Johan Herman Wessel

Johan Herman Wessel


  Dette skal ikke handle altfor mye om dikteren og forfatteren, som døde så altfor ung i København i 1785, bare 43 år gammel. Mange har nok hørt om ham og hans «Kjærlighet uten Strømper» eller historien om «Smeden og Bakeren» osv.

(Johan H. Wessel)

  Først en digresjon: Maksim Gorkij (1868-1936) skrev en gang novellen «Historien om låsene» som handler om tre landstrykere som arbeidet fra hånd til munn et sted i de syd-russiske stepper. En gang ble de innleid for forefallende arbeide hos en eldre dame. Hun satt titt og ofte og leste i en Bibel, den var vakkert innbundet med små sølvlåser. Lasaronene ga fanden i hennes resiteringer, men kunne ikke dy seg for å stjele sølvet før de dro videre etter utført jobb. En av dem, Misjka, en stor skjeggete kjempe med store blå øyne (hovne av drikk) kom imidlertid på bedre tanker, ruslet tilbake og ga låsene tilbake til den gamle. Fruen tilga ham, men ikke uten en inngående spørrerunde. Blant annet:


- Er du gift?
- Enkemann … kona mi er død …
- Og hvorfor drikker du? Du er jo en fyllefant?
- Fyllefant, ja … jeg drikker, ja.
- Hvorfor?
- Hvorfor jeg drikker? Av dumhet. Jeg er dum og så drikker jeg. Hvis en var klok så, da ville en vel ikke ødelegge seg sjøl? sa Misjka bedrøvet og ynkelig.

  Jeppe og Holberg kunne ikke sagt det bedre selv. Nå som det er høst, og mørketiden lurer i buskene, hva passer vel bedre da, enn å mimre over egen galskap og planlegge fremtiden? Det gjelder å være ute i god tid, før man vet ordet av det snubler man i en skitten issvull, går på trynet i grøften og brekker nakken. Planlegging er halve jobben, jeg starter optimistisk med nettopp fremtiden: min gravskrift. Doven som jeg er, er det like greit å låne fra de som kunne sine saker. Wessel forfattet opp til flere epigrammer i så måte. I valgets kval endte jeg opp mellom følgende to:


Under Londemanns portrait


Man sukker, for han er ei mer,
Man husker, hva han var, og ler.

Han syntes fødd til Bagateller,
Og noget stort han blev ei heller.


Digterens gravskrift over sig selv


Han aad og drag, var aldrig glad,
Hans Støvlehæle gikk han skieve;
Han ingen Ting bestille gad,
Tilsidst han gad ei heller leve.


Etter nøye overveielse falt jeg ned på samme valg som dikteren. Kun finansiering gjenstår.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.


Kilde: Johan Wessel: «Digte», med innledning av Francis Bull, Kristiania/København, Gyldendal, 1918 (bind 1), «Russland forteller - russiske noveller», valgt og presentert av Elsa Uhlen, Den norske Bokklubben, 1967