Nasreddin Hodja (II)

Nasreddin Hodja

  Her følger en siste historie om vismannen (og klovnen):

  En fattig stakkar kom en gang til Nasreddin og ba om hjelp. «Hodja,» sa han, «livet er vanskelig!»
  «Sant nok,» svarte Nasreddin.
  «I går sto jeg en stund i åpningen til et spisested,» sa den andre. «Men så kom eieren farende og beskyldte meg for å spise lukten av maten hans! Han forlangte at jeg betalte ham. Men jeg har jo ingen penger. Og nå har han trukket meg for retten. Livet er sannelig ikke lett for oss som er fattige!»
  «Ikke lett i det hele tatt,» sa Nasreddin trist.
  «Saken kommer opp i dag. Kan du hjelpe meg, Hodja? Kan du bli med og si noe til dommeren, så jeg slipper å bli straffet?»
  «Kom, så går vi!» sa Nasreddin Hodja.
  Da de kom til dommeren hadde den rike kroverten allerede vært der en god stund. Han og dommeren lo og moret seg.
  Straks dommeren fikk øye på den fattige fillefransen, tok han liksom på seg et helt annet ansikt. «Skamløse slyngel!» ropte han. «Ser du denne herren her? Du har stappet i deg lukten fra spisestedet hans, og siden nektet å gjøre opp for deg! Betal ham straks det du skylder!»
  Men nå gikk Nasreddin et skritt frem. «Ærede dommer,» sa han og dukket dypt. «Denne mannen er min bror. Han eier ikke penger. Men la meg betale i stedet for ham.» Så tok han en liten pose med kobbermynter fra beltet, løftet den opp og dinglet med den foran ansiktet til kroverten - så myntene skranglet. «Kan du høre dem?» spurte han.
  «Selvfølgelig hører jeg dem!» svarte kroverten grettent.
  «Da skulle gjelden være betalt!» sa Nasreddin. «Min bror har kjent duften av din mat, og du har hørt lyden av hans penger!»

For forrige innlegg (Nasreddin Hodja), klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: «Guds klovn», eller: De bisarre og merkverdige beretninger om Nasreddin Hodja, fritt gjengitt av Tor Åge Bringsværd, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.