Nasreddin Hodja
Hodja skal ha vært en vismann i Tyrkia på 1200-tallet. Men det er
usikkerhet både rundt hvorvidt han faktisk var en historisk person og om når
han levde. Hodja er kjent som opphavet til flere komiske, satiriske og moralske
anekdoter. I historiene blir han fremstilt som skolemester og imam, men også
som fattig bonde. Han kunne være vittig og snartenkt, men også fremstå som en
klovn.
(Klovn eller klok?)
Her følger et par anekdoter om ham:
Tre menn hadde en sekk med valnøtter. Men de greide ikke å bli enige om
hvordan de skulle dele den. Til slutt gikk de til Nasreddin og ba om hjelp.
«Hodja,» sa de til ham. «Vi stoler på
deg. Del denne sekken mellom oss - så rettferdig du bare kan.»
«Rettferdig?» sa Nasreddin. «Mener dere
menneskers rettferdighet eller Guds rettferdighet?»
«Del den slik Gud selv ville ha delt
den mellom oss!» ropte de i munnen på hverandre.
Nasreddin nikket alvorlig. Han ga først
en nøtt til den ene, så en nøtt til den andre - og deretter ga han resten av
sekken til den tredje!
De to første protesterte vilt.
«Fehoder!» sa Nasreddin. «Når har vel
Gud delt noe likt mellom mennesker? Og slik Gud ville ha delt, slik har også
jeg gjort det!»
+
En gang lånte Nasreddin en stor gryte av en av naboene sine, en rik og
grådig mann. Da Nasreddin leverte tilbake gryten noen dager senere og sa takk
for lånet, hadde han lagt en mindre kjele oppi den store.
Naboen gjorde store øyne. «Hodja,» sa
han. «Hvordan i all verden kan dette henge sammen?»
«Gode nabo,» svarte Nasreddin, «du la
kanskje ikke merke til det, men gryten du lånte meg var gravid! To dager senere
fødte den en liten kjele. Men selv om fødselen skjedde i mitt hus, så tilhører barnet
naturligvis deg. Slik er loven. Så her kommer jeg med både mor og barn!»
For en tulling, tenkte den griske
naboen og gned seg i hendene.
«Nasreddin Hodja,» sa han høytidelig. «Heretter
kan du låne hva som helst av meg. Det skal ikke være nei i min munn!»
Og noen dager senere kom Nasreddin
tilbake. Han skulle ha en stor familiefest, sa han. Og nå trengte han et
kokekar som virkelig rommet litt!
Uten å nøle fant naboen frem den
største og beste gryten han eide - og begynte straks å glede seg til den dagen
han skulle få den igjen.
Men det varte og rakk. Det gikk en uke.
Det gikk to!
Naboen var på nippet til å gå og spørre
etter gryten sin, da Nasreddin plutselig banket på døren - med hodet på skakke
og øynene fulle av tårer.
«Hodja?» sa naboen «Hva har hendt?»
«Noe forferdelig,» sa Nasreddin. «Gryten
din ble syk straks den kom innenfor døren hos oss, og to dager senere var den
død. Jeg har nesten vært redd for å fortelle deg det. Men her er jeg!»
«For noe sludder!» brølte naboen. «Ikke
prøv å være morsom på min bekostning! Gryten er av jern. Da kan den vel ikke dø?»
«Kjære nabo,» sa Nasreddin. «Er vi ikke
nettopp blitt enige om at gryter kan få barn? Og kan de føde, så kan de da
sannelig også dø!»
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: Wikipedia, «Guds klovn», eller: De bisarre og merkverdige beretninger om Nasreddin Hodja, fritt gjengitt av Tor Åge Bringsværd, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.
