Annæus Myklevand - brusfabrikanten som drakk saltsyre

Annæus Eriksen Myklevand (1875-1930*)

  I 1901 forsøkte denne karen å utgi følgende brosjyre i Kristiania: «Politiet i Rombaksbotten. (Drabet af Emil Eriksen). Af A. Myklevand. (Citat fra straffeloven kap. 14 § 1, 2 og 7). Udgiverens forlag.» Den omhandler en begivenhet i Rombaksbotn i Narvik kommune. Siden Ofotbanens påbegynnelse i 1898 hadde det dannet seg et handelssted der hvor anleggsarbeiderne pleide å samles til drikk og tidsfordriv. Myklevand skriver at ved en anledning, den 2. november 1900, ble en arbeider ved navn Emil Eriksen arrestert, og under og etter arrestasjonen i fengselet slått slik av politibetjentens medhjelper John Trygstad at han døde dagen etter.

  Forhør ble opptatt, hvorunder politiet forklarte at Eriksen om natten var falt ned på gulvet og derved hadde slått hodet så han døde. John Trygstad ble satt under tiltale ved Hålogalands lagmannsrett for drap og for å ha brukt en ureglementert kølle. Han ble frifunnet. Det var mens saken verserte for retten at Myklevand skrev sin brosjyre, som inneholder voldsomme angrep på det stedlige politi. Brosjyren ble beslaglagt av politiet.

  Her kunne (og muligens burde?) historien ha endt, men i kjølvannet av episoden nevnt, dukket det opp en god del annet leseverdig om ham. Syntes jeg. Pjokken ble født i 1875 ved Møkkelvatnet i Grong under relativt fattigslige kår og bodde sammen med foreldrene til han var åtte da han flyttet ned til bygda og bodde hos fremmede under skolegang. Gutten ble regnet som meget kvikk og begavet, og allerede etter konfirmasjonen begynte han å reise rundt i Trøndelag, Nordland og Sverige som handelsmann, 15 år gammel.

  Annæus var ganske rask til å komme på kant med loven også; allerede som 16-åring dømt til 10 dagers fengsel på vann og brød av Meddomstolen i Inderøy for et mindre lovbrudd. Få år senere kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han sannsynligvis selv stod bak. Militærtjenesten ble avtjent fra 1897-1900 i Nord-Trøndelag, under tjenesten rakk han i tillegg å gifte seg. Han presterte mer enn som så, i januar 1898 søkte han Stortinget om et lån på 15,000 kroner for å føre opp et hus på Spitsbergen. Det ble selvfølgelig avslag, men han gjorde seg antagelig bemerket.

  Så havnet han og konen Bertine i Rombaksbotn hvor han (i folketellingen for 1900) står oppført som brusfabrikant. Annæus må - i tillegg til sprit - minst ha hatt lopper i blodet, han var blant annet redaktør for avisen «Rombaksbotn avis», hvor han skrev både godt og krast. Petra Malmgren Tuft, som bodde i samme hus som Annæus og familien rundt århundreskiftet, intervjuet ham, dette ble mange år senere (1955) gjengitt i Trønder-Avisa. Hun avsluttet intervjuet med å fortelle at «anleggsbasene forgudet Annæus» og at han «talte som en prest og skrev som Ibsen».

  Myklevand var en mester i å provosere. han ergret på seg en hel legestand da han som sanitetskorporal ønsket pasienter velkommen til sitt kontor under parolen: «Myklevand behandler benbrudd, saar og hudsygdomme, samt sygdom i kjønnsorganene». Legeautorisasjon hadde han jo ikke, en langvarig feide med Dr. Nils Astrup (1870-1941) startet. Astrup anmeldte korporalen til politiet for kvakksalveri, han mente Annæus solgte «humbug, løgn og falsk helbredelse». Legen hadde nok rett …

  1902 ble Annæus tiltalt for å ha åpnet ulovlig vin- og ølutsalg i Narvik. Dette var bare én tiltale i en lang rekke med lignende forhold. Han forsøkte utallige ganger å sno seg rundt lovverket. Noen ganger lyktes han, andre ganger ble det nedtur. Natten til 17. mai i 1902 var en slik episode. Man vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men Ofoten Dagblad skrev at en mann fra Tromsø ble «fordervet» i Myklevands ølkjeller. Fordervet er en mild beskrivelse, for Myklevand som visstnok var sammen med en svoger og en øltapper skal ha skutt mannen i magen og attpåtil kakket ham i hodet med en sten.

  Da jernbanen var ferdig utbygd i Rombaksbotn, flyttet Annæus sørover til Dunderlandsdalen hvor Nordlandsbanen stod for tur. Annæus startet avisen «Ranværingen» og Dunderlandsdalens Mineralvandfabrik. Det drøyde ikke lenge før han forhandlet atskillig sterkere drikkevarer. I 1903 brøt det ut streik blant arbeiderne, Myklevand med sine talegaver ble utpekt som syndebukk. I Rana historielags årbok for 2003 står det: «Myklevand hadde i utgangspunktet ingen befatning med aksjonen, men havnet i ledelsen som en konsekvens av myndighetenes arrestasjoner av den første streikeledelsen. Han, brennvinsgauken, lurendreieren og anarkisten ble så å si dyttet fram av begivenhetens gang.»

  Myklevand var stadig på flyttefot, i Narvik ble det nesten lynsjestemning, i Rana kom han i konflikt med myndigheter og utbyggingsselskaper. I 1904 bosatte han seg i Ålesund, rett etter at byen brant ned til grunnen. Her startet han avisen «Rodehuggeren», som skulle tale de skadelidende etter bybrannen sin sak. Med ord som våpen gikk han i kamp mot det etablerte, og han fikk tilsvar. Faktisk i så voldsom grad at han ble knivstukket av de han omtalte. Annæus havnet på sykehus med alvorlige skader.

  Annæus hadde omtrent like mange liv som en katt. Etter å ha kviknet til dro han videre til Folldal, og etablerte nok en brusfabrikk. Så dro han til Kristiania hvor han igjen ble beskyldt for kvakksalveri i «Tidsskrift for legeforeningen» i artikkelen «Kvaksalveri og arkana [i medisinsk forstand legemidler hvis sammensetning blir holdt hemmelig] uvæsen. Litt om en kvakksalvers livsløp. Hr. Annæus Myklevand - kvakksalver, ølgauk og storbedrager». Bedragertittelen fikk han etter å ha startet «Norsk Premieobligasjonskontor» med flere salgsagenter over hele landet. Det var som så mye annet Annæus holdt på med tuftet på svindel, noe også politiet fikk teften av. Under etterforskningen var ikke Annæus snauere enn at han reiste til Göteborg, også der tatt for svindel. Derfra ble han sendt hjem, hvoretter han innlosjerte seg i Sarpsborg som foredragsholder Arvid Rødseth med farget hår, bart og skjegg. Etter bedragerisaken ble Annæus dømt til 15 måneder i fengsel. Dommen besto av ni tidligere dommer mot Annæus i tillegg til en lang liste med vedtatte bøter for ulovlig brennevinssalg.

(Myklevand - fengselsfotografi …)

  Etter fengselsopphold dro han til Trøndelag og livnærte seg som fotograf og postkortutgiver. I 1913 stod han oppført som frukthandler i Trondheim, senere som ekteskapsagent!! Om det siste er bakenforliggende grunn til at man ikke hører mer om kone eller eventuelt avkom har ikke jeg funnet ut av. Så bar det til Harstad hvor han opprettet «Ull og Filler» som samlet inn klær til omsying. Fillemagasinet opphørte i 1918, men Myklevand satset videre på «Nord-Norges klutcentral». Det varte ikke lenge, han gikk derfor tilbake til det han kunne best; drikke. Brusfabrikken «A/S Polarlys» stod for tur. Med brusnavn som «En tur i det grønne», «Elskovsdrikk» og «Kongedrikken» gikk han på nytt konkurs. Videre prøvde han seg på sildeeksport. Eksporten gikk til Sverige, men turene over grensen ble mest poker- og rangleturer mens silden surnet.

  I 1920 ble «Harstad Frugthandel» opprettet. Annæus var ofte fyllesjuk, «dagen derpå» kom han en gang i skade for å reparere formen med en slurk fra en flaske som inneholdt saltsyre. Han ble pumpet hos en lege og berget livet, og selv om han ble liggende syk lenge kom han seg nok en gang på føttene. Såpass at han startet flere bedrifter, blant annet et reklamebyrå. Mannen var full av idéer, men mest full i en annen betydning av ordet.

  Landstrykeren (eller rallaren, for slikt må man vel få kunne kalle ham) endte til slutt opp i Båtsfjord. Der bestyrte han et bakeri og syslet med koking av syltetøy. Man skal ikke se bort fra at det ble kokt sammen noe annet også. I tillegg kjøpte Annæus tannlegetenger, hobbyen bestod i å trekke tenner på folk som slet med tannpine. Huset han bodde i og drev krambod fra (firmaet hans skal da ha hett «Fedtevarer og meieriprodukter A/S») begynte å brenne etter en eksplosjon i en primus i 1935 (andre kilder opererer med årstallene 1929 og 1930*). Han prøvde å redde alt ut fra huset, men da han satte seg ned for å hvile etterpå sloknet han for godt.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Arthur Thuesen: «Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1960, Trønder-Avisa (03.03.2017) i et intervju av Lars Lillebo Macedo med Ivar Leveraas (artikkelen bygger på Leveraas' hefte «Annæus Eriksen Myklevand - en ganske uvanlig mann fra Grong», utgitt av Grong historielag i 2016), Wikipedia, Store medisinske leksikon.

*Årstall for bortgang som supplert av Leveraas (se kommentarer under)