13.11.2026

Terje Johanssen

Terje Johanssen 

  Johanssen (1942-2005) var en norsk lyriker med oppvekst i Svolvær. Han mottok Hartvig Kirans minnepris (1981) og Gyldendals legat (1983). Ellers seilte han ett år i utenriksfart og studerte shipping i London, før han arbeidet i Shell en kort periode.


(Terje Johanssen) 

  Han skriver bla. i sitt forord til dikt-utgivelsen referert under: «Fjellene er i bevegelse. Det er derfor de er i ro. Å være i ro er et litterært uttrykk for å være i bevegelse på, å utsette dem for et bevegende språk og samtidig løse det lukkede roms mysterium: forholdet mellom kunst og virkelighet.» 

Her gjengis et par dikt av ham: 

Timeglass 

Sjelden å se timeglass
nå for tida,    bare ras
i ei fjellside,    snø
som snør rundt ei lykt
eller smelter fra et tre
minner meg om timeglass 

Opp-ned 

Bli ikke forbauset
om du finner meg opp-ned
en dag   Stående ned-opp
med viftende tær
som et vårtre mot himlen
og et musebol
i øret   Ned-opp
som en kineser
med tid nok 

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt, klikk her. 

Kilder: Wikipedia, Terje Johanssen: «Vid utsikt : utvalgte dikt 1975-2002», Gyldendal Norsk Forlag AS, 2002.

06.11.2026

Visdomsord før vinteren

Visdomsord før vinteren 

Ok, alt er ikke like klokt men...:

Av alle uviktige ting er fotball den viktigste (Pave Johannes Paul 2, 1920-2005) 

De dummeste bøndene dyrker de beste potetene (ukjent opprinnelse). Evt de største … 

Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs (Søren Kierkegaard, 1813-1855) 

Pass deg for den som bare har lest én bok (Thomas av Aquino, 1227-1274). Stol altså ikke på de som kun har lest Bibelen (eller Koranen)

Jeg leser aldri en bok før jeg anmelder den; man blir så forutinntatt av det (Sydney Smith, 1771-1845) 

Ingen roser uten torner (Peder Syv, 1631-1702) 

Det finnes tre slags løgner: Løgner, grove løgner og statistikk (Mark Twain, 1835-1910) 

Til slutt noen tvilsomme ord snappet opp av en høytflyvende (veldig sjelden!) struts: 


(Selvportrett)

Det er ikke fylla som dreper, det er alle bråstoppene! 

Fri oversettelse: «If u can’t beat them, join ‘em!» Hvis du ikke kan bite dem, ta deg en blås! 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Martin, subsidiært Konkylie Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Islamabad. Dessverre ikke lenger med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, eller Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Samt diverse sitatbøker.

30.10.2026

Anders Brenno

Anders Brenno 

  Brenno (født 1988) er en norsk forfatter og lyriker. Han er ganske frisk i tonen syntes jeg, og det må han jo få lov til!:


(Anders Brenno) 

Sperra av livet 

Kom an baby
vi sover på kirkegården i natt
nyter følelsen neste dag
av å være de eneste som våkner 

Vil elske helt crazy på iskald jord
Men ekke klar
for dødens fakta 

Bare sammen med deg
  kan jeg gi faen
    og bry meg
    om dem rette tinga

Se angsten fly vekk
    som kråker fra grava

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt, klikk her. 

Kilder: Wikipedia, Anders Brenno, hentet fra samlingen/debuten «Vampire yeah», Aschehoug forlag 2015.

23.10.2026

Visdomsord i høsten

Visdomsord i høsten 

  I mørketiden kan det være fint å dvele over noen velmente og/eller kloke sitater. Skjønt; kanskje ikke alle er visdomsord? Her følger uansett et lite knippe: 


(Kunstneren Erin Hanson)

«Du trenger ikke å se hele trappen, bare ta det første trinnet.» Martin Luther King jr.

 «Når du er i stand til å le av dine egne svakheter, kan du gå videre. Humor bryter ned vegger og åpner mennesker opp.» Goldie Hawn 

«Lær av gårsdagen, lev for i dag, håp for morgendagen.» Albert Einstein 

«Slik jeg ser det, må du finne deg i regnet hvis du vil se regnbuen.» Dolly Parton 

«Gjør det du kan, med det du har, der du er.» Theodore Roosevelt 

«Hva om jeg faller? Åh, men min kjære, hva om du flyr?» Erin Hanson 

Til slutt fra en høytflyvende struts (veldig sjelden!):

«If in trouble, drink a double!» 

«Gi noe som varer; gi faen!» 

«When nothing goes right, go left»

«Alle dager er like, de har bare forskjellige navn»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Martin, subsidiært Konkylie Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Kabul. Dessverre ikke lenger med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner, eller Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Samt diverse sitatbøker.

16.10.2026

Gro Dahle (VI)

Gro Dahle

Den g(r)odeste Dahle får meg i godt humør, eller hva skal man si om følgende perle?: 


(Dahle)

Hvem mangler en bokstav for å elske? 

Det er esken, det
Åpner du den
ser du hvor tom den er 

Så tom at den rommer en pose
med drops
eller en hel liten ferie
med frimerker og servietter
Det er ikke verst 

Har du en L
i navnet ditt kanskje? 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Dahle, klikk her. 

Kilde: Gro Dahle, fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994

09.10.2026

Tøff jente i Sarpsborg

Tøff jente i Sarpsborg 

  - Bless my ass! Det der sier du bare fordi du vil ha meg og ta meg! Fy flate og fanden på flatmark, det finnes ikke et fnugg av tvil! La meg være! fnøs hun iltert mot kjæresten.
- Er såååå fed up med å bli kalt lammelår! Du lyver, lyver og… Nei, dette gidder jeg ikke mer, jeg stikker, gønner heller på alene!
 

  Noe hun gjorde. Et døgn senere kom Tøffe-tøffe allikevel diltende tilbake med halen mellom beina…

Men hva var det som egentlig skjedde?

  For å få belyst dette nesten Dalai Lama lignende drama må man gjengi litt fra Dagsavisen (som igjen gjengir fra Sarpsborg Arbeiderblad) 07.10.2026:

En lama har vært på rømmen i Sarpsborg siden tirsdag kveld. Nå er lamaen Bliss funnet og hjemme hos matmoren igjen. 


(Bliss på rømmen)

Politiet fikk onsdag formiddag tips fra en person som hadde observert noe som så ut som en lama i skogen mellom Kalnesveien og Eidettunnelen. 

Lamaen, som heter Bliss, har bodd hos eier Anita Nordtug i tre uker, ifølge Sarpsborg Arbeiderblad. Nordtug sier at Bliss hadde vært på et stort inngjerdet område da hun rømte. Matmor mener at lamaen kun har gått maks en kilometer vekk fra inngjerdingen. 

  Lamahannen Fnugg var ikke fornøyd med forsvinningen. Fnugg er merkbart sur, sier Nordtug til avisa, som tror irritasjonen vil gå over. 

sitat (mer eller mindre) slutt

  - Klart Fnugg var sur! Som han utbasunerte til lokalavisen, men som ble sensurert: - Bare fordi hun er døvhørt, kan hun da ikke stikke av hver gang en stakkar Fnugg (c’est serious lama moi!) bommer litt på språkføringen rundt Bliss og Bless!? Og for å ha kalt henne Mitt Lam i stedet for Lama? 

  Men så skal det sies, noe lokalavisene aldri snappet opp: Nemlig at Bliss etter hjemkomst fikk både en nuss og en suss av Fnugg. «Bless them both!»

                                                        

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Nettavisen (og Sarpsborg Arbeiderblad) som referert over. Ellers (for innledning og avslutning): Martin, alias Konkylie Konfucius Lama: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gylne Oasers Forlag, Lamabakstan.

02.10.2026

Torgeir Rebolledo Pedersen (V)

Torgeir Rebolledo Pedersen 

Jeg vender tilbake til stuntpoeten og lyrikeren:


(Rebolledo Pedersen)

Det er kråker nok 

Ute er det kråker nok å fyre for
Bekker nok å gå over
Poster nok å falle på
Steiner nok å trille opp og rulle ned
Og han fyrer og henter vann og triller steiner
og står vaktene ut, faller i søvn og står opp
Alt dette gjør han og gleder seg
over meningen med livet
Koker kaffe og setter ut frokostrestene til fuglene
og middagsrestene til rottene. Han
Mennesket; Kronen på Skaperverket
Uten naturlige fiender. Uten naturlige venner 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Torgeir Rebolledo Pedersen, fra samlingen «Dikt i utvalg», Forlaget Oktober, Oslo, 1997.

25.09.2026

Klin kokos på Lysaker

Klin kokos på Lysaker 

  Glad som en lerke omkranset av løvtrærs høstfarger sprader jeg mot butikken. Denne dag på jakt etter kokosmelk til kyllingsuppe. Noe Babettes gjestebud blir det neppe, men det er da så deilig å drømme! Lystigheten endres ørlite mot et øyeblikks mismot ved minner fra ungdommens tid å ha blitt kalt både suppegjøk og -hue. Ok, sikkert fortjent, det samt nøttehue, noe jeg til dags dato får høre. Det siste er forresten litt koselig, får meg til å tenke på en vise om Nøtterø…

 

  Nok om det, for et par og tyve år tilbake flyttet jeg til Lysaker Brygge, gildt var årene man fikk holde til der. Mange hyggelige to- og firbente bekjentskaper. Det er ikke bare den vei suppetankene flagrer mot i dag, men noe jeg leste om som fant sted 90 år tidligere, nærmere bestemt det herrens år 1914; da første verdenskrig startet. Norge var nøytral, men okke som… 

   Hvor var jeg? Jo, i 1914 besluttet en kar ved navn Wilhelm Martin Christie Mustad seg for å importere hundrevis av tonn med cocos olje og kopra til sin fars margarinfabrikk på Lysaker. Det var olje i fat som ble lagret både på Lysaker og i Oslo. Mustad tok opp store lån for den risikable affæren (var visstnok forbundet med store sjanser for at mye av lasten kunne gå tapt, kanskje den kunne bli torpedert?). Mustad (1877-1961) skal selv ha vært opphavsmann til det da noe selvironiske slanguttrykk «å være klin kokos». Mustad-familien er ellers kjent for mye annet, men lar det og fiskekroker ligge. Det som akkurat nå gnager i skolten er det store, altoppslukende problemet i universet (riktignok mitt eget mikroskopiske): Mon tro om ikke også jeg en tid ble beskyldt for å være klin kokos? At jeg i alle fall ble kalt klin gæren en periode er «bankers». 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Aschehoug og Gyldendals Sitatleksikon, Kunnskapsforlaget, 5. utgave, 2002. Videre: Martin, alias Konkylie Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gylne Oasers Forlag, Kabul.

18.09.2026

Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen 

  Ibsen dro til Roma i 1864 og fra juni samme år oppholdt han seg et par måneder i Genzano, noen få mil utenfor byen ved Nemisjøen i Albanerfjellene. Her traff han bla den unge enkefruen Lena Bruun (1816-1901) og hennes to barn (Thea og Johan Peter, født 1841 og 1843). I Genzano skrev Henrik Ibsen det ikoniske diktet «Borte!», sannsynligvis til minne om Thea. Både Thea og Johan Peter gikk tragisk nok bort allerede i 1865. Her gjengis diktet som første gang ble publisert i 1871 (jeg har fornorsket språket ørlite):

 


(El maestro!)

Borte! 

De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tok nattevinden. 

I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
meg nyss beruset.

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gjest kun, -
men nu er hun borte. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Friends of the Non-Catholic Cemetery in Rome, No. 11, Summer 2010 (Digital versjon), Henrik Ibsens Skrifter (HIS), min egen side om Henrik Ibsen (klikk øverst på siden for link til kronologien). For de som ønsker å lese litt mer om familien Bruun, klikk her.

11.09.2026

Kolbein Falkeid (VI)

Kolbein Falkeid 

Jeg vender tilbake til Falkeid:



Avkroker

Du skriver dikt, sier de,
det er ikke noe å bli fet av.
Nei, sier jeg,
men trer jeg livet gjennom et nåløye,
får jeg kanskje noe å sy en mening med. 

Uten diktet
skimter jeg den bare som et minne
uten fortid.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Falkeid, klikk her. 

Kilde: Kolbein Falkeid, fra samlingen «Utestengt», Cappelen 2001.

04.09.2026

Kryssord

Kryssord 

  Jeg forsøker meg fra tid til annen på kryssord. Vrient kan det være når man skal finne en rute/temavei og eneste ledetråd er et bilde av noe(n). Følgende fasit fra en tidligere oppgave fant jeg litt festlig (motivet kunne like godt ha vært en politiker, men det var faktisk en globus):

 


«Aliens søker nok også etter intelligent liv, noe som nok forklarer hvorfor de ikke har viet jorden så mye fokus til nå.» 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Klassekampen (Løsning kryssord uke 32), «Bokmagasinet» 22.08.2026.

28.08.2026

Sigmund Freud ser også (II)



Jeg ser

en død brunsnegle galoppere
sammen med gresshopper på krykker
og en flodhest med tannpine 

jeg ser et ekorn vinne VM i trampoline
og en spurv hoppe bukk over månen
idet linerlen stjerter farvel mot sydlige strøk 

men best av alt - -
jeg ser en fireåring med eplekinn
- - og blåbærtrut 

og jeg undres - ja, jeg undres - - -
hva Freud ville tenkt 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Martin, klikk her. 

Kilde: Martin, subsidiært Konkylius Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Granaters Forlag, Kabul. Dessverre ikke lenger med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, heller ei fra Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).

21.08.2026

Rudolf Nilsen (III)

Rudolf Nilsen 

  Nilsen (1901-1929) var en av mange kunstnere tidlig på 1900-tallet som døde så altfor ung av tuberkulose. Her gjengis et av hans dikt:

 

På stranden 

Barnet springer på stranden
og plukker kulørte stener
og vraker en sten for en annen,
fordi det opriktig mener
at den det fant sist er den peneste
og glatteste og reneste! 

Gamlingen rusler på stranden,
så kroket av oldingplager.
Han stanser ved barnet i sanden
og tenker på livets dager,
og tenker som så, at hver eneste
engang har vært den peneste. 

For forrige dikt/innlegg, klikk her. For forrige av Nilsen, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilder: Rudolf Nilsen, fra samlingen «Hverdagen» (utgitt posthumt av Ella Hval), Gyldendal 1929.

14.08.2026

Annie Riis (IV)

Annie Riis 

  Jeg vender tilbake med to dikt fra en av mine favorittpoeter. Riis (1927-2020) mottok Brageprisen i åpen klasse (2001) og Herman Wildenveys Poesipris (2002):


(Annie Riis)

Det blåser på toppene 

Snakk ikke stygt om henne
som troner på toppen.
Husk at fra henne
kan ikke veiene gå
annet enn ned. 

Lykksaligheter 

Du sier hei
og perleporten knirker på hengslene
det åpner seg
ordene svinger palmegrensmyke
hender spiller harpe i håret mitt.
Langsomt går vi inn
i den første av
minst 7 deilige himler. 

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt av Riis, klikk her. 

Kilder: Wikipedia, Annie Riis: «Himlen er de andre : en kjærlighetssatire», Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1982

07.08.2026

Også jeg ser (I)

Også jeg ser 

  Det vil jeg påstå. Selvfølgelig ikke som Obstfelder. Men eksempelvis; ikke langt unna - - en bringebærbusk. Og forleden dag (eller uke) en stankelbein surrende rundt på hellene utenfor min egentlig ganske så herskapelige hybel. Så nesten beruset ut der den vinglet fra side til side. Treg, full og klossete, en kopi av meg selv med andre ord, minus kroppen. Steinar (har døpt ham det) er i det store og hele, som alle vet, et merkelig fenomen. Med torso på størrelse med et knappenålshode, og bein lengre enn sjiraffens, den må da få vondt i knærne?

- Dust, sier en stemme. Det er fordi skrotten er så liten at den nettopp ikke får det.

- Dust kan du selv være! Beina er spinklere enn spindelvev, nesten utrolig at den i tillegg ikke blir innlagt for ankelbrudd og verre saker. Men Steinar er ørlite heldig, verken tannlege, eller øre-nese-hals-legen står på agenda! Allikevel synd han ikke har tilgang til kiropraktor. 


(Steinar?)

  Som enerådende i intervjuet, blir videre argumenter og intervju terminert. Men Obstfelder har rett. Her er så underlig!

  I går så jeg noe annet. Men først brukte jeg mange timer i slagsmål mot en stor og listig husflue som i flere døgn hadde okkupert boligen. Frode Flue gikk garantert på stoff, helt spinnvill! Kokainflue?? Våte som tørre kluter ble til min fortvilelse elegant unnveket, rene matadoren! Hvorfor kunne han ikke bare flakse ut i frihet gjennom vindu eller dør satt på vidt gap? Endelig, men kun sekunder senere skuer mine glugger nok en trussel: Flyvemaur! Jeg fyker ut og pælmer en bøtte med maur-kverk rundt de tusen (muligens hundre) individene som hadde droppet fallskjermer og garantert planla bosetting på hjørnet. Følte meg som en massemorder. Men bare nesten. Hvorfor ikler forresten Morten Maur seg vinger? Han må vel ha lest om Ikaros? Da burde han ha skjønt at dette bærer feil vei?

- Dust, proklamerer stemmen i mitt indre. Mauren er fornuftig og flakser ned mot jorden, ikke opp mot solen!

- Flimrefjott, protesterer jeg. Skjønt litt i tvil.

  I det samme flyr et par øyenstikkere forbi. De har noe majestetisk og allikevel skummelt over seg. Dette blir imidlertid punktum finale for min del, orker ikke flere observasjoner. I det tanken er tenkt lander jaggu en ny horde med flyvemaur. 8.de landeplage? Skal man kapitulere? Hodet i sanden? Nei, kjøleskapet! Der må det da være en ørliten dose Aass Pilsner igjen? 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Martin, subsidiært Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Dessverre ikke lenger med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, eller fra Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).

 

31.07.2026

Stein Mehren (IV)

Stein Mehren 

  Da jeg første gang leste diktet nedenfor, gikk mine tanker til min egen mor. Og det at hun tok klesvasken til tre bortskjemte gutter uten forventning om takk. Men jeg minnes at hun stod der ute ved stativet med klesklyper i kurv og et smil rundt munnen...

  Nok om det, her er Mehrens dikt:


(Mehren)

Favntak 

I min barndom hang vasketøyet ute om natten
I store lysslitte flak, som svetteduker
revet av husveggene. Finnes noe mer intimt
enn andres sengetøy. Vi ser forpinte kropper
lemmer som i lyst og ensomhet vrir seg i mørke
Noe umettelig som vi prøver å skylle av oss
Lakner, dynetrekk og putevar, rett fra søvnen
Vasket, strukket, hengt opp på syngende snorer
og blåst ut i et hvitt urolig himmelvær … Se
Neste dag bar vi en hel årstid inn i huset
Mor, med favnen full av sol og vask og vind
Som om hun basker inn en stor skinnende fugl 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt, klikk her. For forrige av Mehren, klikk her. 

Kilder: Stein Mehren: «Den siste ildlender - Dikt 2002», H. Aschehoug & Co., Oslo.

24.07.2026

Reisen

Reisen 

Nå til dags ferdes jeg lite. Føler egentlig jeg har reist fra meg. Sitter helst ute på plenen og vifter med tærne, mens vinden danser med løvtrærne. Plutselig lander et lite lakkskrin på mitt fang; marihøna! Alt går stille for seg, jeg er i et lite paradis. 


Det er altså sommer, man observerer alt det grønne, skjønt er jeg riktig heldig får jeg av og til glimt av en barnehånd og -munn i møte med modne bringebær. Min venn Lars Linerle tripper rundt og vipper med stjerten. Noen humler svinser mellom kløver og lavendel, mens svalene fyker som noe så sjeldent som små fredelige jagerfly der oppe i det blå. Einar Ekorn piler langs et gjerde. Men selv om han er en artig kar, gjør synet meg litt vemodig, en gammel firbent venn av meg som nylig gikk bort, ja han var altså så sjalu på Einars hale...

Et annet lite skår i gleden er kan hende værmeldingen; det meldes om minus 63 og skyet på Sydpolen. I Middelhavet er det nesten motsatt. Jeg skal heldigvis verken det ene eller andre sted, men hver helg unner jeg meg en tur på puben og lar humlen suse! 

Så alt i alt er livet godt, og jeg kan faktisk skryte på meg en lenger reise enn de fleste har tatt. I alle fall en som få vender tilbake fra: 

Martin N. Otnes: Himmelen

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Martin

17.07.2026

George Bernard Shaw om politikere

 George Bernard Shaw om politikere 

  Nobelprisvinneren (1856-1950) har jeg så vidt vært innom før (klikk her). Om politikere kan man si ganske mye, men jeg syntes Shaw oppsummerer det hele ganske presist: 


(George B. Shaw)

  Han kan ingenting; og tror han kan alt. Det peker klart mot en politisk karriere. 

 Ganske fritt oversatt fra originalspråket fra Shaws skuespill «Major Barbara» med premiere 1905 (først publisert 1907):

 «He knows nothing; and he thinks he knows everything. That points clearly to a political career.» 

  Shaws figur Major Barbara var en kvinne ansatt i Frelsesarmeen. På den tid var det knapt noen kvinner som hadde stemmerett. Nå har de heldigvis det, så kanskje man da kan likestille «He» med «She»? 

  Er du politiker? I så fall, ikke ring meg, for da kontakter jeg Viltnemda! Nedlagt i 1993? Jeg gir opp. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: SNL, Wikipedia, «The Routledge Dictionary of Quotations» ved Robert Andrews, Routledge & Kegan Paul, London, 1987.

10.07.2026

Bjørn Aamodt - fotballens musikk

Bjørn Aamodt - fotballens musikk 

  Har gjengitt dikt av Aamodt før (klikk her). Som ung spilte jeg tennis på Stabekk, klubben lå (da som nå) tett ved jernbanelinjen. På den andre siden finner man Frem-banen, hvor det ble spilt fotball, samt bandy vinterstid. I det følgende tegner Aamodt et bilde av «fotballsiden»: 


Musikk 

Den eneste lyden som nesten kan få meg til å gråte
er den dumpe lyden av en våt lærball
på en hardtrampet jordslette en kveld i juni, 

når skyggene fra løvtrærne strekker seg helt ut
over de klesbyltene som markerer det ene målet,
og gresstjafsene blir våte av dogg 

slik at en vellykket finte får Kåre til å skli
helt inn i krattet
opp mot jernbanelinjen,

eller erindringen om å våkne opp av fjerne stemmer
en tidlig søndagsmorgen i august, med gult lys
flommende inn i rommet forbi de blafrende gardinene, 

og vissheten om at det er i dag
vi skal spille semifinale mot småguttelaget på Stabekk
fyller deg helt ned i føttene, og driver deg 

forbi det kokte egget og ut på gårdsplassen
med nye blå turnsko og ballen
som knitrer i den grå singelen, 

mens den kalkete muren langsomt dekkes til
av grå, runde avtrykk. Dunk, knitre, dunk, knitre symfonien
for murvegg, ball, blå turnsko og singel i sollyset. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt, klikk her. 

Kilde: «Bjørn Aamodt, samlede dikt» med etterord av Kjartan Flagstad, Gyldendal norsk Forlag A/S, 1995.