HM Teddy Lancelot - Statsministeren (III)

HM Teddy Lancelot - Statsministeren

  Intervjuet mellom nyoppnevnt Statsminister HM Teddy Lancelot og den noe håpløse skribenten Martin Mos fortsetter, denne gang i et jaktslott på Hardangervidda.

M: På vegne av meg og fotograf; takk for nok en audiens. Å bli transportert hit i helikopter var ganske, vel, interessant!

T: Ikke sant? Men du vet, her oppe på viddene går det verken tog eller buss. Det gjør det ikke i storbyene heller, for den saks skyld. Du husker disse idiotiske kampanjene om «buss for tog» mens det viste seg at politikerne i årtier hadde kjøpt inn tog som ikke passet for vinterføre, og om skinneganger, kjøreledninger og masse annet tøys som var ute av drift? Og når togene først gikk, så var det med lavere hastighet enn da jernbanene så sitt lys på midten av 1800-tallet. Ja, det har vel selv en stankelbein som deg fått med deg. Men nå har disse kjøtthuene i regjeringen, som for så vidt inkluderer meg selv, de har jaggu gått til innkjøp av busser som ikke tåler regn eller snø, og batterier med holdbarhet ut måneden, altså forrige måned. Og bussjåførene påstår de er så slitne at fagforeningen har innvilget dem hjemmekontor! Derfor vurderer vi å sette inn en ny kampanje med slagord som «Rimelig månedskort fra kjøkken til stue», «Truger for buss», og til våren «Apostlenes hester og poter for akebrett»! Selv skylder jeg selvfølgelig på alle andre, samferdselsminister Einar Før-Dette har allerede fått sparken. Og departementet hans lagt ned. Ingenting som fungerer allikevel. Trøsten er at det blir ikke noen Einar etter dette, og enda billigere mat. Og så hadde jeg store planer. For naturen. Ser du den vakre utsikten? Nesten så langt øyet kan skue?

M: Jo, det er unektelig ... storslagent.

T: Nemlig. Og her kommer Naturdepartementet inn i bildet. Ved å fjerne ordet «vern» åpner det seg uante muligheter. Jeg tenkte det kunne bli gruvedrift her. Samene som har klagd på vindmøller blir sikkert begeistret; vi river mastodontmastene og borrer heller en bråte hull i bakken. Endelig får de to gjenværende ansatte i departementet noe å gjøre, de skal stemple alle dokumenter jeg sender dem med «Godkjent». Ja, og så henges det opp noen skilt merket «Reinsdyr uønsket». Dersom ikke det hjelper, setter vi opp boder med utleie av rifler. På veggene annonseres «Gratis selvplukk av ferske reinsdyrkaker». Det spiller forresten ingen rolle om gruvedriften kaster av seg. Vi har allerede spart mer enn vi noensinne kan bruke opp. Og i gruvesjaktene kan vi dumpe avgnagde kotelettbein. Det har nemlig bygget seg opp et anselig berg av slike i Stortingskantinen. Problemet med transporten hit løses ved å sette opp en gondol eller to. Knokler opp til vidda, reinsdyrkjøtt ned. Og best av alt; skulle gruvene mot formodning gå med overskudd blir jeg styrtrik. Har nemlig selv investert i gruveselskapet som heter «Min Nordiske gruve». Med penger lånt fra Oljefondet. Slik som alle andre politikere før meg har gjort. Og husk, det er lov å glemme gi tilbake!

M: Men, er ikke dette nærmest for svindel å regne?

T: Absolutt. Men selv hunder har kort hukommelse. Døgnfluer vinterstid! Skandale i dag, glemt i morgen. Og som du vet, så er det ikke så mange hunder som leser lenger. Faktisk nesten ingen som kan lese. De lærer absolutt ingen ting på skolen. Ingen kan apportere, ungdommen har lært av politikerne som stjeler i butikken, og de nekter å vaske pelsen eller gå til frisøren, ja det står i det hele tatt ganske dårlig til. Ikke så rart, før jeg dro hit opp på fjellet for rekreasjon, tok jeg en inspeksjonsrunde rundt i alle departementene. Og selv om jeg bare oppholdt meg en liten time i hvert av dem, tok det over en uke før jeg hadde vært innom samtlige. Helt grusomt! De har et eget departement for fluefiske uten flue, tenkt deg det!! I digitaliserings-departementet visste ingen - og da mener jeg 0 individer - hva data er, de trodde det hadde noe med «dating» av våryre fuglehunder å gjøre. I finansdepartementet kunne de ikke legge sammen to og to, vel, det vil si etter 10 hundeår hadde de skarpeste hjernene i avdelingen for fremtidige inntekter kommet frem til at svaret er 5! Kommunal-departementet var fullstendig hjernedødt, i et hjørne av resepsjonen lå 30 lurvete afghanske mynder som prøvde å finne ut om landet har like mange fylker som det er kommuner. Fiskeridepartementet var nesten hinsides beskrivelse, ikke så mye som snev av et molekyl tørrfisk. Ingen av dem kunne fiske heller, men knep om hvordan man skulle tuske til seg kunnskap fra departementet for fluefiske, det hadde de! Og alle ansatte var befestet med lus, dog ikke lakselus. Det var så deprimerende! Så det bør ikke overraske deg at jeg har lagt ned samtlige. Til og med Justisdepartementet. Det viste seg at lederen hadde muggent mel i posen. På tross av alle spørreskjemaer om at man ikke ønsket bønder i regjeringen, så innrømmet Emalje Meldugg etter hvert at hun har vært bonde, hun også! En fjott fra Hedmarken! Snakker om inhabilitet! Virker som det er flere smalahover og bønder på tinget enn det er maur i tuen! Men det første i rekken av nedleggelser ble selvfølgelig Kunnskaps-departementet. En hån, tenk å ha et ministerium hvis fremste oppgave syntes å fremme oppmuntring til at kunnskapen både i skole og i samfunnet ellers fordunster!?

(En ekte fisker - uten flue!)

M: Huff og nei, dette hørtes nedslående ut. Hva skal De foreta Dem nå?

T: Først tenkte jeg å gjøre som noen av mine likesinnede i utlandet. Men det frister ikke så voldsomt å bli titulert «Diktator». Selv med pølsekonto i Cayman Islands. Så jeg orker ikke mer. Jeg var i ferd med å råtne på rot. Mine planer er lagt på is. Det hele ble for dumt. Aldri i mitt liv støtt på så mange inkompetente tomsinger som det finnes i politikken. Jeg abdiserer fra alle verv. Mitt sinn ble korrumpert av denne svovelsump av wienerbrød-fortærende latsabber! Hadde det ennå vært wienerpølser! Jeg var i ferd med å bli som alle andre politikere. Og min regjering like sendrektig og ubrukelig som den foregående. Det skal innrømmes. Samt at dette til åttende og sist er mitt ansvar. Selv en noksagt som deg har større integritet enn halestumpen til kvasipolitikere. På tide å komme seg opp fra kvikksanden. Eller hva?

M: Endelig! Det er godt å høre at De har funnet tilbake til Dem selv igjen som den eleverte firbente eksellense De alltid har vært! Samfunnet har dessverre ALLTID vært full av galskap. Desto større grunn til å søke tilbake til røtter, føtter, poter og det som betyr noe: Vennskap! Vi tar en «luftings», etterpå tar du en sosiss eller grisehale, gjerne et griseøre også. Når vi har kommet oss ned fra viddene, ser jeg ikke bort fra at det blir en øl eller fem på meg - av merket Aass Pilsner!

T: Ja, vi tar en luftetur! Forresten, og selv om jeg undret litt hvorvidt ditt nye etternavn Mos var grunnet et spesielt forhold til gress og mose, så vet jeg at det definitivt ikke er fordi du liker eplemost. Men det er helt i orden, en ølhund av en redaktør jeg kjente mange hundeår tilbake fortalte meg: «En god journalist skal det lukte øl av»! Han het Hvalebrokk, hederskaren likte som du forstår både hvalbiff og øl. Og om enn brokkoli og annet grønt byr meg imot, så har jeg selv et ørlite snev av brokk. Men det plager meg ikke nevneverdig. Du vet: En hannhund uten mage, er som et hundehus uten balkong! Og når det daglige liv snart vender tilbake til normalen skal jeg innrømme: Hvem kan egentlig motstå tilslørte bondepiker? Nei, for glade labber går solen aldri ned! Ut på tur!

Snipp, snapp snute, nå vandrer Teddy-gutten og skribenten ute!

For forrige del, klikk her. For neste innlegg, klikk her. For neste innlegg om HM Teddy Lancelot, klikk her.

Kilder: Hundenes Tidende, Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i Extra virgin olivenolje, samt Legatet for hjulbente skribenter. Fotografier © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor med familie.