Bibler man ikke bør utgi

Bibler man ikke bør utgi

  Vi går nesten 500 år tilbake i tid. Nærmere bestemt til 1529 da Martin Luthers «lille katekisme» ble publisert. Den er som kjent beregnet på undervisning av barn, og behandler blant annet de ti bud. Det er en didaktisk dialog, læreren stiller spørsmål og eleven skal kjenne de riktige svarene. Det faste spørsmål er «Hva vil det si?»

  Så beveger vi oss drøye to hundre år frem i tid. I København utga presten Frederik Monrad (1702-1758) en tysk oversettelse av Luthers verk i 1756: «De fem Parter af D. Morten [!] Luthers liden (eller mindre) Catechismus, oversatte paa Dansk, og oplyyste ved en eenfoldig Forklaring af Friedrich Monrad, Prest i Aagerup.» På tross av at katekismen var gjennomsett av det teologiske fakultet og formodentlig også av biskop og kirkekollegiet og godkjent av alle disse, fikk universitetet av regjeringen ordre om å sørge for at alle eksemplarene ble beslaglagt. Som grunn ble anført at der «i den fandtes en Del mod Ærbarhed stridende Spørgsmaal», idet forfatteren har brukt «temmelig uforbeholdne Udtryk i sin Forklaring over det 6te Bud». Boken hadde straks fått stor utbredelse, så av opplaget på mer enn 1500 eksemplarer ble bare rundt 400 beslaglagt.

  I gamle (?) dager lød som kjent 6. bud: «Du skal ikke drive hor». Av en eller annen merkelig grunn lyder dette nå: «Du skal ikke bryte ekteskapet». Uansett, den lille boken og samme bud skulle bli gjenstand for ytterligere oppstandelse rundt 150 år senere. I april 1918 ble følgende bok trykt i 2500 eksemplarer og utgitt i Kristiania i begynnelsen av juni samme år: «Dr. M. Luthers lille katekisme med barnelærdomsvisitas og kristelige spursmaal og svar for dei som gjeng til Herrens bord og sentenser av Guds ord. Autorisert utgaave ved H. U. Sverdrup sokneprest til Balestrand. Umsett til landsmaal av Per Riste». 

  Oversettelsen ble sterkt kritisert i dagspressen, spesielt uttrykket «Kva godt skal me daa?» som gjengivelse av riksmålets «Hva er det?» Altså: «Sette bodordet. Du skal ikkje driva hor. Kva godt skal me daa?»

  Som følge av denne kritikk oppnådde boken en for oversetteren lite smigrende berømmelse, og salget gikk strykende. Neppe noen annen landsmålsbok har hatt slik rivende avsetning. Der solgtes i Dybwads bokhandel opptil 10 eksemplarer om gangen til én og samme person - ja til en ung dame endog 20 eksemplarer på én gang. Også andre bokhandler kunne melde om lignende salg. Endelig tok kirkedepartementet affære, men da det ble telefonert til Dybwads forlag med anmodning om at salget måtte bli stoppet, kunne Bertram Dybwad (1861-1940) svare at det bare var tilbake 2 - to - eksemplarer, som han ville beholde, ett til forlagets arkiv og ett til seg selv privat.

  Noen år senere sendte en landhandler, som ikke ante hvilken raritet han eide, et lite restopplag tilbake til forlaget og ba om å få den nettopp utkomne nye utgave isteden. Dette restopplag ble supprimert og lagret i forlaget, og Bertram Dybwad har fortalt at han etterhånden har gitt bort alle eksemplarer til interesserte venner og bekjente. Den nevnte nye utgave ble trykt i 3000 eksemplarer i desember 1921 og utkom året etter. I denne er uttrykket «Kva godt skal me daa?» erstattet med «Kva er det?».

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Arthur Thuesen: «Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1960.