Arild Nyquist

Arild Nyquist 

  Trodde jeg hadde vært innom skipsmeglersønnen Nyquist (1937-2004) før. Men tydeligvis ikke, det har blitt noen (hundre) dikt/forfattere osv med årene, så det går litt i surr. Uansett; han var en av forrige århundres mest fantasirike og produktive forfattere: Kjent som barnebokforfatter, men også som musiker, oppleser og billedkunstner. Nyquist mottok Mads Wiel Nygaards legat (1971), Årets ærespris fra Litterært Forum Skien (1986), Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur 1987, for Onkel Monokkel og trommeslageriet (sammen med Hans Normann Dahl), Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur 1978, for Snekkerne kommer (sammen med Morten M. Kristiansen), Nøffs Ærespris (1998), og Kardemommestipendiet (1999). Som lyriker debuterte han i 1972 med «Nå er det jul igjen! og andre dikt», her følger et dikt hentet derfra:

 

Arilds dag

Klokka tolv våkner
Arild med bulder
og stønn, han folder
sine hender
og ber denne bønn:
I aften må
jeg ikke drikke
no’ vin, for hodet mitt
er tomt som en
kanne bensin! 

Klokka to skriver
Arild et dikt så
fint som det. Så
skjenker han fra
kannen en lys
kopp te. 

Til middag smaker det
med spagetti og
kål, og til dessert en bit
av litt røket ål. 

Så går han til
ruten og ser ut
av den. Der ute er
byen, å huff å huff! 

Og aftenen renner
så sakte omkring, fra
byen høres trikkens: ding
ding! Ding ding! 

Arild han tenker: Litt
vin skulle smake,
men bare et
glass! Etterpå
setter jeg meg ned
og leser Petter Dass! 

Og klokken henger på
veggen og slår, og
Arilds hjerte
det humper og går. 

Og snart er jeg
full som den
fulleste dupp, og
dette var
diktet, og nå
er det slutt! 

For forrige innlegg, klikk her. 

Kilder: Wikipedia, SNL, Arild Nyquist: «Samlede dikt», H. Aschehoug, Oslo, 2005.