Oscar Wilde (I)

Oscar Wilde

  Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde (født 1854 i Dublin, død 30. november 1900 i Paris) var en irsk forfatter, dramatiker og dikter. For meg står han som sitatkunstens ubestridte konge, det sitatleksikon som ikke inneholder flere av hans berømte sitater og aforismer er et fattig sådan.

(Oscar Wilde)

  De fleste kjenner nok grunnrisset om Wildes mangefasetterte liv, han levde på en tid da bifile, for ikke å snakke om homofile ikke bare ble satt ned på, men kastet i fengsel. Så skjedde også med Oscar Wilde.

  Følgende er hentet fra André Bjerkes oversettelse/gjendiktning som referert under:

  I 1897 ble Oscar Wilde løslatt etter å ha sonet to års tukthusstraff for homoseksualitet, de første seks måneder i det fryktelige Wandsworth-fengselet, den resterende tid i det nesten like umenneskelige «Reading Gaol». Det råder i dag bare én mening om dette groteske utslag av victoriansk justis. Saken «The Queen versus Oscar Wilde» er en evig skamplett på britisk rettshistorie.

  En gang Wilde under ekstra ydmykende omstendigheter ble transportert fra fengselet til konkursretten (for å fradømmes alle sine eiendeler), sa han til en av vokterne: «Sir, hvis det er på denne måten dronning Victoria behandler sine straffanger, fortjener hun ikke å ha noen.» Sin egen misère kunne han bære med et paradoksalt smil. Men det rystet ham forferdelig å se andres lidelser i tukthuset. Et av de vakreste vitnesbyrd om hans medfølelse er noen linjer på en lapp han fikk smuglet ut til en vennligsinnet vokter i Reading. The barn var blitt fengslet for ulovlig jakt på kaniner. Wilde tryglet vokteren om å hjelpe ham med å betale boten for dem, så de straks kunne bli løslatt. «Kjære venn, vær så snill å gjøre dette for meg. Jeg må få dem ut. Tenk på hva det vil bety for meg å kunne hjelpe tre små barn. Hvis jeg kan gjøre det ved å betale boten, så fortell barna at en venn vil slippe dem ut i morgen, og be dem være lykkelige og ikke si det til noen.» Vokteren ordnet det, og barna ble satt på frifot. Enkelte av vokterne og atskillige av medfangene ble hjulpet økonomisk av Wilde etter hans egen løslatelse. De besøkte ham i Frankrike, og han korresponderte med dem til sin død.

[Reading Gaol eksekverte dødsdommene til 1,868 innsatte i perioden mellom 1845 og 1913.]

  Dikteren emigrerte samme dag han kom ut av fengselet. I Frankrike levde han under pseudonymet Sebastian Melmoth. Han slo seg først ned i Dieppe, men ble her trakassert så infamt av engelske turister at han valgte å fortrekke til den lille landsbyen Berneval i nabolaget. Her fikk han oppleve sin siste lykkelige periode av skaperkraft, og her ble «Balladen» til. Den utkom i 1898 under pseudonymet C.3.3., som hadde vært hans fangenummer i Reading. Diktet inntar på flere måter en særstilling i hans produksjon. Det er suverent hans beste lyriske verk, og det rangerer også blant de udødelige dikt i engelsk poesi overhodet; hvis en «Anthology of English Verse» ikke har med «The Ballad of Reading Gaol», kan det bare unnskyldes med plassmangel.

For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Wikipedia, SNL (Store norske Leksikon, Oscar Wilde: «Poesi» i gjendiktning ved André Bjerke, fra Verdenslyrikkens Mestere (II) i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, 1962.