William Carlos Williams
Williams (1883-1963) var en
amerikansk lege og dikter. Han skrev også romaner, skuespill og noveller.
Her følger et dikt jeg fant litt underfundig, men samtidig så fint. Tenk å skrive noe slikt til sitt barnebarn!:
Skilpadden
(Til min sønnesønn)
Det er ikke øynene,
de fugleaktige
øynene,
men det
at han har nebb
som en fugl, farlig nebb, som gjør
at du liker
skilpadden sånn,
han er
ditt kjæledyr.
Når vi to går tur
snakker du ikke om
annet,
for
hver minste ting han gjør
finner du fram
til de grusomste
motiver. Og meg
ber du
skrive et dikt
om skilpadden,
om det er dikt jeg
skal skrive.
Skilpadden lever i søla,
men søler seg ikke
til,
se så
tindrende
øyne han har.
Når frihetens time
engang skal slå
for
skilpadden, vil han ta
til å vandre omkring
og ødelegge alt
med
sitt skarpe nebb.
Han går rett på
samme hva han
støter på
i byens
gater og river det ned.
Biler vender han rundt.
Og på ryggen, hvem
tror du
skal
sitte
på skilpaddens rygg?
Der skal du sitte,
min herre,
som den
store erobrer!
Du skal være konge!
I begynnelsen var
en stor
skilpadde,
han bar verden oppe.
Alt som er
hviler
på ham.
Uten ham
ville
alle ting falle.
Han vet alt
og løper fortere
enn haren.
Han ser
i mørket
og vandret om natten
til hemmelige
steder.
Han er
din venn.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: SNL, William Carlos Williams: «Love», i utvalg og norsk
gjendiktning ved Jan Erik Vold, Den norske Bokklubben, Oslo, 1969 (mitt
eksemplar fra 1972).

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar