Nasreddin Hodja (I)

Nasreddin Hodja

  Hodja skal ha vært en vismann i Tyrkia på 1200-tallet. Men det er usikkerhet både rundt hvorvidt han faktisk var en historisk person og om når han levde. Hodja er kjent som opphavet til flere komiske, satiriske og moralske anekdoter. I historiene blir han fremstilt som skolemester og imam, men også som fattig bonde. Han kunne være vittig og snartenkt, men også fremstå som en klovn.

(Klovn eller klok?)

Her følger et par anekdoter om ham:

  Tre menn hadde en sekk med valnøtter. Men de greide ikke å bli enige om hvordan de skulle dele den. Til slutt gikk de til Nasreddin og ba om hjelp.
  «Hodja,» sa de til ham. «Vi stoler på deg. Del denne sekken mellom oss - så rettferdig du bare kan.»
  «Rettferdig?» sa Nasreddin. «Mener dere menneskers rettferdighet eller Guds rettferdighet?»
  «Del den slik Gud selv ville ha delt den mellom oss!» ropte de i munnen på hverandre.
  Nasreddin nikket alvorlig. Han ga først en nøtt til den ene, så en nøtt til den andre - og deretter ga han resten av sekken til den tredje!
  De to første protesterte vilt.
  «Fehoder!» sa Nasreddin. «Når har vel Gud delt noe likt mellom mennesker? Og slik Gud ville ha delt, slik har også jeg gjort det!»

+

  En gang lånte Nasreddin en stor gryte av en av naboene sine, en rik og grådig mann. Da Nasreddin leverte tilbake gryten noen dager senere og sa takk for lånet, hadde han lagt en mindre kjele oppi den store.
  Naboen gjorde store øyne. «Hodja,» sa han. «Hvordan i all verden kan dette henge sammen?»
  «Gode nabo,» svarte Nasreddin, «du la kanskje ikke merke til det, men gryten du lånte meg var gravid! To dager senere fødte den en liten kjele. Men selv om fødselen skjedde i mitt hus, så tilhører barnet naturligvis deg. Slik er loven. Så her kommer jeg med både mor og barn!»
  For en tulling, tenkte den griske naboen og gned seg i hendene.
  «Nasreddin Hodja,» sa han høytidelig. «Heretter kan du låne hva som helst av meg. Det skal ikke være nei i min munn!»
  Og noen dager senere kom Nasreddin tilbake. Han skulle ha en stor familiefest, sa han. Og nå trengte han et kokekar som virkelig rommet litt!
  Uten å nøle fant naboen frem den største og beste gryten han eide - og begynte straks å glede seg til den dagen han skulle få den igjen.
  Men det varte og rakk. Det gikk en uke. Det gikk to!
  Naboen var på nippet til å gå og spørre etter gryten sin, da Nasreddin plutselig banket på døren - med hodet på skakke og øynene fulle av tårer.
  «Hodja?» sa naboen «Hva har hendt?»
  «Noe forferdelig,» sa Nasreddin. «Gryten din ble syk straks den kom innenfor døren hos oss, og to dager senere var den død. Jeg har nesten vært redd for å fortelle deg det. Men her er jeg!»
  «For noe sludder!» brølte naboen. «Ikke prøv å være morsom på min bekostning! Gryten er av jern. Da kan den vel ikke dø?»
  «Kjære nabo,» sa Nasreddin. «Er vi ikke nettopp blitt enige om at gryter kan få barn? Og kan de føde, så kan de da sannelig også dø!»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Guds klovn», eller: De bisarre og merkverdige beretninger om Nasreddin Hodja, fritt gjengitt av Tor Åge Bringsværd, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.