Oscar Wilde (IV)

Oscar Wilde

Her følger nok en gang to små fabler forfattet av Oscar Wilde:

Dommens hus

  Og der ble en stor stillhet i Dommens Hus, og menneskets sjel stod naken foran Gud. Og Gud åpnet boken om menneskets liv og sa: «Visselig har du vært meget ond. Siden du har begått alt dette, vil jeg sende deg like til helvete.» Og mennesket ropte: «Du kan ikke sende meg til helvete.» Og Gud sa: «Hvorfor kan jeg ikke sende deg til helvete?» Og mennesket svarte: «Fordi jeg alltid har levet der.»

  Og der ble en stor stillhet i Dommens Hus.
  Og Gud sa til mennesket: «Da jeg ser at jeg ikke kan sende deg til helvete, vil jeg sende deg like til himmelen.» Og mennesket sa: «Du kan ikke sende meg til himmelen.» Og Gud sa: «Hvorfor kan jeg ikke sende deg til himmelen?» Og mennesket sa: «Fordi min tanke aldri har kunnet fatte den.»
  Og der ble en stor stillhet i Dommens Hus.

+ + +

  Simon fra Kyrene er nevnt i alle de tre synoptiske evangeliene (Evangeliet etter Matteus, Markus og Lukas) i Det nye Testamentet. Det var han som (ifølge gjengivelsen) måtte bære korset til Jesus det siste stykket før korsfestelsen. Kyrene er lokalisert til østre del av Libya i Nord-Afrika. Her er Oscar Wildes vinkling:

Simon fra Kyrene

  Den gamle mann satt med bøyet hode og tålmodig rygg, mens anklagene fra en sint hustru slo ham om ørene.

  Som et endeløst vannfall plasket hennes gjentatte bebreidelser: «Uvettige gråskjegg, hvorfor har du ødet din tid ved å nøle på veien? Din far, og hans far, og hans far før ham: alle var de voktere av tempelporten. Hadde du ilt med å komme da du ble budsendt, ville sikkert også du blitt utnevnt til vokter. Men nu er en raskere mann blitt valgt.
  Å, du tåpelige olding! - som heller ødet din tid til å bære korset for en eller annen ung tømmermann, en opprørsk forbryter!»

  «Det er sant,» sa den gamle. «Jeg møtte den unge mann som skulle korsfestes, og soldaten ba meg bære hans kors. Og efter at jeg hadde båret det til toppen av bakken, nølte jeg enda en stund på grunn av de ord han talte. For han var meget sorgfull, men av en sorg som gjaldt andre, og ikke ham selv. Og underet i hans ord holdt meg der, så jeg glemte alt annet.»
  «Ja, sannelig glemte du alt annet, og din lille forstand glemte du, og så kom du for sent til å bli utnevnt til vokter av tempelporten! Skammer du deg ikke ved tanken på at din far, og hans far, og hans far før ham, alle var voktere til porten av Herrens hus? Og at deres navn står skrevet på den i gullbokstaver, som vil bli lest av alle mennesker i kommende tider, alltid og evinnelig! Men du, sløve gamle døgenikt, er i din slekt den eneste som aldri vil bli husket. For når du er død, hvem i hele verden vil da noensinne få høre navnet: Simon fra Kyrene?»

For forrige innlegg/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Wikipedia, SNL (Store norske Leksikon), Oscar Wilde: «Poesi» i gjendiktning ved André Bjerke, fra Verdenslyrikkens Mestere (II) i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, 1962.