Attila József
Attila József (1905-1937, født i
daværende Østerrike-Ungarn) var en ungarsk lyriker. Bakgrunn for hans diktning
er de vanskelige årene i Ungarn før og etter første verdenskrig, og senere i
1930-årene under den økonomiske verdenskrise. Attila vokste opp under trange
kår. Faren forlot familien da Attila var tre år, og moren måtte som vaskehjelp
forsørge tre barn. Han var 9 år da første verdenskrig brøt ut og alle søsken
måtte hjelpe til for å bedre økonomien. Julen 1919 døde moren av kreft. Som
17-åring utga han sin første diktsamling, og kom også inn på et universitet i
Sør-Ungarn. Etter å ha offentliggjort diktet «Med rent hjerte», som sammen med
et annet dikt gjorde at han ble anklaget for gudsbespottelse, ble han utvist i
1924.
(Attila Jozcef)
Józsefs siste fem leveår var preget av sykdom, han slet også - som så mange unge kunstnere - med økonomi. Og som andre likesinnede først anerkjent lenge etter sin død. Sommeren 1937 ble han innlagt på et sanatorium, men oppholdt seg fra november hos sine to søstre ved Ungarns største innsjø; Balatonsjøen. Dikteren begikk selvmord 3. desember samme år.
Her gjengis titteldiktet (til norsk ved Astrid Hjertenæs Andersen), det er sterke saker (min mening):
Med rent hjerte
(Tiszta szivvel)
Uten far og mor,
uten gud og fedrejord.
Ingen vugge, intet skrud*,
ingen kyss og ingen brud.
Døgn på døgn i sult og nød,
hverken smuler eller brød.
Styrken, mine tyve år,
selger jeg med hud og hår.
Kanskje Djevelen slår til,
selv om ingen andre vil.
Jeg vil bryte lys og slå.
Selv et mord kan jeg begå.
Jeg blir hengt i Dødens tre.
Muld blir jeg velsignet med.
På mitt hjerte rent og skjønt
vokser gresset giftiggrønt.
* skrud = klær
For forrige innlegg, klikk her. For forrige dikter, klikk her.
Med stor takk til giveren av diktsamlingen!
