Heinrich Heine
Christian Johann Heinrich Heine
(1797-1856) var en tysk dikter, forfatter og journalist.
Her følger et dikt av ham - kall det gjerne et eventyr - som jeg tror min beste venn (verdens mest berømte Golden Doodle; HM Teddy Lancelot) ville ha sette pris på å høre. Særlig siden det handler om en fjern slektning av ham:
Den dydige hund
En puddel som med skjellig grunn
bar navnet Brutus Puddelhund,
var vidt berømt i dette land
for ærbarhet og god forstand.
Den var et mønster på sedelig pryd,
beskjedenhet og langmodig dyd.
Man hørte den rose, man hørte den prise,
som var den en firfotet Nathan den vise*.
Den var en ekte hundejuvel!
Så trofast og ærlig! En vakker sjel!
Sin herres tillit den fikk,
og sendtes sogar til en slakterbutikk
i daglige ærend. Den edle hund
bar da en hengende kurv i sin munn.
I hengekurven lå nydelig hakket
oksekjøtt, fårekjøtt, svinekjøtt pakket.
Skjønt kjøttet var himmelsk for lukten og blikket,
så rørte jo Brutus det likevel ikke.
Verdig og sikker og stoisk rolig
bar han det hjem til sin herres bolig.
Men også blant hundene finnes dessverre
skapninger uten respekt for Vårherre.
Blant hunder så vel som blant mennesker møter
man dagdriverpøblen, den grådige kjøter,
som helt uten sans for de hellige seder
forøder sitt liv i sansenes gleder.
En sammensvergelse stiftet nu rakket
mot Brutus som gikk med sin daglige pakke,
trofast og tappert - med kurven i munn -
som pliktoppfyllende puddelhund.
Og derpå en dag da den hjemveien gikk
med pakken fra omtalte slakterbutikk,
se, da iverksatte plutselig alle
de sammensvergende overfallet.
Kurven med kjøttet fra Brutus de sliter;
på marken faller de lekreste biter,
og over sitt bytte med grådige munner,
kaster seg alle de hungrende hunder.
Brutus betraktet, sin vane tro,
tragedien med filosofisk ro;
dog da han ser at de eter seg mette,
synes han nok at han bør delta i dette;
da iler han til der det foregår,
og legger selv i seg et fårelår.
Moral:
Selv du, min Brutus, sviktet til sist!
Slik sukker mismodig hver mørk moralist.
Ja, dårlig eksempel kan lett forføre;
hva pøbelen gjør, vil man selv gjerne gjøre.
Akk, pattedyrslekten er ufullkommen:
Selv dydige hunder må adlyde - vommen!
* Nathan den vise, et tysk drama fra 1779 av opplysningsdikteren Gotthold Ephraim
Lessing (1721-1789).
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: Wikipedia, SNL (Store norske leksikon), Heinrich Heiene: «Fra
Sangenes bøker», Dikt i utvalg, i gjendiktning ved André Bjerke, H. Aschehoug
& Co., Oslo, 1963.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar