Humor på 70- & 90-tallet
«På folkemunne»-utgavene sluttet egentlig i
1970, men det kom noen oppfølgere samme tiår. Og så fulgte flere («Eros på
folkemunne», «Folk på folkemunne», «Det muntre Norge på folkemunne», «Vår egen
humor på folkemunne» på 1980- og tidlig 90-tall). Det virker dermed som mine gjengivelser
(noen hundre av nærmere 50,000) nærmer seg slutten. Etter å ha lest noen av de
sistnevnte føles disse litt mer krampaktige (det er selvfølgelig bare mitt
inntrykk) og repetitive, men i mellomtiden gjengis ytterligere ti (nei, jaggu
ble det 11!) skrøner som forhåpentligvis ikke er gjengitt før:
Elefant
- Har du sett en elefant? sa gutten til jenta.
- Ikke levende, sa jenta.
Da tok gutten og vrengte ut
bukselommene sine og sa:
- Her ser du øra på’n!
Snarvei
En fremmedkar kom langs engkanten hvor en bonde holdt på å reparere
skigarden.
- Unnskyld, sa han til bonden, - tror
De jeg rekker halvfire-toget, hvis jeg tar snarveien over her til stasjonen?
- Joda, og hvis oksen borti der får aua
på dere, så rekker dere tretoget, sa bonden.
Sjåvinist
Han Peder var en tur i Danmark, og alt han kom over der syntes han var
både skralere og mindre enn hva som var vanlig i Norge. Det sa han rett ut til
dansker han kom i prat med. Men da han var innom en fin restaurant og fikk
servert hummer, var han endelig fornøyd og sa:
- Ja, i alle fall så har dere iallfall
norske reker å by på!
Drikkevarer
Organisten var glad i en dram, og når han trodde han var alene, lot han
glasset stå på orgelet mens han øvde. Men så en dag kom presten overraskende på
ham.
- Hva drikker du? sa presten.
- Orgelbrus, sa organisten.
Arvesynden
En gutt svermet for datteren til naboen, og en kveld hadde han fått
henne inn på rommet sitt og låste døra. Mor hans ble mistenksom, rusket i døra
og sa:
- Hva gjør dere der inne så sent på
kvelden?
- Ingenting, mamma, svarte gutten.
- Du blir mer og mer lik din far,
sukket hun.
Slikt slag
- I dag ska du itte kjøre møkk, i dag ska du kjøre meg, sa bonden til drengen,
han hadde ropt ham inn fra våronnjordet.
- Samma for meg, sa drengen.
Tjoms-nemesis
To tjomser som drev litt av hvert til livets opphold, gikk en dag løs på
en fullstappet trikk. Trengte seg så på tilhengeren at en velantrukket, fet
herre klaget til konduktøren, og konduktøren viste de to av. Og da de sto der i
gata og trikken forsvant, sa den ene tjomsen:
- Måtte den derre tjukken en gang få
sin straff!
- Nemesis har allerede hjemsøkt ham,
jeg fikk gulluret hans, sa den andre tjomsen saktmodig.
Avreise
Det skulle komme ny lensmann i bygda, og gamlelensmannen ville ikke bare
bli savnet, for han hadde vært en harding til å pante og drive inn offentlige
krav. Da gamlelensmannen sto på stasjonen og skulle reise, kom en av de gamle «kundene»
hans bort og sa litt spotsk:
- De ska reise med Deres pikk og pakk
nå, lensmann?
- Pakket lar jeg bli igjen, svarte
lensmannen.
Sprengstoff
En kar med en prektig ølmage hadde tatt seg et nakenbad i en kulp i
elva, og to guttunger var nysgjerrige tilskuere da han krabbet på land.
- Å har du for no’ i magan din? sa den
ene gutten.
- Dynamitt! svarte gubben.
- Da er du jamen fa’li’, så lita lunte
som du har! sa den andre gutten.
Even
Han Even var blitt litt avfeldig og rørete av seg, og her i jula ville
han en tur til Mikkel, gamle naboen sin.
- Kjære deg, sa kjerring hans Even, -
han Mikkel er da både død og begravet for flere år siden.
- Det nytter vel ikke å ringe heller,
da? sa han Even.
Baklommedråper
To karer skulle på fest og hadde strammet seg opp på forhånd, og da de
dro hadde de hver sin flaske på baklomma. De tok en benvei gjennom skogen, og
der i krongelet og mørket stupte den ene overende.
Da han krabbet seg opp, kjente han det sildret
nedover låret, tente en fyrstikk og undersøkte skaden.
- Takk og lov, det er bare blod, sa
han.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For
forrige innen samme sjanger, klikk her.
Kilde: På folkemunne - Et halvt
tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1974, «Det
muntre Norge - på folkemunne» ved Nils Johan Rud, J.W. Cappelens Forlag AS,
Oslo 1991.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar