Jens I. Bjørneboe
Bjørneboe (se link nederst) skrev ikke bare satiriske dikt. Han skrev også særs vakre dikt, min favoritt er:
De seirende
Deres er hemmeligheten:
Å gi.
Gyllen gir jorden dem hveten
tilbake, fordi:
Allting skal gis dem mer enn de gav
- skummet fra bølgen blir rav
og gir seg tilbake til den -,
alt gis igjen, rose og venn.
Disse som gir,
eier
mer enn de har.
Og tingene blir
fler enn de var
Dette er seier!
For forrige innlegg/dikt, klikk her.
Jens I. Bjørneboe
Jens Ingvald Bjørneboe
(1920-1976) var en norsk forfatter og skipsredersønn. Han ga ut en mengde romaner,
skuespill, lyrikk, essays og artikler. Forfatteren la ikke skjul på sin alkoholisme
(fra 12-årsalder! …) og depresjoner. Han tok sitt eget liv 09.05.1976. Før det ble dikteren tildelt Doblougprisen (1974), Riksmålsforbundets litteraturpris (1974) og Gyldendals
legat (1972).
Bjørneboe er også kjent for sin utrettelige kamp (bla. gjennom skuespillet «Tilfellet Torgersen») i forsvar for Fredrik Fasting Torgersen (1934-2015) som i 1958 ble idømt livsvarig fengsling & 10 års sikring for drap.
Dikt: Bjørneboe skrev gjerne litt fandenivoldske og satiriske dikt. Også et festlig dikt om padder. Selv er jeg ganske begeistret for frosker. Men etter å ha lest i avisen forleden dag om en ung kvinne som prøvde å komme seg gjennom tollen med 30 (!!) skilpadder limt til kroppen på Bangkok flyplass, ble det hele litt vel mye padde-relatert. Til slutt i min digresjon vil jeg nevne at Bjørneboe var nær venn med sangeren Ole Paus (1947-2023), sistnevnte som kjent en slektning av Henrik Ibsen.
Tilbake til Bjørneboes dikt. Her følger ett; i dag (og generelt) kunne man kanskje i overskriften med fordel - gitt tidens tann - erstattet ordet «mann» med politiker:
Ti bud til en ung mann som vil frem i verden
I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest, har alltid rett.
II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)
IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)
X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg d r i s t i g med i kamp mot troll, -
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- én time forut for din tid.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ, ref. skilpadder), Wikipedia,
Jens Bjørneboe: «Samlede dikt», redaksjon ved André Bjerke (Bjørneboes fetter),
Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004.
László Krasznahorkai
Krasznahorkai (født 1954) er en
ungarsk forfatter. I 2025 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur, og han har
tidligere fått blant annet den internasjonale Bookerprisen og en rekke ungarske
litteraturpriser. I det følgende skal det handle (mest) om romanen «Baron
Wenckheim vender hjem» fra 2016 (til norsk i 2021). SNL skriver bla: «Den
tragikomiske og groteske hovedpersonen vender hjem, men bak ham tegner
Krasznahorkai et bilde av et helt samfunns forfall og åndelige undergang.»
Klassekampens Bokmagasin omtaler verket som et «nyere karnevalistisk
undergangsepos.»
Å gjengi «ørlite» fra romanen er vanskelig, da forfatteren typisk (nesten som nobelprisvinner Jon Fosse) har setninger som strekker seg over mangfoldige sider. Fra mitt lille ståsted kunne nedenfor gjengivelse vel så gjerne omhandle selvgode nordmenn, fra bunnen og opp. Nei, i Norge hadde det kanskje vært like greit å starte på toppen av den politiske «kransekake» på Stortinget, bestående - for en betydelig del - av simple butikktyver, pendler- og skatte-svindlere, fyllekjørere, oversubsidierte bønder og uoppsigelige byråkrater med sugerør ned i samtlige departementer, CV- og/eller eksamens-juksere, bakstrevere og andre inkompetente PR-kåte, imbesile lystløgnere og småkorrupte døgenikter. Skulle noen av dem bli tatt på fersk gjerning er «straffen» gjerne lang sykemelding med påfølgende etterlønn, hvoretter de blir overført diplomatiet eller sendt til utlandet (gjerne USA) som høytlønnede ambassadører. Man skal heller ikke se bort fra at det i (de norske) kulisser ligger en og annen sjaman og lurker…
Men tilbake til Ungarn: Her følger et lite utdrag nærmere slutten av romanen, hvor ungarerne som folk får sitt pass påskrevet i form av et brev som ramler ned i avis-redaksjonen i en liten landsby. Skal man publisere eller ei?
«Et så avskyelig folk som dere er, har jorden aldri båret på sin rygg, det til tross for at vi overhodet ikke henrykkes av det vi til vanlig ser på denne jorden, men et mer motbydelig folkeferd enn dere har jeg aldri møtt, og ettersom jeg er en av dere, er jeg følgelig for nær dere, det er vanskelig å straks finne ord som beskriver kjernen i dette avskyelige trekket, et aspekt som gjør at vi synker ned i sølen under alle andre nasjoner, for det er vanskelig å finne ord for å tenke seg et hierarki for dette arsenalet av motbydelige menneskelige egenskaper dere frastøter verden med, en verden som har fått den ulykke å lære dere å kjenne, for dersom jeg begynner med å si at det å være ungarer ikke betyr å tilhøre et folk, at i stedet er det en sykdom, en uhelbredelig, avskrekkende syke, en ulykke av epidemiske proporsjoner som fyller enhver observatør med kvalme, så ville det være et dårlig utgangspunkt, nei, det er ikke det at det er en sykdom, men snarere hvordan denne sykdommen materialiserer seg, det er det som er vanskelig å formulere her, i dette skriftet som jeg retter til et gen i et forsøk på å fraråde det å føre denne nasjonen videre i livets uforståelige kontinuum […], vi kan si: hei du, råtne ungarer, du er innbegrepet av misunnelse, smålighet, småskårenhet, dorskhet, en ful hang til å snike, en skamløs feighet, nederdrektighet, konstant beredt til å begå forræderi, og på samme tid stiller du frekt til skue din egen uvitenhet, din mangel på dannelse, din ufølsomhet, du, ungarer, du er et eksepsjonelt avskyelig subjekt […]»
Og slik fortsetter det… noen sider.
PS. For syns skyld; jeg har hatt den ære å få bli kjent med flere fra Ungarn (og til og med vært i et bryllup der). Uten unntak: strålende mennesker!
For forrige innlegg, klikk her. Med stor takk til giver av romanen! For neste innlegg, klikk her.
Kilder: László Krasznahorkai: «Baron Wenckheim vender hjem», Cappelen
Damm AS, Oslo, 2021, Store norske leksikon (SNL), Wikipedia, Klassekampens
bokmagasin 21.03.2026.
Torgeir Rebolledo Pedersen
Fargeklatten har jeg vært innom flere ganger før (klikk feks her). Nylig (21.03.26) la han ut følgende dikt via Klassekampens Bokmagasin. Når idioter plutselig radikalt endrer styresett i tidligere demokratiske land, kan man jo begynne å lure.
Det gjør også poeten (med bravur) i følgende:
If you want it darker
If you want it darker
var det ikke det han sang, Leonard Cohen
før han pakket stemmen sammen
og apropos; samme Cohen før han dro
sa han ikke også
Vi vil nok ikke like hva som kommer etter USA
Med andre ord; det USA vi har fått nå
Et USA uten U, bak akronymet ICE
(Immigration and Customs Enforcement)
væpnede og svarte bander som tråler statene
på jakt etter opposisjonelle og minoriteter av
alle slag, immigranter og ikke immigranter
alle slags dissidenter, aktivister og alle skriveføre
er alle potensielle våpenføre terrorister
og kommunister av alle slag
Slik en gang en viss rikskansler
en gang ga sin nære kampfelle Ernst Röhm
ca. samme væpnede uniformerte bander
forvillede brunrotter krøpet ut av
samme akronym; SA (SturmAbteilung)
som trålte gatene i nittentrettitallets Berlin
for å ta rotta på all slags opposisjonelle og
minoriteter, immigranter og ikke immigranter
all slags dissidenter, aktivister og skriveføre
var alle potensielle våpenføre terrorister
og kommunister av alle slag.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilde: Klassekampen, Bokmagasinets diktspalte 21.03.2026
Gullkorn fra pasientjournaler
Her følger noen flere «gjengivelser» fra journaler:
INNKOMSTEN:
* Pasienten bruker narkotiske stoffer og deltar ofte på homeparty.
* Iblandt har pasienten det bra, iblandt verre. Iblandt har hun det ikke bra i det hele tatt.
* Pasienten er overvektig med en litt spesiell fordeling, men pasientens tenner passer godt sammen.
MEDISINSKE OBSERVASJONER:
* I dag til lunsj får pasienten akutt diarè.
* Pasienten døde i Juni i 1990 og dette har gjort ham plutselig vondt.
TIDLIGERE SYKDOMMER:
* Pasienten snakker ikke norsk, forøvrig frisk.
FAMILIE OG SOSIALT:
* Pasienten er no. 5 av 2 søsken.
* Hennes mor og far døde da hun var 12. De har ikke hatt noen kontakt siden da.
* Pasienten er en 79 år gammel enke som ikke lenger bor sammen med ektemannen.
FRA RESEPTER:
* Trisekvens
Hormoner til aldrende kjærring.
1 tablett daglig mot videre forfall etter avtale med elgen.
* Marevan (blodfortynnende)
Farvel Jensen. Etter avtale med legen.
(en danske med det sjeldne navnet Marvel Jensen fikk utlevert sin Marevan med denne dramatiske teksten på etiketten)
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For første innen samme sjanger, klikk her.
Kilder: Store medisinske leksikon? Neppe.
Attila József
Attila József (1905-1937, født i
daværende Østerrike-Ungarn) var en ungarsk lyriker. Bakgrunn for hans diktning
er de vanskelige årene i Ungarn før og etter første verdenskrig, og senere i
1930-årene under den økonomiske verdenskrise. Attila vokste opp under trange
kår. Faren forlot familien da Attila var tre år, og moren måtte som vaskehjelp
forsørge tre barn. Han var 9 år da første verdenskrig brøt ut og alle søsken
måtte hjelpe til for å bedre økonomien. Julen 1919 døde moren av kreft. Som
17-åring utga han sin første diktsamling, og kom også inn på et universitet i
Sør-Ungarn. Etter å ha offentliggjort diktet «Med rent hjerte», som sammen med
et annet dikt gjorde at han ble anklaget for gudsbespottelse, ble han utvist i
1924.
Józsefs siste fem leveår var preget av sykdom, han slet også - som så mange unge kunstnere - med økonomi. Og som andre likesinnede først anerkjent lenge etter sin død. Sommeren 1937 ble han innlagt på et sanatorium, men oppholdt seg fra november hos sine to søstre ved Ungarns største innsjø; Balatonsjøen. Dikteren begikk selvmord 3. desember samme år.
Her gjengis titteldiktet (til norsk ved Astrid Hjertenæs Andersen), det er sterke saker (min mening):
Med rent hjerte
(Tiszta szivvel)
Uten far og mor,
uten gud og fedrejord.
Ingen vugge, intet skrud*,
ingen kyss og ingen brud.
Døgn på døgn i sult og nød,
hverken smuler eller brød.
Styrken, mine tyve år,
selger jeg med hud og hår.
Kanskje Djevelen slår til,
selv om ingen andre vil.
Jeg vil bryte lys og slå.
Selv et mord kan jeg begå.
Jeg blir hengt i Dødens tre.
Muld blir jeg velsignet med.
På mitt hjerte rent og skjønt
vokser gresset giftiggrønt.
* skrud = klær
For forrige innlegg, klikk her, for neste, klikk her. For forrige dikter, klikk her.
Med stor takk til giveren av diktsamlingen!
Gullkorn fra pasientjournaler
Min far var kirurg. Som tiåring
fikk jeg til stor glede et kjemisett i julegave. Hvorpå jeg blandet både det
ene og det andre i reagensglass. Inntil kjemiske reaksjoner tok over og glasset
eksploderte i min hånd. Rett på sykehus, min far opererte, men ett år senere
måtte han finne frem skalpellen igjen; han hadde faktisk glemt å fjerne et lite
glasskår. Siden den gang har jeg ikke hatt så enormt stor tillit til
legestanden.
Det er noe senere (femti år+) mulig helsepersonellets kompetanse har blitt bedre, men ser heller ikke bort fra at deres måte å ordlegge seg på har gått motsatt vei. Her følger noen gjengivelser fra journaler:
INNKOMSTEN:
* Fikk beskjed om at hjertet var bra, men at hun skulle komme tilbake dersom hun ble bevisstløs.
* Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han ble slått ned i byen fordi han var «stor i kjeften». Han er etter dette muligens blitt enda større.
MEDISINSKE OBSERVASJONER:
* Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
* Undersøkelser av genitalia viser at han har sirkusstørrelse.
TIDLIGERE SYKDOMMER:
* Pasienten har i tillegg diabetes, men er i utmerket stand og ualminnelig vakker.
FAMILIE OG SOSIALT:
* Pasienten er gift og har 5 froske barn.
* Hennes mor og far døde da hun var 12. De har ikke hatt noen kontakt siden da.
FRA RESEPTER:
* Ekstra ille berørt av en trykkfeil ble en mann ved navn Kåre J. Han
fikk sin nitroglyserin med følgende etikett på glasset:
Sitat:
Kåte J.
Mot hjertekrampe. En tabl. legges under pungen ved behov.
Kan gjentas
* Ovesterin vaginalkrem
Dssn: 2 støt i skjeden ved sengetid etter avtale med elgen.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste innen samme sjanger, klikk her.
Kilder: Store medisinske leksikon? Neppe.
Henrik og Suzannah Ibsen
Henrik J. Ibsen giftet seg med Suzannah (1836-1914, født Daae Thoresen) i Bergen 1858. I dag (som sammenfaller med vårjevndøgn) fyller dikteren 198 år. Det er med andre ord kort tid frem til 200-års jubileum for verdens nest største dramatiker etter William Shakespeare. Norges politikere tenker som vanlig mest på seg selv, og har selvfølgelig ikke satt av noe som helst av midler til annet enn regjerings- og stortingsbygg.
Tilbake til poenget. Jeg syntes det
kunne passe å gjengi et dikt Henrik Ibsen skrev til sin hustru. Suzannah hadde
jo kallenavn både som «Katt» og «Ørnen». Følgende skjenket han henne en stund
før det ble publisert i hans eneste diktsamling «Digte» 03.05.1871. Som Henrik sa
til Suzannah; du får lese tittelen Tak (datidens skrivemåte) bakvendt. Henrik
var nok ikke så voldsomt flink til å gi komplimenter, men tenk å ha vært til
stede da han leste dette opp for henne første gang!
I det følgende har jeg forsøkt å «modernisere» språket noe fra originalen. Med unntak av tittel:
Tak
Hennes sorg var de vånder*,
som knudret min sti, -
hennes lykke de ånder,
som bar meg forbi.
Hennes hjem er her ute
på frihetens hav,
hvor dikterens skute
kan speile seg av.
Hennes slekt er de skiftende
skikkelsers rad,
som skrider med viftende
flagg i mitt kvad.
Hennes mål er å tenne
mitt syn i glød,
så ingen fikk kjenne,
hvo hjelpen bød.
Og just for hun venter
ei takk engang,
jeg dikter og prenter **
en takkens sang.
*vånd = kvist- eller kjepplignende del av trerot i jordoverflaten
**prenter = skriver
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For innledning til min lille kronologi (rundt
1500
A4-format sider) om Ibsen, klikk her.
Kilder: Henrik Ibsens Skrifter (HIS), «Digte» av 03.05.1871, og min
kronologi.
Kolonialpoeten
Ingen vet hvem Poeten er, men vedkommende holder muligens til i området rundt Ålesund. Navnet skal være
inspirert av Ingvar Ambjørnsens (1956-2025) bøker om «Elling», nærmere bestemt
der det ble gjemt lapper med dikt i butikkens surkålpakker. Jeg falt for
følgende fra Kolonialen:
Årstider
hvis jeg kunne snakke med vinteren
ville jeg fortalt den om våren
klorofyllklare skråninger
som holder pusten
og venter på lyset
hvis jeg kunne snakke med våren
ville jeg fortalt om sommeren
skogstjerneblom og tiriltunge
bekkeblå sang over stein
og kveldsbål som aldri blir kalde
hvis jeg kunne snakke med sommeren
ville jeg spurt om den husker høsten
det lave lyset mellom trærne
den grove lukta av jord
og farger som langsomt slipper tak
hvis jeg kunne snakke med høsten
ville jeg advart om vinteren
hvisket om den første snøen
fortalt om den store nattehimmelen
kald og glittertett av døde stjerner
hvis jeg kunne snakke med årstidene
ville jeg samlet dem rundt et bord
fortalt at jeg er redd
for mørket som kommer
og lyset som går
hvordan alt begynner
og slutter i stillhet
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilde: Klassekampen (Bokmagasinet 07.03.2026)
HM Teddy Lancelot - 16 år
Tiden har kommet for nok en
markering relatert til vår kjære og berømte Golden Doodle. Og som alle vet er Hans
Majestet Teddy Lancelot blant annet ridder av diverse runde og firkantede bord, olympisk
mester, dommer, Nobelprisvinner og tidligere statsminister. På selveste dagen
har den firbente aller nådigst innvilget et kort intervju der Martin Mos - forhenværende
journalist i bla. Hundenes Tidende - kamperer.
Vi går direkte til samtalen. Som vanlig er Hans Majestet Teddy Lancelot forkortet T, undertegnede M:
M: Eders Majestet, så hyggelig at De fant tid. Gratulerer med dagen!
T: Takk, men dropp De-formen og det majestetiske. Vurderer egentlig å kutte ut tittelen. Egentlig litt lei av det rojale, og har nok andre.
M: Vel, men det ser også ut som du har slanket deg?
T: Ja, i motsetning til deg din gamle einstøing! Men det stemmer. Hadde litt vondt i hoftene en stund, men fant så løsningen: Fekting!
M: Du verden! Men det må da være vanskelig å stå imot disse store oksene?
T: Erkefjols! Ikke tyrefekting. Men som i fransk: En garde! Og heller ikke som mennesker gjør det. Men som: En tanngard! Det har gjort et voldsomt inntrykk i nabolaget!
M: Åh?
T: Ja. Det nytter ikke være hyggelig lenger mot disse kjøterne man stadig vekk støter på. Mangler totalt respekt. Pisser i hytt og pine, i motsetning til mine diskré små bekker i påvente av hestehov. Så jeg har blitt som deg; en gammel gretten gubbe. Ulikt deg har jeg imidlertid beholdt mitt vakre ytre og stolte holdning. Men det skal du ha, du har fordelen av å ha vært stygg allerede fra ung alder: Det blir ikke verre!
M: Vet ikke helt om skal ta det som et kompliment, men hva vil du foreta deg med nabohundene?
T: Dette er nøye planlagt. I stedet for fjorårets kanonade fra Slottet og parade for meg i gaten, har jeg nå leid inn noen pensjonerte gjeterhunder. De skal sirkle inn disse bastardene og samle dem nede på plenen her. Og så flekker jeg ganske enkelt mine fryktinngytende tenner og knurrer: En tann - - gard! De blir vettskremte!
M: Ja?
T: Garantert, jeg ser for meg at en fire-fem av dem springer nærmest som rådyr i panikk over gjerdet til nabotomten, fyker opp det gamle furutreet innen de fatter at tyngdekraften også gjelder for dem. Så rutsjer de ned igjen mens de på veien plukker med seg skjærereiret samt noen kvae-infiserte kongler som torpederer stumpen. Resten av gjengen sprinter motsatt vei hvor gjeterhundene raskt fanger dem opp og lar dem gjennomgå en galopplignende kanossagang rundt en enebær-busk eller to, noen av dem også med danglebær rundt stikkelsbærbusker eller nypefrie tornebusker. Etter den underholdningen - dersom jeg ikke kommer over noen ekorn eller katteskinn å flå - så tusler jeg nok opp til matmor og matfar. Muligens et ørlite hornorkester og rød løper som venter. Så blir det te --
M: Dette hørtes da brutalt ut, men Du i te-selskap??
T: Ditt forstyrrende fehode!! Nei og atter nei. Jeg hørte nemlig på morgenkvisten at Tante Marie muligens kommer på besøk. Og hun har nok i så fall med seg en flaske Te-----quila etter ferieopphold i Mexico. Og i motsetning til deg drikker jeg sjelden annet enn vann, men kanskje en aldri så liten en…
M: Jaja, det er deg vel unt. Du fortjener selvfølgelig å nyte ditt otium på din 16.de bursdag. Salud, og så får du hilse opp! (Og legger til for egen del: Teddy tenker bare høyt, han er jo som alle vet verdens snilleste Golden Doodle. Snart er han atter i perlehumør)
Intervju avsluttet.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige om Teddy Lancelot, klikk her.
(PS. Min beste venn Teddy - født 06.03.2010 - sovnet inn på kvelden 21.04.2026 med sine nærmeste rundt seg.)
Kilde: HM Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Bilder © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.
Jan-Magnus Bruheim
Bruheim (1914-1988) var en
norsk lyriker og forfatter. Han mottok en mengde priser og utmerkelser. Nevner Doblougprisen (1963), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1961),
samt at han mottok Nynorsk barnelitteraturpris fra Noregs Mållag fem
ganger.
Jeg falt for følgende ganske vemodige dikt:
Då kom du
- Så gravla eg alt eg elska.
Dagen var grå.
No stod eg her ferdabudd
og ville gå.
Livet, det hadde ikkje
meire å gje.
Eg stunda imot den stille
gravsens fred.
Stod eg der, budd til å fara.
Trudde alt slutt.
Men tvika enno -
Kan avskildstundi
så lenge vara
og vera så stutt?
Alle og alt eg var glad i
heldt meg att.
Tåreblind sprengde eg bandi
til alt som batt.
Endelig var eg ferdig -
Då kom du, du.
Vekte mitt trøytte hjarta
og gav meg tru.
Midt i mitt mismods myrker
vart verdi ny
då du kom. Undrande såg eg
morgonen gry.
sitat slutt
Føltes det litt trist? Da kan jeg - i påvente av mars måned - trøste med
en ørliten
selvkomponert trudelutt:
Vårløsning
Nå sildrer det i ørsmå bekker - -
der vannloppene badende hekker!
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: Den store Lyrikkboken - Norske dikt gjennom tidene» i utvalg
ved Ivar Havnevik, De norske Bokklubbene A/S, 1998, samt Martin Konfucius
Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers
Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for
foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente
strutser (c/o Bank of Southbound running animals).
Dag Evjenth
4-5 år siden jeg var innom
denne «filosofen». Her følger et par vinter-relaterte «Diktesser» fra ham (jeg kan godt like poeter som skriver sne i stedet for snø):
.webp)
Ta sneen i en annen hånd
Man setter sjelden spor
i sneen som falt i fjor.
Og man vet ikke helt hvor man står
i sneen som falt i går.
Fear play
Kjære olympiske kvinner og menn!
Nå må dere snart forstå
at man kan ikke sage over den
idrettsgrenen man sitter på.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For første innlegg av Evjenth, klikk her.
Kilder: Dag Evjenth: «Møter du veggen får du hilse fra meg», Schibsted
Forlag AS, Oslo 2009.
