Vin og romaner man ikke bør selge

Vinselger Ole Jensen

  Rundt 1902 forsøkte Ole Jensen å utgi sitt verk «I Politiklør eller Kjøbmand Ole Jensens Viderværdigheder i Vika og Oplevelser i Møllergaden Nr. 19» på intet mindre enn sitt eget forlag med det oppfinnsomme navn «Tabernaklets Trykkeri».

  Foranledningen for «utgivelsen» var at Jensen, som drev en vin- og sigarhandel i Kristiania, ble flere ganger mulktert for ulovlig vinsalg, og for hver ny gang ble mulkten høyere, til slutt var mulkten 800 kroner. Da han ikke kunne eller ville betale så mye, måtte han sone straffen ved fengsel på vann og brød. Etter en sådan soning skrev han så den ovenfor beskrevne bok med kraftige utfall og beskyldninger mot politiet, som derfor beslagla boken.

  Boken forble ukjent for bibliografier inntil den i 1938 plutselig dukket opp i en «Special-fortegnelse over en del sjeldnere ting fra Oslo antikvariat», hvor prisen var satt til 20 kroner. Boken ble kjøpt av høyesterettsadvokat Arthur Skjelderup, som samlet på autobiografier. I sin bibliografi omtaler Skjelderup også en fortsettelse: «I politiklør eller Ole Jensens oplevelser II». Kristiania 1903, men denne bok eide han ikke, den finnes heller ikke i biblioteker. Formodentlig ble også denne bok beslaglagt.

Kristiania-romanen

  Rundt 1890-tallet var det en avis ved navn «Morgengryet» som utkom i Kristiania. Grunnlegger og eier var Andreas Wilhelm Wexels Øyen [1855- ?], som også i mange år var avisens redaktør. I 1891 tiltrådte Jon Flatebø som redaktør og samtidig som utgiver av «Kristiania-romanen». Den er sammensatt av 75 større og mindre stykker, hvoriblant et par dikt. Opplaget var på hele 10.000 eksemplarer, hvorav en del kom i handelen og noen ble utdelt til abonnentene på «Morgengryet». Kort tid etter ble «Kristiania-romanen» beslaglagt av politiet ifølge ordre fra riksadvokaten av 11. november 1891. I alt 8042 eksemplarer ble beslaglagt. Ved undersøkelsen erklærte Flatebø at han var utgiver og til dels forfatter av boken. Med et par unntak er bokens enkelte stykker dels uten forfatter-angivelse, dels psevdonyme. Flatebø ville ikke røpe sine medarbeideres navn, og ble satt under tiltale og dømt ved lagmannsrettsdom i 1892. Dommen appellerte han til Høyesterett, som dømte ham til 60 dagers husarrest og bestemte at de beslaglagte eksemplarene av boken skulle være konfiskerte.

  Og så kommer det jeg finner litt morsomt: Begrunnelse for konfiskasjonen var nemlig at bokens innhold i høy grad ble funnet anstøtelig. Akkurat det er ikke så festlig, men titlene. Som særlig farlige for den offentlige moral utpekte retten følgende stykker: «Grove elskovssprøit i Slotsparken paa bænke, unner træer og paa græsvaallen» (av Lyktemannen), videre «Kvinne-forføreren. Tjenestepikernes og sypikernes fare» (Student: Ukjure eller: Lure), «Jenta og nattefrierne» (denne og de to foregående eg. av Andreas W.W. Øyen) og «Grov usædelihet paa bygden» (Meddelt av en kommunemann og skolelærer).

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Arthur Thuesen: «Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1960.