Arne Ruste - III

Arne Ruste

  Jeg har vært innom Ruste et par ganger før. Se feks. her. Man «risikerer» å bli i ganske godt humør av å lese hans dikt. Ofte fine, små betraktninger som treffer bra. Her er tre med overskrift «Askeladd», og jeg må innrømme at jeg hadde særlig glede av det første lille diktet. Som kanskje kan si litt om hva Espen Askeladd muligens egentlig tenkte om «prinsessen og halve kongeriket». Tatt i betraktning diktet ble skrevet i 1973, drister jeg også påstå at Ruste var forut for sin tid!:

(Arne Ruste)

I

Tidlig
gikk det
opp for ham at
katta i sekken
bestandig er
en prinsesse

II

Du, sa jeg
og lente meg
over til den rynkete
gamle damen, - det
sitter en sommerfugl
på ditt venstre kinn

  Hun smilte og sa:

Jeg vet det

III

I dag morges
stod jeg opp
tok buksene på og i
bukselommen
puttet jeg solen

så gikk jeg ut
i byen og ingen
kunne se på meg
at jeg hadde solen
i lommen

jeg satt i en
rød sporveis-
buss med solen,
den også mektig rød
mot låret mitt

Ved Garborgs
plass gikk jeg av
og klatret opp på
kuppelen av Trefoldighet
- noe jeg altfor
sjelden gjør -

tenkte det var et
fint sted å slippe
opp solen fra

Det var det

PS. Nevnes bør; Asbjørnsen og Moes eventyr ble skrevet mer enn 100 år før Rustes dikt.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Arne Ruste: «Askeladd» - Dikt, Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo, 1973

HM Teddy Lancelot - Olympisk mester i 2024

HM Teddy Lancelot - Olympisk mester i 2024

  Bejublet gjennom tiår som dommer og ridder, vinner av diverse utmerkelser, verdens mest berømte Golden Doodle gjennom tidene. Det måtte bare komme; han er nå også offisielt utnevnt som den mestvinnende sommer-olympier. Det er en ære nok en gang å kunne få presentere selveste Hans Majestet Teddy Lancelot!

(Teddy Lancelot, hungrig og klar til dyst!)

  Igjen blir Hans Majestet intervjuet av den noe tvilsomme Martin Mos, forhenværende journalist i bla. Hundenes Tidende. Begge to har som nevnt tidligere gått av med pensjon, men det har ikke forhindret sprekingen Teddy Lancelot i å innkassere en bråte med medaljer i årets sommerleker. De fant selvfølgelig sted under Hundedagene, og ble lokalisert til Parringsdalen, rundt elven Seint-og-Tidlig. Området og elven var under lekene riktignok preget av noe tørke og lav vannføring. Men gjennomført ble de, til de flestes tilfredsstillelse.

  Intervjuer er som vanlig forkortet M, Hans Majestet T:

M: Gratulerer så mye med nye bragder! Jeg går direkte på sak: Hvilken av gullmedaljene er du mest fornøyd med?

T: Takker! Hm, ja, jo, det må være 400 hundre meter hekk. Hvor det som kjent var mange hunder, riktignok flest kjøtere, som deltok.

M: Ja, det er helt utrolig! For du har jo slitt litt med ditt venstre bakben siste tiden. Og mange av konkurrentene dine var atskillig yngre. Allikevel deltok du i åpen klasse. Hvordan fikk du det til? For TV-overføringen var, for å si det mildt, ikke helt dekkende?

T: Det siste tjente egentlig meg til gode. Og jeg så an både konkurrenter og dommere. Det viste seg at de siste var blinde. Altså ikke førerhunder, men dessverre blinde.

M: Jaha? Så hva gjorde du?

T: Jeg valgte korteste vei og spurtet under hekkene. Ikke en kjeft som så det. I tillegg hadde jeg med meg en lortepose - forferdelige greier - full av tispe-skvett. Kjøtere elsker slikt, mens aristokrater som meg selvfølgelig er adskillig mer diskrét. Halvveis i løpet punkterte jeg posen med mine velpussede tenner, hvorpå innholdet sprutet til alle kanter. Samtlige konkurrenter ga en lang marsj i hindre og OL, de føyk i øst og sydvest med tunge og nese limt mot bakken. Forbaskede amatører! Jeg vant med minst en hundelengde, skjønt det var en kastrert kar som kom opp mot meg på siden mot slutten. Men: «Das war das»!

(Før medaljeutdeling)

M: Utrolig! Må være første gang i historien noen vinner på «Walk-under»? Men så ble det diskvalifisering i neste øvelse?

T: Huff ja. Kan kun bebreide meg selv. Sleggekast er ikke noe jeg har trent så mye på. En dårlig unnskyldning, men jeg ville gi det et forsøk. Og så viste det seg at sleggene faktisk var pølser! Og ikke bare det, det var mine middagsfavoritter; Halvkilos Gourmetpølser! Og du vet selvfølgelig at i slegge har man 6 forsøk, hvorav det lengste kast gjelder?

M: Jada, hva så?

T: Jeg var sulten. Hadde ikke fått frokost. Så jeg spiste opp alle sleggene. Pølsene. Burde nok ha gitt meg etter numero cinco for deretter få inn et gyldig kast. Men jeg fikk altså en liten raptus. Og ørlite vondt i magen etterpå. Heldigvis vendte det seg utrolig nok til min fordel dagen etter!

M: Jaha, hvordan da?

T: Hadde meldt meg på 100 meter bryst motstrøms. Er egentlig ikke så voldsomt glad i å svømme, det går mest i vassing. Og så var det det med vondt i buken. Men med alderen kommer klokskapen, som du vet. Nei forresten, det gjelder ikke deg, men oss hunder. Jeg la nemlig merke til at det var de samme blinde dommerne som under hekkingen. Så rett før startskuddet gikk, pælma jeg meg uti. Fikk et bra forsprang, men også kuldesjokk i det jeg traff vannflaten, noe som igjen utløste en voldsom rumstering i magen. En slags ufrivillig forløsning; en skrekkelig magesjau fulgte. Det er kanskje greit å ikke gå mer i detalj?

(Fra prøve-OL i 2022)

M: Nei takk, fri og bevare!

T: Godt! Uansett, dette resulterte i at publikum måtte evakueres. En forferdelig stank! Og konkurrentene måtte iføres gassmaske og våtdrakt. I mellomtiden vasset jeg rolig i mål, elven hadde tørket nesten helt inn. Ingen olympisk rekord riktignok, men gull er gull!

M: Sant nok. Imponerende meritt, særlig med mageknip! Men det ble ytterligere medalje av edleste sort?

T: Ja, men der hadde jeg også ørlite flaks. Selv om jeg hadde funnet ut at det var de samme dommerne i nesten alle lekene. Så da det kom til morellsteinspytting uten tilløp visste jeg ikke helt hva jeg skulle finne på. Det var naturen som hjalp meg!

M: Åh?

T: Jo, der vokste nemlig noe hundekjeks, ja, altså planten, i veikanten ved stadion. Og et par morelltrær og noe timotei, samt tittentei blant forglemmegei. Rett før konkurransestart inhalerte jeg litt fra dem. Og presterte kunststykket å få en gammel morellstein opp i grevet! Kunne bare puste med det ene neseboret, helt forferdelig! Men til start kom jeg omsider luskende. Og da det ble min tur nøys jeg. Selveste Dovregubben må ha hørt meg! Den prehistoriske steinen tok av som en kanonkule i miniatyr ut av nesa, jeg tror «spyttet» ble målt til over 40 meter. Ny verdensrekord og selvfølgelig ditto olympisk!

M: Men ...

T: Ikke gnål! Det var riktignok en afghansk mynde fra Spyttpåmeg-i-Vekkistan som la inn protest, ikke så rart med en tunge lamaer ville ha misunt ham. Men fånyttes. Jeg vil donere opptil flere Gourmet-pølser til Kennelklubbens Blindeforbund. Tror jeg!

M: Ok, så i det store og hele mer enn fornøyd med Sommer-OL?

T: Absolutt! Det ble riktignok Kråke-Sølv i bueskyting. Men det var ene og alene fordi det plutselig for en gangs skyld dukket opp et synsdyktig ovnsrør av en dachs som dommer. Så oppdaget jeg at blinken var utformet med et gigantisk bilde av et ekorn i sentrum. Ja, du vet hvor inderlig jeg hater dem, tenke seg til å etterape min majestetiske hale!?

M: Jo, du har vært innom dette i intervjuer noen ganger tidligere. Hva skjedde?

T: Rasende ble jeg! Fyrte av hele pilkoggeret ved første forsøk. Alle ti pilene perforerte stump og hale på monsteret. Men det likte ikke Donald Klegg, sistedommeren med kontaktlinser. Han påstod jeg jukset! Ble kun kreditert én innertier. Og da kom en av de gutta som tidligere hadde måttet iføre seg gassmaske opp og forbi meg på resultatlisten. Hevngjerrig lusbefengt kjøter fra Koggistan, slike eier ikke sans for «fair play»!

M: Vel ...

T: Klapp igjen brødboksen din, intervjuet er herved terminert! Forresten, bør nevne at hele arrangementet ble rundet av med gigantisk orkester og den underskjønne dronningpuddelen Petunia Plog som sopran. Etterfulgt av et karneval. Har du noe snacks på lager?

(Klar for karneval!)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige intervju av HM Teddy Lancelot, klikk her.

Kilder: HM Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i Extra virgin olivenolje, sitronskive og sylteagurk, samt Legatet for hjulbente og pensjonerte skribenter. Fotografier © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor med familie.

Odd Børretzen - Nordmannen

Odd Børretzen - Nordmannen

  Børretzen skrev ikke bare viser (se link under). Han hadde sine (mange) humoristiske sider, og mangfoldige produksjon. Ikke sjeldent gikk det ut over selvgode nordmenn. Selvgode er vi vel fremdeles. «Nordmenn» som betegnelse er forresten og muligens utgått på dato. Det er sikkert diskriminerende, slik som nær sagt alt er i våre dager, men jeg har ennå ikke hørt så mange som bruker uttrykket «Nordhen». Eksempelvis. Samme kan det være.

  Jeg går inn i to av de innledende kapitler av følgende, etter min mening, herlige (og veltrufne) parodi over nordmenn: «Hvordan forstå og bruke en nordmann». Enkelte parenteser i originalen er utelatt, da de henviser til andre kapitler:

sitat (mer eller mindre)

  Produktfremstilling

  Nordmannen blir, i de fleste tilfeller, fremstilt i Norge. Selve fremstillingsmetoden er komplisert og vanskelig å forklare. Kort fortalt dreier det seg om et, ofte problemfylt, samarbeid mellom Nordmannens foreldre.
  Fremstillingen bygger, stort sett, på gamle, gjennomprøvde og tradisjonsrike metoder, dog tilpasset moderne krav og forutsetninger.
  Fremstillingen foregår oftest under tak, men kan, ettersom det er langt mellom husene i fjellandet Norge, også utføres i friluft, f.eks. under transport fra sted til sted, i båt, på ski osv.
  Tidligere, inntil for få år siden, var det vanlig at Nordmannen ble født med ski på beina, men en av de forbedringene som er gjort, er at dette ikke lenger er tilfelle*. Moderne forskning viste nemlig at dette kunne være svært ubehagelig og, til dels, farlig for den fødende mor. I våre dager blir derfor Nordmannen, vanligvis, utstyrt med ski på beina først i løpet av det første leveåret.
  En annen forandring/forbedring når det gjelder ski, er at Nordmannen nå kan ta disse av, etter behov, f.eks. ved opphold i lukkede rom som i fly, på mindre jernbanestasjoner, i kirker, på offentlige toaletter og lignende steder.

* Fremdeles hender det at fødselen foregår med ski på beina, men nå er det oftest moren som har ski på under fødselen.

  Norge (produksjonsstedet)

  Norge (Norway, Noruega, Norwegen) betyr, bokstavelig, «Veien mot nord». Ettersom menneskeheten oppsto langt sydpå, må det, i tidligere tider, ha vært ganske mange folkeslag som på et eller annet tidspunkt begav seg på vei nordover - på veien mot nord. De fleste stanset imidlertid, av forskjellige grunner, ganske tidlig. Italienere, spanjoler, franskmenn, grekere osv. gikk ikke lenger nordover enn til områder hvor de kunne få vindruer til å vokse og modnes. Germanerne, som jo var øldrikkere, hadde ikke det hensynet å ta. De gikk derfor lenger opp i Nord-Europa.
  Nord-Europa var på det tidspunktet dekket av et flere tusen meter tykt is- og snølag. For ca. 10,000 år siden begynte denne isen å smelte og trekke seg nordover. De fleste germanere var godt fornøyd med det. De var ganske lei av is og snø og evig vintertåke. Mange la seg ned i gresset og så på de drivende skyer og de første sommerfugler. Noen skrev dikt om solen, mens andre begynte arbeidet med vinkelens tredeling og lignende. De la seg til bekvemme vaner, så som å dyrke korn og holde husdyr som de spiste i stedet for, som tidligere, å springe rundt på jakt etter maten.
  Nordmannen derimot, som jo, som nevnt, på det tidspunktet var født med ski på beina, følte seg hjelpeløs og klosset blant gress og blomster. Han ville ha skiføre. Han ville ha snø. Og han tok derfor med seg sine kvinner og barn og fulgte isbreen på dens vandring nordover. Da han kom til det som senere ble kalt «Norge», oppdaget han at han ikke kunne komme lenger, og slo seg derfor ned der.
  Men isen fortsatte å smelte, sånn at det, om sommeren, noen ganger også er dårlig skiføre i Norge. Og i våre dager, når Nordmannen, som tidligere nevnt, kan ta av seg skiene ved behov, hender at han får en mistanke om at folk fra sørligere og dermed varmere strøk av kloden har funnet bedre steder å bo. Men denne mistanken skjuler han, særlig for sine barn*.
  Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant annet var Norge jo kjent for at det gikk isbjørner omkring i gatene. Sånn er det ikke lenger. Når man nå periodevis kan se enkelte isbjørner i gatene, dreier det seg ofte om misforståelser enn ekte isbjørner. Hvis du, i våre dager, ser en isbjørn i en norsk gate, særlig etter mørkets frembrudd, skal du si, prøvende, til dyret: «God kveld?» Hvis isbjørnen svarer «Holdkjeftenpårei» eller noe som ligner dette, dreier det seg, sannsynligvis, ikke om en isbjørn, men om en Nordmann på vei hjem fra fest.
* For at hans barn skal få noe annet å tenke på, lærer han dem derfor, ganske tidlig, at folk bosatt lenger sør enn Norge er 1) upålitelige, 2) dovne, 3) lastefulle, 4) katolske og 5) dumme og med dårlig utdannelse og har en tendens til fordommer. Dertil at de lukter hvitløk, og at de, til enhver tid, er beruset av alkohol og/eller narkotika.
  Ettersom alle kjente folkeslag, bortsett fra noen få, omstreifende eskimoer, jo bor lenger sør enn Norge, gjelder den ovenfor nevnte karakteristikk ganske mange av jordens folk.

sitat slutt (tror jeg)

  Noen lurer kanskje på hvordan man bruker en nordmann? Børretzen mente at «Nordmannen kan du anvende til det meste av det mennesker kan anvendes til, med unntak av slike gjøremål som ditt land forbyr å anvende ham til (konge, statsminister, stammehøvding osv.) samt, unntatt i unntakstilfeller, til katolsk prest, nonne, indisk fakir o.l.»

  Jeg syntes Børretzen var raus. Og det med hvordan forstå en nordmann er i seg selv en umulighet. Så jeg skal la det ligge, forstår ikke meg selv en gang.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Børretzen, klikk her.

Kilder: Odd Børretzen, «Hvordan forstå og bruke en nordmann - en bruksanvisning med feilsøkingsskjema», J.W. Cappelens Forlag, 2005.

Bonden som i Høyesterett ble frifunnet for massemord

Bonden som i Høyesterett ble frifunnet for massemord

  26. juni i det herrens år 2024 ble det avsagt dom i ærverdige Norges Høyesterett. Den kvinnelige bonden saken omhandlet hadde den ikke helt ukjente advokat John Christian Elden på sin side. Påtalemyndigheten ved en statsadvokat måtte se seg tapt ovenfor en bonde fra Surnadal som hadde tilstått massemord. Riktignok av mus, men dog. Straff for udåden? Nei, det skulle hun ha seg frabedt. Og som sagt, så frikjent ...

  Høyesterett kan sine saker, jeg ønsker selvfølgelig ikke å bestride «disse fakta». Og advokater hadde nok himlet med øyne over mine formuleringer. Jeg er bare legmann, det kan hende jeg spissformulerer ørlite. Mitt utgangspunkt og interesse for saken bunner i ren nysgjerrighet. Og så håper jeg at selv om det hele sett fra dyreverdens side, må fortone seg grusomt, vil muse-familier som så tragisk har mistet sine kjære, forhåpentligvis ha meg unnskyldt for å grave i deres fortid. Jeg lyser fred over musemors minne.

  Ubestridt er at saken gjaldt bruk av en drukningsfelle for å avlive mus. Bonden ble i 2023 utstedt et forelegg på 6,000 kroner for brudd på kravet i dyrevelferdsloven § 12 om at avliving av dyr skal skje «på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». Politimesteren i Møre og Romsdal utstedte forelegget. Bonden nektet plent, så da gikk saken inn som tiltale til Tingretten. Der tapte bonden også, stabukken anket til Frostating lagmannsrett. De ville ikke en gang tillate anken fremmet, hvorpå til og med nektelsen ble anket til Høyesterett. Der tok imidlertid saken (bokstavelig talt) en ny vending, i det Frostatings beslutning ble opphevet. Med andre ord; saken sendt tilbake til Frostating for ny behandling. Etter nok en runde i retten hvor bonden tapte og anket igjen, endte det med seier for bonden. Denne gang i selveste Høyesterett. Snakker om runddans! Man må nesten være imponert over bondens standhaftighet, det skal hun jaggu ha!

  Høyesterett refererer i sin dom fra tidligere kjennelser, bla at Lagmannsretten bygger på tingrettens bevisbedømmelse og siterer følgende fra tingrettens dom: «I løpet av 2021 opplevde A og hennes ektemann en betydelig tilstedeværelse av mus i det 400 år gamle huset de hadde kjøpt i Surnadal.»

  Jøss, tenker jeg, det der kan vel ikke ha kommet som julekveld på kjerringa? Og at det må være litt risikabelt å kjøpe et så gammelt hus? Eller var det musefritt da de flyttet inn? Hadde musene gjemt seg på låven? Disse spørsmålene får jeg nok ikke svar på. Men Høyesteretts kjennelse fortsetter, og selv om dommen omtaler bonden som A, har jeg i mitt stille sinn døpt henne Anitra, det gjør det litt mer personlig. Jeg er så glad i Peer Gynt:

  «For å redusere bestanden benyttet ekteparet seg av to katter. I tillegg tok ekteparet i bruk den tradisjonelle musefellen, Rapp, samt lydrepellenter. Sistnevnte er ment å skulle jage bort mus ved hjelp av høyfrekvent lyd. Endelig gjorde ekteparet flere forsøk på å tette huset, for å hindre mus i å ta seg inn.» Kanskje de skulle ha startet med det siste? Og kattene må ha vært ekstremt late, selv hadde jeg i hine hårde dager en skogkatt ved navn Waldemar. Han var ekspert i å fange spissmus! Nok om det:

  «Ingen av tiltakene bidro i særlig grad til å redusere tilstedeværelsen av mus i huset. Som en følge av dette laget A, i november 2021, innretningen beskrevet i forelegget; hun laget en gangbro opp til kanten av en sinkbøtte. Fra den ene kanten til den andre trakk hun en ståltråd, og over ståltråden tredde hun en rund metallboks. På motsatt side plasserte hun en sjokoladebit av typen Bamsemums.»

(Mulig inspirasjon - for bonden ...)

  Metallboks? For de som leser hele dommen, og spesifikt innledning på forsiden (se link lenger nede), vil den observante leser legge merke til at det der står: «En plankebit ledet opp til kanten av bøtten og frem til en tom ølboks tredd på en ståltråd spent tvers over bøtten.» Det var altså øl sensurert til en skarve metallboks! Men damen/bonden var ikke bare standhaftig, hun var i tillegg ekstremt oppfinnsom! Og sannsynligvis en kjenner av musenes gourmet-preferanser! Ikke nok med det, hun visste tydeligvis mye om hypotermi også:

  «Bøtten fylte hun delvis opp med vann. Som en følge av at det var svært kaldt, omtrent 20 minusgrader, blandet A i tillegg frostvæske i vannet. Innretningen ble deretter plassert på husets låve, og ved hjelp av denne fanget og avlivet A store mengder mus. Dette ved at musene, straks de forsøkte å tilegne seg åten, falt ned i bøtten. Frostvæskeblandingen har den egenskap at musene ikke evner å svømme. Følgelig døde musene av drukning, relativt kort tid etter at de falt ned i bøtten. A, og ektemannen, sørget for å ha ettersyn med fellen i gjennomsnitt hver 2-3 time. I forbindelse med ettersynet ble fellen tømt, og etterfylt med vann/frostvæske. Stand har i sin forklaring for retten anslått at fellen stod ute 2-3 dager og at hun fanget flere hundre mus med den.» Stand, hvem er det? Het bonden Anitra Stang? Eller dreier det seg om bondestanden? Samme kan det være. Frostvæske har også den egenskap at det fører til at vannet ikke fryser til, ellers hadde vel bare musene hoppet opp og ut fra glattisen etter å ha fortært sjokoladen. Jaja. Hva vet nå jeg.

  Mer: «A utdypet sin forklaring for lagmannsretten. Hun forklarte blant annet at hun gikk med gummistøvler inne fordi det var så mange mus i huset, og at hun fant mus både i skuffer og skap. Hun forklarte videre at hun ikke ville betale boten fordi det ville være å erkjenne at hun var en dyremishandler, noe hun ikke er. Hun gjorde det for å berge hus og hjem, alternativet var å flytte. A er selv redd for mus, og ettersom mannen jobber på sjøen tenkte hun at de måtte flytte dersom de ikke fikk bukt med problemet. Bøttefellen ble satt ut i en periode da mannen var hjemme og ble fjernet da han dro ut på sjøen. Den ble plassert på låven fordi A ikke ville ha bøtten inne. Det er cirka 10 meter mellom låven og huset, og A ga uttrykk for at det var om lag like mange mus inne som på låven. Lagmannsretten legger As forklaring til grunn for sin prøving av lovanvendelsen.»

  Det er noe merkelig (for meg) det der med at hun ikke ville ta straff for drap med begrunnelse at hun ville ikke erkjenne å ha mishandlet musene. Ingen bondeanger altså. Nødverge? Tja, men støvler i våningshuset og drukningsfelle i en iskald låve var normalen. Hadde jeg vært mus, hadde jeg kopulert innendørs i skuffer og skap og holdt meg langt unna låven. Men det var vel dit de ble lokket mot Bamsemumsen. Var det forresten noen mus som fikk vitne i Frostating? Neppe. Og så har man å gjøre med en bonde med museangst. Det må da være sjelden vare? Men ikke større redsel enn at hun (muligens) druknet flere mus enn Rottefangeren fra Hameln tok kverken på rotter.

(Ikke reklame - men mulig drapsvåpen!)

  Det nevnes også at frostvæsken ifølge lagmannsretten førte til at døden inntraff raskere enn den ville ha gjort om bøtten hadde vært fylt bare med vann. Så det var kanskje formildende. Men lagmannsretten opprettholdt jo boten på 6,000 kroner, det var Høyesterett som frikjente Surnadølingen! Å drukne hundrevis av mus er altså ikke dyremishandling. Men som det står skrevet: «Høyesterett mener at kvinnen ikke kan straffes for å [ha] brukt fellen, selv om hun ikke først forsøkte de alternativene som lagmannsretten pekte på.» Det i klammeparentes er min tilføyelse.

  Lagmannsretten hadde i sin konklusjon nevnt at «kvinnen burde ha forsøkt elektriske feller, eventuelt søkt profesjonell rådgivning, før hun gikk til det skritt å bruke en drukningsfelle.» Det hadde tydeligvis ikke den sure bonden råd til, ei heller å kontakte en profesjonell skadedyr-bekjemper. Men budeien vant frem til slutt - det var nok det viktigste! For henne. Forundrer meg ikke et millisekund om Anitra i skrivende stund og i pur seiersrus danser polka i gummistøvler på låven!

   Tilbake til mitt lille hverdagsliv: Under handleturer til Kiwi ser jeg ofte «berg» av forskjellige lokke-produkter. I sommer har det dukket opp en pall inneholdende et fjell av poser med, ja; nettopp Bamsemums! Den daglige lederen forteller meg at salget har økt voldsomt i det siste. Ikke så rart, tenker jeg. Stakkars mus! Når det etter hvert lakker mot jul blir muligens den gamle julesangen «På låven sitter nissen med sin julegrøt» omskrevet til: «På låven drukner musen med sin Bamsemums, så god og søt, så god og søt»?...

(Bare vent, hevnen er også søt!)

  For å lese dommen fra Høyesterett, klikk her.

  PS. Litt har jeg lært av å lese om den nå presumtivt blide bonden. Dvs nærmere bestemt om hennes bosted: Surnadal har Norges eneste musefellefabrikk - og det er ikke fleip!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. Om andre bønder, klikk her.

Kilder: Wikipedia (Surnadal), Norges Høyesterett (litt fornøyd med den), der havnet jeg faktisk selv en gang, riktignok i en sivil familietvist som omhandlet Sameieloven § 15 om et landsted utenfor Fredrikstad. Min erfaring: Å kjøre et løp gjennom tre rettsinstanser er ganske kostbart, i det minste for tapende part i sivile saker - hilsen en sjelden seierherre! ...

Odd Børretzen

Odd Børretzen

  Odd Lunde Børretzen (1926-2012) var en norsk forfatter, illustratør og sanger. Humor og satire hadde han i massevis! Riktignok min lille mening.

  Trubaduren fikk flerfoldige priser og utmerkelser (et par av dem sammen med Lars Martin Myhre): Spellemannprisen for årets mannlige artist (1974), Herman Wildenveys Poesipris (2005), Vestfolds Litteraturpris (2005), Humanistprisen (2002), Leonardstatuetten (2002), Tekstforfatterfondets ærespris (1999), Solprisen (2000), Spellemannprisen for årets hit (1996), Juryens hederspris i Spellemannprisen (1996), Spellemannprisen i visesang (2002), Spellemannprisen for årets tekstforfatter (2008), Årets Ølhund (1991).

  Tenk å få prisen som årets ølhund - strålende!

Her følger et av Børretzens mest kjente viser/dikt:

Sommerdag

Hver sommerdag er en gave
En gave - fra Gud vet hvem
Men jeg takker og bukker
Og havkanten sukker
Og bølgene klukker
Og steinhard granitt ligner silke og sukker
God dag

Hver sommerdag minner om lukter
Om lyder fra vakre ting
Om tre tanter som strikker
og hver klokke som tikker
Jammen farfar som kikker
vennlig og nikker
God dag
God dag God dag

God sommerdag
God dag, solvarme fjell
God dag, morgen og kveld
God dag sønnavind,
God dag ingen ting
God dag, Livet selv
God dag, saltvann og måker og stekt makrell
God dag, solvarme barn og måker
God dag God dag

Hver sommerdag er en skute
som seiler sin egen sjø
Og jeg er om bord - jeg ligger og lever
Og over meg ser jeg skyer som svever
Vennlige skyer - som ingenting krever
God dag

Hver sommerdag er toner
en sang om alt som er
om fisk som svømmer
og søvn og drømmer
om hav og båter
og barn som gråter
om mygg og geiter
og kuer som beiter
God dag

God dag Vår Herre,
god dag Sankt Peter
God dag måker og skyer
God dag brennmaneter!
God dag humler og hester og bringebær
God dag blomster og susende eldgamle trær
God dag
God sommerdag

(teksten har forskjellige versjoner)

For å høre sangen, klikk her. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For neste om Børretzen, klikk her.

Kilder: YouTube, Wikipedia, «Ren sommer» (med to strofer fra diktet), Hedda F. Lilleng (red.), Cappelen Damm AS, Oslo, 2017.