vært ganske mange folkeslag som på et eller annet tidspunkt begav seg på vei nordover - på veien mot nord. De fleste stanset imidlertid, av forskjellige grunner, ganske tidlig. Italienere, spanjoler, franskmenn, grekere osv. gikk ikke lenger nordover enn til områder hvor de kunne få vindruer til å vokse og modnes. Germanerne, som jo var øldrikkere, hadde ikke det hensynet å ta. De gikk derfor lenger opp i Nord-Europa.
  Nord-Europa var på det tidspunktet dekket av et flere tusen meter tykt is- og snølag. For ca. 10,000 år siden begynte denne isen å smelte og trekke seg nordover. De fleste germanere var godt fornøyd med det. De var ganske lei av is og snø og evig vintertåke. Mange la seg ned i gresset og så på de drivende skyer og de første sommerfugler. Noen skrev dikt om solen, mens andre begynte arbeidet med vinkelens tredeling og lignende. De la seg til bekvemme vaner, så som å dyrke korn og holde husdyr som de spiste i stedet for, som tidligere, å springe rundt på jakt etter maten.
  Nordmannen derimot, som jo, som nevnt, på det tidspunktet var født med ski på beina, følte seg hjelpeløs og klosset blant gress og blomster. Han ville ha skiføre. Han ville ha snø. Og han tok derfor med seg sine kvinner og barn og fulgte isbreen på dens vandring nordover. Da han kom til det som senere ble kalt «Norge», oppdaget han at han ikke kunne komme lenger, og slo seg derfor ned der.
  Men isen fortsatte å smelte, sånn at det, om sommeren, noen ganger også er dårlig skiføre i Norge. Og i våre dager, når Nordmannen, som tidligere nevnt, kan ta av seg skiene ved behov, hender at han får en mistanke om at folk fra sørligere og dermed varmere strøk av kloden har funnet bedre steder å bo. Men denne mistanken skjuler han, særlig for sine barn*.
  Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant annet var Norge jo kjent for at det gikk isbjørner omkring i gatene. Sånn er det ikke lenger. Når man nå periodevis kan se enkelte isbjørner i gatene, dreier det seg ofte om misforståelser enn ekte isbjørner. Hvis du, i våre dager, ser en isbjørn i en norsk gate, særlig etter mørkets frembrudd, skal du si, prøvende, til dyret: «God kveld?» Hvis isbjørnen svarer «Holdkjeftenpårei» eller noe som ligner dette, dreier det seg, sannsynligvis, ikke om en isbjørn, men om en Nordmann på vei hjem fra fest.
* For at hans barn skal få noe annet å tenke på, lærer han dem derfor, ganske tidlig, at folk bosatt lenger sør enn Norge er 1) upålitelige, 2) dovne, 3) lastefulle, 4) katolske og 5) dumme og med dårlig utdannelse og har en tendens til fordommer. Dertil at de lukter hvitløk, og at de, til enhver tid, er beruset av alkohol og/eller narkotika.
  Ettersom alle kjente folkeslag, bortsett fra noen få, omstreifende eskimoer, jo bor lenger sør enn Norge, gjelder den ovenfor nevnte karakteristikk ganske mange av jordens folk.

sitat slutt (tror jeg)

  Noen lurer kanskje på hvordan man bruker en nordmann? Børretzen mente at «Nordmannen kan du anvende til det meste av det mennesker kan anvendes til, med unntak av slike gjøremål som ditt land forbyr å anvende ham til (konge, statsminister, stammehøvding osv.) samt, unntatt i unntakstilfeller, til katolsk prest, nonne, indisk fakir o.l.»

  Jeg syntes Børretzen var raus. Og det med hvordan forstå en nordmann er i seg selv en umulighet. Så jeg skal la det ligge, forstår ikke meg selv en gang.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Børretzen, klikk her.

Kilder: Odd Børretzen, «Hvordan forstå og bruke en nordmann - en bruksanvisning med feilsøkingsskjema», J.W. Cappelens Forlag, 2005.