Bonden som i Høyesterett ble frifunnet for massemord

Bonden som i Høyesterett ble frifunnet for massemord

  26. juni i det herrens år 2024 ble det avsagt dom i ærverdige Norges Høyesterett. Den kvinnelige bonden saken omhandlet hadde den ikke helt ukjente advokat John Christian Elden på sin side. Påtalemyndigheten ved en statsadvokat måtte se seg tapt ovenfor en bonde fra Surnadal som hadde tilstått massemord. Riktignok av mus, men dog. Straff for udåden? Nei, det skulle hun ha seg frabedt. Og som sagt, så frikjent ...

  Høyesterett kan sine saker, jeg ønsker selvfølgelig ikke å bestride «disse fakta». Og advokater hadde nok himlet med øyne over mine formuleringer. Jeg er bare legmann, det kan hende jeg spissformulerer ørlite. Mitt utgangspunkt og interesse for saken bunner i ren nysgjerrighet. Og så håper jeg at selv om det hele sett fra dyreverdens side, må fortone seg grusomt, vil muse-familier som så tragisk har mistet sine kjære, forhåpentligvis ha meg unnskyldt for å grave i deres fortid. Jeg lyser fred over musemors minne.

  Ubestridt er at saken gjaldt bruk av en drukningsfelle for å avlive mus. Bonden ble i 2023 utstedt et forelegg på 6,000 kroner for brudd på kravet i dyrevelferdsloven § 12 om at avliving av dyr skal skje «på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». Politimesteren i Møre og Romsdal utstedte forelegget. Bonden nektet plent, så da gikk saken inn som tiltale til Tingretten. Der tapte bonden også, stabukken anket til Frostating lagmannsrett. De ville ikke en gang tillate anken fremmet, hvorpå til og med nektelsen ble anket til Høyesterett. Der tok imidlertid saken (bokstavelig talt) en ny vending, i det Frostatings beslutning ble opphevet. Med andre ord; saken sendt tilbake til Frostating for ny behandling. Etter nok en runde i retten hvor bonden tapte og anket igjen, endte det med seier for bonden. Denne gang i selveste Høyesterett. Snakker om runddans! Man må nesten være imponert over bondens standhaftighet, det skal hun jaggu ha!

  Høyesterett refererer i sin dom fra tidligere kjennelser, bla at Lagmannsretten bygger på tingrettens bevisbedømmelse og siterer følgende fra tingrettens dom: «I løpet av 2021 opplevde A og hennes ektemann en betydelig tilstedeværelse av mus i det 400 år gamle huset de hadde kjøpt i Surnadal.»

  Jøss, tenker jeg, det der kan vel ikke ha kommet som julekveld på kjerringa? Og at det må være litt risikabelt å kjøpe et så gammelt hus? Eller var det musefritt da de flyttet inn? Hadde musene gjemt seg på låven? Disse spørsmålene får jeg nok ikke svar på. Men Høyesteretts kjennelse fortsetter, og selv om dommen omtaler bonden som A, har jeg i mitt stille sinn døpt henne Anitra, det gjør det litt mer personlig. Jeg er så glad i Peer Gynt:

  «For å redusere bestanden benyttet ekteparet seg av to katter. I tillegg tok ekteparet i bruk den tradisjonelle musefellen, Rapp, samt lydrepellenter. Sistnevnte er ment å skulle jage bort mus ved hjelp av høyfrekvent lyd. Endelig gjorde ekteparet flere forsøk på å tette huset, for å hindre mus i å ta seg inn.» Kanskje de skulle ha startet med det siste? Og kattene må ha vært ekstremt late, selv hadde jeg i hine hårde dager en skogkatt ved navn Waldemar. Han var ekspert i å fange spissmus! Nok om det:

  «Ingen av tiltakene bidro i særlig grad til å redusere tilstedeværelsen av mus i huset. Som en følge av dette laget A, i november 2021, innretningen beskrevet i forelegget; hun laget en gangbro opp til kanten av en sinkbøtte. Fra den ene kanten til den andre trakk hun en ståltråd, og over ståltråden tredde hun en rund metallboks. På motsatt side plasserte hun en sjokoladebit av typen Bamsemums.»

(Mulig inspirasjon - for bonden ...)

  Metallboks? For de som leser hele dommen, og spesifikt innledning på forsiden (se link lenger nede), vil den observante leser legge merke til at det der står: «En plankebit ledet opp til kanten av bøtten og frem til en tom ølboks tredd på en ståltråd spent tvers over bøtten.» Det var altså øl sensurert til en skarve metallboks! Men damen/bonden var ikke bare standhaftig, hun var i tillegg ekstremt oppfinnsom! Og sannsynligvis en kjenner av musenes gourmet-preferanser! Ikke nok med det, hun visste tydeligvis mye om hypotermi også:

  «Bøtten fylte hun delvis opp med vann. Som en følge av at det var svært kaldt, omtrent 20 minusgrader, blandet A i tillegg frostvæske i vannet. Innretningen ble deretter plassert på husets låve, og ved hjelp av denne fanget og avlivet A store mengder mus. Dette ved at musene, straks de forsøkte å tilegne seg åten, falt ned i bøtten. Frostvæskeblandingen har den egenskap at musene ikke evner å svømme. Følgelig døde musene av drukning, relativt kort tid etter at de falt ned i bøtten. A, og ektemannen, sørget for å ha ettersyn med fellen i gjennomsnitt hver 2-3 time. I forbindelse med ettersynet ble fellen tømt, og etterfylt med vann/frostvæske. Stand har i sin forklaring for retten anslått at fellen stod ute 2-3 dager og at hun fanget flere hundre mus med den.» Stand, hvem er det? Het bonden Anitra Stang? Eller dreier det seg om bondestanden? Samme kan det være. Frostvæske har også den egenskap at det fører til at vannet ikke fryser til, ellers hadde vel bare musene hoppet opp og ut fra glattisen etter å ha fortært sjokoladen. Jaja. Hva vet nå jeg.

  Mer: «A utdypet sin forklaring for lagmannsretten. Hun forklarte blant annet at hun gikk med gummistøvler inne fordi det var så mange mus i huset, og at hun fant mus både i skuffer og skap. Hun forklarte videre at hun ikke ville betale boten fordi det ville være å erkjenne at hun var en dyremishandler, noe hun ikke er. Hun gjorde det for å berge hus og hjem, alternativet var å flytte. A er selv redd for mus, og ettersom mannen jobber på sjøen tenkte hun at de måtte flytte dersom de ikke fikk bukt med problemet. Bøttefellen ble satt ut i en periode da mannen var hjemme og ble fjernet da han dro ut på sjøen. Den ble plassert på låven fordi A ikke ville ha bøtten inne. Det er cirka 10 meter mellom låven og huset, og A ga uttrykk for at det var om lag like mange mus inne som på låven. Lagmannsretten legger As forklaring til grunn for sin prøving av lovanvendelsen.»

  Det er noe merkelig (for meg) det der med at hun ikke ville ta straff for drap med begrunnelse at hun ville ikke erkjenne å ha mishandlet musene. Ingen bondeanger altså. Nødverge? Tja, men støvler i våningshuset og drukningsfelle i en iskald låve var normalen. Hadde jeg vært mus, hadde jeg kopulert innendørs i skuffer og skap og holdt meg langt unna låven. Men det var vel dit de ble lokket mot Bamsemumsen. Var det forresten noen mus som fikk vitne i Frostating? Neppe. Og så har man å gjøre med en bonde med museangst. Det må da være sjelden vare? Men ikke større redsel enn at hun (muligens) druknet flere mus enn Rottefangeren fra Hameln tok kverken på rotter.

(Ikke reklame - men mulig drapsvåpen!)

  Det nevnes også at frostvæsken ifølge lagmannsretten førte til at døden inntraff raskere enn den ville ha gjort om bøtten hadde vært fylt bare med vann. Så det var kanskje formildende. Men lagmannsretten opprettholdt jo boten på 6,000 kroner, det var Høyesterett som frikjente Surnadølingen! Å drukne hundrevis av mus er altså ikke dyremishandling. Men som det står skrevet: «Høyesterett mener at kvinnen ikke kan straffes for å [ha] brukt fellen, selv om hun ikke først forsøkte de alternativene som lagmannsretten pekte på.» Det i klammeparentes er min tilføyelse.

  Lagmannsretten hadde i sin konklusjon nevnt at «kvinnen burde ha forsøkt elektriske feller, eventuelt søkt profesjonell rådgivning, før hun gikk til det skritt å bruke en drukningsfelle.» Det hadde tydeligvis ikke den sure bonden råd til, ei heller å kontakte en profesjonell skadedyr-bekjemper. Men budeien vant frem til slutt - det var nok det viktigste! For henne. Forundrer meg ikke et millisekund om Anitra i skrivende stund og i pur seiersrus danser polka i gummistøvler på låven!

   Tilbake til mitt lille hverdagsliv: Under handleturer til Kiwi ser jeg ofte «berg» av forskjellige lokke-produkter. I sommer har det dukket opp en pall inneholdende et fjell av poser med, ja; nettopp Bamsemums! Den daglige lederen forteller meg at salget har økt voldsomt i det siste. Ikke så rart, tenker jeg. Stakkars mus! Når det etter hvert lakker mot jul blir muligens den gamle julesangen «På låven sitter nissen med sin julegrøt» omskrevet til: «På låven drukner musen med sin Bamsemums, så god og søt, så god og søt»?...

(Bare vent, hevnen er også søt!)

  For å lese dommen fra Høyesterett, klikk her.

  PS. Litt har jeg lært av å lese om den nå presumtivt blide bonden. Dvs nærmere bestemt om hennes bosted: Surnadal har Norges eneste musefellefabrikk - og det er ikke fleip!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. Om andre bønder, klikk her.

Kilder: Wikipedia (Surnadal), Norges Høyesterett (litt fornøyd med den), der havnet jeg faktisk selv en gang, riktignok i en sivil familietvist som omhandlet Sameieloven § 15 om et landsted utenfor Fredrikstad. Min erfaring: Å kjøre et løp gjennom tre rettsinstanser er ganske kostbart, i det minste for tapende part i sivile saker - hilsen en sjelden seierherre! ...