Gullkorn fra pasientjournaler (I)

Gullkorn fra pasientjournaler 

  Min far var kirurg. Som tiåring fikk jeg til stor glede et kjemisett i julegave. Hvorpå jeg blandet både det ene og det andre i reagensglass. Inntil kjemiske reaksjoner tok over og glasset eksploderte i min hånd. Rett på sykehus, min far opererte, men ett år senere måtte han finne frem skalpellen igjen; han hadde faktisk glemt å fjerne et lite glasskår. Siden den gang har jeg ikke hatt så enormt stor tillit til legestanden.

 

  Det er noe senere (femti år+) mulig helsepersonellets kompetanse har blitt bedre, men ser heller ikke bort fra at deres måte å ordlegge seg på har gått motsatt vei. Her følger noen gjengivelser fra journaler: 

INNKOMSTEN: 

* Fikk beskjed om at hjertet var bra, men at hun skulle komme tilbake dersom hun ble bevisstløs. 

* Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han ble slått ned i byen fordi han var «stor i kjeften». Han er etter dette muligens blitt enda større. 

MEDISINSKE OBSERVASJONER: 

* Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje. 

* Undersøkelser av genitalia viser at han har sirkusstørrelse. 

TIDLIGERE SYKDOMMER: 

* Pasienten har i tillegg diabetes, men er i utmerket stand og ualminnelig vakker. 

FAMILIE OG SOSIALT: 

* Pasienten er gift og har 5 froske barn. 

* Hennes mor og far døde da hun var 12. De har ikke hatt noen kontakt siden da. 

FRA RESEPTER: 

* Ekstra ille berørt av en trykkfeil ble en mann ved navn Kåre J. Han fikk sin nitroglyserin med følgende etikett på glasset:

Sitat:

Kåte J.
Mot hjertekrampe. En tabl. legges under pungen ved behov.
Kan gjentas 

* Ovesterin vaginalkrem
Dssn: 2 støt i skjeden ved sengetid etter avtale med elgen. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste innen samme sjanger, klikk her.

Kilder: Store medisinske leksikon? Neppe.

Henrik og Suzannah Ibsen

Henrik og Suzannah Ibsen 

  Henrik J. Ibsen giftet seg med Suzannah (1836-1914, født Daae Thoresen) i Bergen 1858. I dag (som sammenfaller med vårjevndøgn) fyller dikteren 198 år. Det er med andre ord kort tid frem til 200-års jubileum for verdens nest største dramatiker etter William Shakespeare. Norges politikere tenker som vanlig mest på seg selv, og har selvfølgelig ikke satt av noe som helst av midler til annet enn regjerings- og stortingsbygg. 

 Tilbake til poenget. Jeg syntes det kunne passe å gjengi et dikt Henrik Ibsen skrev til sin hustru. Suzannah hadde jo kallenavn både som «Katt» og «Ørnen». Følgende skjenket han henne en stund før det ble publisert i hans eneste diktsamling «Digte» 03.05.1871. Som Henrik sa til Suzannah; du får lese tittelen Tak (datidens skrivemåte) bakvendt. Henrik var nok ikke så voldsomt flink til å gi komplimenter, men tenk å ha vært til stede da han leste dette opp for henne første gang!

(Suzannah) 

  I det følgende har jeg forsøkt å «modernisere» språket noe fra originalen. Med unntak av tittel: 

Tak

Hennes sorg var de vånder*,
som knudret min sti, -
hennes lykke de ånder,         
som bar meg forbi.                             

Hennes hjem er her ute
på frihetens hav,        
hvor dikterens skute  
kan speile seg av.                               

Hennes slekt er de skiftende 
skikkelsers rad,         
som skrider med viftende     
flagg i mitt kvad.                                

Hennes mål er å tenne   
mitt syn i glød,
så ingen fikk kjenne, 
hvo hjelpen bød.                                 

Og just for hun venter
ei takk engang,          
jeg dikter og prenter **
en takkens sang. 

*vånd = kvist- eller kjepplignende del av trerot i jordoverflaten
**prenter = skriver

 

(Henrik)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For innledning til min lille kronologi (rundt 1500
A4-format sider) om Ibsen, klikk her. 

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter (HIS), «Digte» av 03.05.1871, og min kronologi.

Kolonialpoeten

Kolonialpoeten 

  Ingen vet hvem Poeten er, men vedkommende holder muligens til i området rundt Ålesund. Navnet skal være inspirert av Ingvar Ambjørnsens (1956-2025) bøker om «Elling», nærmere bestemt der det ble gjemt lapper med dikt i butikkens surkålpakker. Jeg falt for følgende fra Kolonialen:

 

Årstider 

hvis jeg kunne snakke med vinteren
ville jeg fortalt den om våren
klorofyllklare skråninger
som holder pusten
og venter på lyset 

hvis jeg kunne snakke med våren
ville jeg fortalt om sommeren
skogstjerneblom og tiriltunge
bekkeblå sang over stein
og kveldsbål som aldri blir kalde 

hvis jeg kunne snakke med sommeren
ville jeg spurt om den husker høsten
det lave lyset mellom trærne
den grove lukta av jord
og farger som langsomt slipper tak 

hvis jeg kunne snakke med høsten
ville jeg advart om vinteren
hvisket om den første snøen
fortalt om den store nattehimmelen
kald og glittertett av døde stjerner

hvis jeg kunne snakke med årstidene
ville jeg samlet dem rundt et bord
fortalt at jeg er redd
for mørket som kommer
og lyset som går 

hvordan alt begynner
og slutter i stillhet 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Klassekampen (Bokmagasinet 07.03.2026)

HM Teddy Lancelot - 16 år

HM Teddy Lancelot - 16 år

  Tiden har kommet for nok en markering relatert til vår kjære og berømte Golden Doodle. Og som alle vet er Hans Majestet Teddy Lancelot blant annet ridder av diverse runde og firkantede bord, olympisk mester, dommer, Nobelprisvinner og tidligere statsminister. På selveste dagen har den firbente aller nådigst innvilget et kort intervju der Martin Mos - forhenværende journalist i bla. Hundenes Tidende - kamperer. 

 

(Beskjeden jubilant)

  Vi går direkte til samtalen. Som vanlig er Hans Majestet Teddy Lancelot forkortet T, undertegnede M: 

M: Eders Majestet, så hyggelig at De fant tid. Gratulerer med dagen! 

T: Takk, men dropp De-formen og det majestetiske. Vurderer egentlig å kutte ut tittelen. Egentlig litt lei av det rojale, og har nok andre. 

M: Vel, men det ser også ut som du har slanket deg? 

T: Ja, i motsetning til deg din gamle einstøing! Men det stemmer. Hadde litt vondt i hoftene en stund, men fant så løsningen: Fekting! 

M: Du verden! Men det må da være vanskelig å stå imot disse store oksene? 

T: Erkefjols! Ikke tyrefekting. Men som i fransk: En garde! Og heller ikke som mennesker gjør det. Men som: En tanngard! Det har gjort et voldsomt inntrykk i nabolaget! 

M: Åh? 

T: Ja. Det nytter ikke være hyggelig lenger mot disse kjøterne man stadig vekk støter på. Mangler totalt respekt. Pisser i hytt og pine, i motsetning til mine diskré små bekker i påvente av hestehov. Så jeg har blitt som deg; en gammel gretten gubbe. Ulikt deg har jeg imidlertid beholdt mitt vakre ytre og stolte holdning. Men det skal du ha, du har fordelen av å ha vært stygg allerede fra ung alder: Det blir ikke verre! 

M: Vet ikke helt om skal ta det som et kompliment, men hva vil du foreta deg med nabohundene? 

T: Dette er nøye planlagt. I stedet for fjorårets kanonade fra Slottet og parade for meg i gaten, har jeg nå leid inn noen pensjonerte gjeterhunder. De skal sirkle inn disse bastardene og samle dem nede på plenen her. Og så flekker jeg ganske enkelt mine fryktinngytende tenner og knurrer: En tann - - gard! De blir vettskremte! 

M: Ja? 

T: Garantert, jeg ser for meg at en fire-fem av dem springer nærmest som rådyr i panikk over gjerdet til nabotomten, fyker opp det gamle furutreet innen de fatter at tyngdekraften også gjelder for dem. Så rutsjer de ned igjen mens de på veien plukker med seg skjærereiret samt noen kvae-infiserte kongler som torpederer stumpen. Resten av gjengen sprinter motsatt vei hvor gjeterhundene raskt fanger dem opp og lar dem gjennomgå en galopplignende kanossagang rundt en enebær-busk eller to, noen av dem også med danglebær rundt stikkelsbærbusker eller nypefrie tornebusker. Etter den underholdningen - dersom jeg ikke kommer over noen ekorn eller katteskinn å flå - så tusler jeg nok opp til matmor og matfar. Muligens et ørlite hornorkester og rød løper som venter. Så blir det te -- 

M: Dette hørtes da brutalt ut, men Du i te-selskap??

T: Ditt forstyrrende fehode!! Nei og atter nei. Jeg hørte nemlig på morgenkvisten at Tante Marie muligens kommer på besøk. Og hun har nok i så fall med seg en flaske Te-----quila etter ferieopphold i Mexico. Og i motsetning til deg drikker jeg sjelden annet enn vann, men kanskje en aldri så liten en… 

M: Jaja, det er deg vel unt. Du fortjener selvfølgelig å nyte ditt otium på din 16.de bursdag. Salud, og så får du hilse opp! (Og legger til for egen del: Teddy tenker bare høyt, han er jo som alle vet verdens snilleste Golden Doodle. Snart er han atter i perlehumør)

Intervju avsluttet. 

(Forrett: Fiskepudding)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige om Teddy Lancelot, klikk her. 

Kilde: HM Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Bilder © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.