HM Teddy Lancelot - Olympisk mester i 2024
Bejublet gjennom tiår som dommer og ridder, vinner av diverse utmerkelser,
verdens mest berømte Golden Doodle gjennom tidene. Det måtte bare komme; han er
nå også offisielt utnevnt som den mestvinnende sommer-olympier. Det er
en ære nok en gang å kunne få presentere selveste Hans Majestet Teddy Lancelot!
Igjen blir Hans Majestet intervjuet av den noe tvilsomme Martin Mos,
forhenværende journalist i bla. Hundenes Tidende. Begge to har som nevnt
tidligere gått av med pensjon, men det har ikke forhindret
sprekingen Teddy Lancelot i å innkassere en bråte med medaljer i årets sommerleker.
De fant selvfølgelig sted under Hundedagene, og ble lokalisert til
Parringsdalen, rundt elven Seint-og-Tidlig. Området og elven var under lekene
riktignok preget av noe tørke og lav vannføring. Men gjennomført ble de, til de
flestes tilfredsstillelse.
Intervjuer er som vanlig forkortet M, Hans Majestet T:
M: Gratulerer så
mye med nye bragder! Jeg går direkte på sak: Hvilken av gullmedaljene er du mest fornøyd
med?
T: Takker! Hm, ja, jo, det må være
400 hundre meter hekk. Hvor det som kjent var mange hunder, riktignok flest
kjøtere, som deltok.
M: Ja, det er helt utrolig! For du
har jo slitt litt med ditt venstre bakben siste tiden. Og mange av
konkurrentene dine var atskillig yngre. Allikevel deltok du i åpen klasse. Hvordan fikk du det til? For TV-overføringen var, for å si det mildt, ikke
helt dekkende?
T: Det siste tjente egentlig meg til
gode. Og jeg så an både konkurrenter og dommere. Det viste seg at de siste var
blinde. Altså ikke førerhunder, men dessverre blinde.
M: Jaha? Så hva gjorde du?
T: Jeg valgte korteste vei og
spurtet under hekkene. Ikke en kjeft som så det. I tillegg hadde jeg med
meg en lortepose - forferdelige greier - full av tispe-skvett. Kjøtere elsker
slikt, mens aristokrater som meg selvfølgelig er adskillig mer diskrét. Halvveis
i løpet punkterte jeg posen med mine velpussede tenner, hvorpå innholdet sprutet
til alle kanter. Samtlige konkurrenter ga en lang marsj i hindre og OL, de føyk
i øst og sydvest med tunge og nese limt mot bakken. Forbaskede amatører! Jeg vant
med minst en hundelengde, skjønt det var en kastrert kar som kom opp mot meg på
siden mot slutten. Men: «Das war das»!
M: Utrolig! Må være første gang i
historien noen vinner på «Walk-under»? Men så ble det diskvalifisering i
neste øvelse?
T: Huff ja. Kan kun bebreide
meg selv. Sleggekast er ikke noe jeg har trent så mye på. En dårlig
unnskyldning, men jeg ville gi det et forsøk. Og så viste det seg at sleggene
faktisk var pølser! Og ikke bare det, det var mine middagsfavoritter; Halvkilos
Gourmetpølser! Og du vet selvfølgelig at i slegge har man 6 forsøk, hvorav det
lengste kast gjelder?
M: Jada, hva så?
T: Jeg var sulten. Hadde ikke fått
frokost. Så jeg spiste opp alle sleggene. Pølsene. Burde nok ha gitt meg etter numero
cinco for deretter få inn et gyldig kast. Men jeg fikk altså en liten raptus. Og
ørlite vondt i magen etterpå. Heldigvis vendte det seg utrolig nok til min
fordel dagen etter!
M: Jaha, hvordan da?
T: Hadde meldt meg på 100 meter bryst motstrøms. Er egentlig ikke så voldsomt glad i å svømme, det går mest i vassing. Og så var det det med vondt i buken. Men med alderen kommer klokskapen, som du vet. Nei forresten, det gjelder ikke deg, men oss hunder. Jeg la nemlig merke til at det var de samme blinde dommerne som under hekkingen. Så rett før startskuddet gikk, pælma jeg meg uti. Fikk et bra forsprang, men også kuldesjokk i det jeg traff vannflaten, noe som igjen utløste en voldsom rumstering i magen. En slags ufrivillig forløsning; en skrekkelig magesjau fulgte. Det er kanskje greit å ikke gå mer i detalj?
M: Nei takk, fri og bevare!
T: Godt! Uansett, dette resulterte i
at publikum måtte evakueres. En forferdelig stank! Og konkurrentene måtte iføres
gassmaske og våtdrakt. I mellomtiden vasset jeg rolig i mål, elven hadde tørket
nesten helt inn. Ingen olympisk rekord riktignok, men gull er gull!
M: Sant nok. Imponerende meritt, særlig med mageknip! Men det ble ytterligere medalje av edleste sort?
T: Ja, men der hadde jeg også ørlite flaks.
Selv om jeg hadde funnet ut at det var de samme dommerne i nesten alle lekene.
Så da det kom til morellsteinspytting uten tilløp visste jeg ikke helt hva jeg
skulle finne på. Det var naturen som hjalp meg!
M: Åh?
T: Jo, der vokste nemlig noe hundekjeks,
ja, altså planten, i veikanten ved stadion. Og et par morelltrær og noe timotei,
samt tittentei blant forglemmegei. Rett før konkurransestart inhalerte jeg litt
fra dem. Og presterte kunststykket å få en gammel morellstein opp i grevet!
Kunne bare puste med det ene neseboret, helt forferdelig! Men til start kom jeg
omsider luskende. Og da det ble min tur nøys jeg. Selveste Dovregubben må ha
hørt meg! Den prehistoriske steinen tok av som en kanonkule i miniatyr ut av nesa,
jeg tror «spyttet» ble målt til over 40 meter. Ny verdensrekord og selvfølgelig
ditto olympisk!
M: Men ...
T: Ikke gnål! Det var riktignok en afghansk
mynde fra Spyttpåmeg-i-Vekkistan som la inn protest, ikke så rart med en tunge lamaer
ville ha misunt ham. Men fånyttes. Jeg vil donere opptil flere Gourmet-pølser
til Kennelklubbens Blindeforbund. Tror jeg!
M: Ok, så i det store og hele mer
enn fornøyd med Sommer-OL?
T: Absolutt! Det ble riktignok
Kråke-Sølv i bueskyting. Men det var ene og alene fordi det plutselig for en
gangs skyld dukket opp et synsdyktig ovnsrør av en dachs som dommer. Så
oppdaget jeg at blinken var utformet med et gigantisk bilde av et ekorn i
sentrum. Ja, du vet hvor inderlig jeg hater dem, tenke seg til å etterape min
majestetiske hale!?
M: Jo, du har vært innom dette i
intervjuer noen ganger tidligere. Hva skjedde?
T: Rasende ble jeg! Fyrte av hele
pilkoggeret ved første forsøk. Alle ti pilene perforerte stump og hale på
monsteret. Men det likte ikke Donald Klegg, sistedommeren med kontaktlinser. Han
påstod jeg jukset! Ble kun kreditert én innertier. Og da kom en av de gutta som
tidligere hadde måttet iføre seg gassmaske opp og forbi meg på resultatlisten.
Hevngjerrig lusbefengt kjøter fra Koggistan, slike eier ikke sans for «fair
play»!
M: Vel ...
T: Klapp igjen brødboksen din,
intervjuet er herved terminert! Forresten, bør nevne at hele arrangementet ble
rundet av med gigantisk orkester og den underskjønne dronningpuddelen Petunia
Plog som sopran. Etterfulgt av et karneval. Har du noe snacks på lager?
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For
forrige intervju av HM Teddy Lancelot, klikk her.
Kilder: HM Teddy Lancelot, Martin
Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers
Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for
foreldreløse sardiner marinert i Extra virgin olivenolje, sitronskive og
sylteagurk, samt Legatet for hjulbente og pensjonerte skribenter. Fotografier ©
Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor med familie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar