27.09.2024

Nasreddin Hodja (I)

Nasreddin Hodja

  Hodja skal ha vært en vismann i Tyrkia på 1200-tallet. Men det er usikkerhet både rundt hvorvidt han faktisk var en historisk person og om når han levde. Hodja er kjent som opphavet til flere komiske, satiriske og moralske anekdoter. I historiene blir han fremstilt som skolemester og imam, men også som fattig bonde. Han kunne være vittig og snartenkt, men også fremstå som en klovn.


(Klovn eller klok?)

Her følger et par anekdoter om ham:

  Tre menn hadde en sekk med valnøtter. Men de greide ikke å bli enige om hvordan de skulle dele den. Til slutt gikk de til Nasreddin og ba om hjelp.
  «Hodja,» sa de til ham. «Vi stoler på deg. Del denne sekken mellom oss - så rettferdig du bare kan.»
  «Rettferdig?» sa Nasreddin. «Mener dere menneskers rettferdighet eller Guds rettferdighet?»
  «Del den slik Gud selv ville ha delt den mellom oss!» ropte de i munnen på hverandre.
  Nasreddin nikket alvorlig. Han ga først en nøtt til den ene, så en nøtt til den andre - og deretter ga han resten av sekken til den tredje!
  De to første protesterte vilt.
  «Fehoder!» sa Nasreddin. «Når har vel Gud delt noe likt mellom mennesker? Og slik Gud ville ha delt, slik har også jeg gjort det!»

+

  En gang lånte Nasreddin en stor gryte av en av naboene sine, en rik og grådig mann. Da Nasreddin leverte tilbake gryten noen dager senere og sa takk for lånet, hadde han lagt en mindre kjele oppi den store.
  Naboen gjorde store øyne. «Hodja,» sa han. «Hvordan i all verden kan dette henge sammen?»
  «Gode nabo,» svarte Nasreddin, «du la kanskje ikke merke til det, men gryten du lånte meg var gravid! To dager senere fødte den en liten kjele. Men selv om fødselen skjedde i mitt hus, så tilhører barnet naturligvis deg. Slik er loven. Så her kommer jeg med både mor og barn!»
  For en tulling, tenkte den griske naboen og gned seg i hendene.
  «Nasreddin Hodja,» sa han høytidelig. «Heretter kan du låne hva som helst av meg. Det skal ikke være nei i min munn!»
  Og noen dager senere kom Nasreddin tilbake. Han skulle ha en stor familiefest, sa han. Og nå trengte han et kokekar som virkelig rommet litt!
  Uten å nøle fant naboen frem den største og beste gryten han eide - og begynte straks å glede seg til den dagen han skulle få den igjen.
  Men det varte og rakk. Det gikk en uke. Det gikk to!
  Naboen var på nippet til å gå og spørre etter gryten sin, da Nasreddin plutselig banket på døren - med hodet på skakke og øynene fulle av tårer.
  «Hodja?» sa naboen «Hva har hendt?»
  «Noe forferdelig,» sa Nasreddin. «Gryten din ble syk straks den kom innenfor døren hos oss, og to dager senere var den død. Jeg har nesten vært redd for å fortelle deg det. Men her er jeg!»
  «For noe sludder!» brølte naboen. «Ikke prøv å være morsom på min bekostning! Gryten er av jern. Da kan den vel ikke
  «Kjære nabo,» sa Nasreddin. «Er vi ikke nettopp blitt enige om at gryter kan få barn? Og kan de føde, så kan de da sannelig også dø!»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Guds klovn», eller: De bisarre og merkverdige beretninger om Nasreddin Hodja, fritt gjengitt av Tor Åge Bringsværd, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.

20.09.2024

Gro Dahle (IV)

Gro Dahle

  Egentlig fint med «Vier Jahreszeiten». Syntes jeg. Men dersom man foretrekker bare én av dem, er det mulig å ta en reise. Og den behøver ikke koste all verden, faktisk ingen ting. Bare fantasien setter grenser! Som eksempelvis Dahle (for siste innlegg/dikt av henne; klikk her) utmerket godt illustrerer i følgende dikt (uten tittel):


(Gro Dahle)

Jeg maler om innsiden av hodet
i en klar, blå farge,
limer himmelen opp,
strekker den så langt jeg kan
fra side til side,
en gjør-det-selv-himmel,
et byggesett
for slike som meg.

Der kan jeg seile
fra horisont til horisont
med tankene mine
spent opp i store flater
og håpe på godt vær.

For forrige innlegg/dikt, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilde: «Ren sommer», Hedda F. Lilleng (red.), Cappelen Damm AS, Oslo, 2017.

13.09.2024

Jakob Sande

Jakob Sande

  Jakob Sande (1906-1967) var en norsk forfatter og lyriker. Jeg vender stadig tilbake til ham via mitt eksemplar av «Dikt i samling»; en av favorittene mine er diktet «Kallen og katten». Sande mottok Gyldendals legat i 1952 og Doblougprisen i 1966.

  Her følger en «artig» liten greie:

DRAMA
(i 4 akter)

To bønder, etter som ordet går,
var aldri edru på fire år.

Det fyrste gjekk på ein måte.
Dei fekk både læ og gråte.

Andre året vart verre.
Då rauk både hest og kjerre.

Tredje året tok ende.
Dei hugsa ‘kje kva som hende.

So gjekk dei inn i det fjorde,
og det var det siste dei gjorde.

PS. Ser ikke bort fra at Sande var ørlite inspirert av Johan Herman Wessel (se feks her). Ser heller ikke bort fra at jeg selv lever på overtid ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Jakob Sande: «Dikt i Samling», Gyldendal norsk Forlag, 1956 og 1965, Oslo (tredje utgave), min fra 10. opplag (1992)

06.09.2024

Hans Børli

Hans Børli

  Børli (1918-1989) var en norsk lyriker. Han publiserte også romaner og fortellinger. Og mottok en rekke priser/utmerkelser:


1951 Aschehougs jubileumspris
1962 Sarpsborgprisen
1963 Gunnar Larsens Minnepris
1963 Eidskog kommunes hedersgave
1964 Glåmdalens kulturpris
1965 Dagbladets lyrikkpris
1965 Eidskog kommunes hedersgave
1970 Kritikerprisen
1972 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Isfuglen
1972 Språklig samlings litteraturpris
1972 Doblougprisen
1974 Mads Wiel Nygaards legat
1977 Ønskediktprisen
1978 Eidskog kommunes kulturpris
1982 Fritt Ords honnør
1982 Arbeidern Forlags kulturpris
1984 Fylkeslaget Vardens pris
1984 Hedmark fylkeskommunes kulturpris

  Det finnes et utall fantastiske dikt skrevet av denne «skogens poet», noe han forresten ikke likte særlig å bli kalt. Her følger to små perler hentet fra «På harmonikk», jeg føler begge kan være til ettertanke, forskjellige som de enn er:

Hold sinnet ditt mjukt!

- Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagens gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Freden

Freden -
freden er
en småfugl, ei linerle
som flyr duppende
til og fra
med strå i nebbet.
Bygger reiret sitt
under motorpanseret på en bulldozer
som står stille i veiskjæringen
to-tre dager under pinsehelga.

For forrige innlegg/dikt, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Store norske Leksikon, Hans Børli: Samlede dikt, H. Aschehoug & Co, 1995 (min utgave fra 2001 ved Den norske Lyrikklubben)