Oscar Wilde (II)

Oscar Wilde

  Dikteren var ikke bare kjent for sin skarpe tunge, han var også en mester i å kikke tilbake i historien, for deretter gjengi den med en annen synsvinkling enn det for tiden allment aksepterte. Han kreerte fantastiske små fabler og anekdoter, fra et kristent synspunkt er noen av dem antagelig den dag i dag ikke helt ... etter boken? Men til ettertanke burde de være. Han stilte spørsmål ikke mange andre gjorde - eller turte.

  Her følger to små gjengivelser oversatt av A. Bjerke. Den første handler om Narcissus, eller Narkissos som vi i Norge benevner den i gresk mytologis karakter som etter selvopptatt å ha forelsket seg i eget speilbilde, druknet i tjernet han så seg selv i. Temaet burde være høyst aktuelt den dag i dag, narsissisme kan syntes mer utbredt nå enn da fenomenet oppstod tusener av år tilbake.

Vel, her er Wildes første lille epos:

Da Narcissus døde

  Da Narcissus døde, ble markens blomster slått med sorg, og de tigget elven om vanndråper, så de kunne begråte ham. «Hvis alle mine vanndråper var tårer, ville jeg allikevel ikke ha nok til å begråte Narcissus,» svarte elven. «Jeg elsket ham.» «Hvordan skulle du unngå å elske Narcissus,» spurte blomstene. «Han var så vakker.» «Var han vakker?» spurte elven. «Hvem skulle vite det bedre enn du selv?» sa blomstene. «For hver dag når han lå på sin bredd, speilte han sin skjønnhet i ditt vann . . .» «Jeg elsket ham,» mumlet elven, «for når han hang over meg, så jeg refleksen av min egen skjønnhet i hans øyne.»

Og så:

Velgjøreren

  Kristus kom til byen, og hørte gnyet av stor jubel, Han gikk inn i en bolig, og så en mann ligge drukken på sitt leie. Han rørte ved hans skulder og spurte: «Hvorfor øder du din sjel i drikk?» Mannen så opp og svarte: «Jeg var en gang spedalsk, og du helbredet meg. Hva annet skulle jeg gjøre?» Og Han gikk dypere inn i byen. Han så en yngling følge etter en skjøge, og sa til ham: «Hvorfor ser du på denne kvinne med lystens øyne?» Ynglingen kjente Ham og svarte. «Jeg var blind en gang, og du gav meg synet. Hva annet skulle jeg se på?» Så talte Han til kvinnen: «Hvorfor vandrer du syndens vei?» Og kvinnen svarte: «Du forlot meg mine synder, og veien er liflig.» Og Han gikk ut av byen. Han så en gammel mann gråte ved veikanten, og spurte ham: «Hvorfor gråter du?» Den gamle mann svarte: «Herre, jeg var død, og du brakte meg tilbake til livet. Hva annet kan jeg gjøre enn å gråte?»

For forrige innlegg/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Wikipedia, SNL (Store norske Leksikon), Oscar Wilde: «Poesi» i gjendiktning ved André Bjerke, fra Verdenslyrikkens Mestere (II) i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, 1962.