Cecilie Løveid

Cecilie Løveid

  Løveid (født 1951) er en norsk dramatiker, forfatter og lyriker. Hun må sies å være utrolig allsidig, finnes det en sjanger hun ikke har vært innom? Vel, romaner, barnebøker, dikt, fjernsynsdramatikk, tekster til performance, opera og danseforestillinger har det i alle fall blitt. Hun debuterte allerede som 21-åring i 1972 («Most»), men hennes gjennombrudd var «Måkespisere» i 1982. Radiohørespillet med den noe spesielle tittelen er oppført i mange land, og ved siden av Jon Fosse er hun den norske dramatiker som i samtiden er mest spilt i utlandet. Hun har mottatt en bøtte med priser, bla.: Aschehougprisen (1984), Ibsenprisen (1999 & 2017), Doblougprisen (1990), Gyldendalprisen (2001), Brageprisen (2017), Heddaprisen (2016), Amalie Skram-prisen (1998), Prix Italia (1983).

(Cecilie Løveid)

  Diktet «Rug» fra 1983 skal være et av Norges mest antologiserte og gjennomanalyserte sådanne. Med skam å melde; dette var mitt første møte med poeten, heller ikke kan jeg erindre å ha sett diktet blant antologiene i egen bokhylle, men det sier nok mest om meg og min mangelfulle samling. Her gjengis imidlertid diktet (med linjeinndeling slik jeg fant det), les det gjerne  s a k t e  og opptil flere ganger:

Rug

Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en
mann på tur.
Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at
østavinden fikk tak så jeg kom i bølger.
Ville du komme i mine bølger da?

Ja plutselig sto du der som jeg drømte i blå klær mørke
barter og høye slagstøvler ved kanten av meg.
Så fløy du
med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet
nystekt brød.

Jeg åpnet meg nye steder i lange buktende ganger,
høyere bølger. Så måtte du se på klokken der du fløy.
Måtte vite hvor lenge du hadde holdt deg svevende.

Det ble et søkk etter deg i knekkete aks kroppens
flaksende avtrykk i falløyeblikket.

Men jeg har flere mål land og en fantasi som har
overlevd et uendelig antall med eventyr.

For forrige innlegg, klikk her. For forrige innlegg om forfatter/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Diktsamlingen «Mykt glass», Dikt i utvalg ved Steinar Opstad, Kolon Forlag, Oslo, 1999, Wikipedia, Norsk biografisk leksikon