Annæus Eriksen Myklevand (1875-1930*)
I
1901 forsøkte denne karen å utgi følgende brosjyre i Kristiania: «Politiet i
Rombaksbotten. (Drabet af Emil Eriksen). Af A. Myklevand. (Citat fra
straffeloven kap. 14 § 1, 2 og 7). Udgiverens forlag.» Den omhandler en
begivenhet i Rombaksbotn i Narvik kommune. Siden Ofotbanens påbegynnelse i 1898
hadde det dannet seg et handelssted der hvor anleggsarbeiderne pleide å samles
til drikk og tidsfordriv. Myklevand skriver at ved en anledning, den 2.
november 1900, ble en arbeider ved navn Emil Eriksen arrestert, og under og
etter arrestasjonen i fengselet slått slik av politibetjentens medhjelper John
Trygstad at han døde dagen etter.
Forhør
ble opptatt, hvorunder politiet forklarte at Eriksen om natten var falt ned på
gulvet og derved hadde slått hodet så han døde. John Trygstad ble satt under
tiltale ved Hålogalands lagmannsrett for drap og for å ha brukt en
ureglementert kølle. Han ble frifunnet. Det var mens saken verserte for retten
at Myklevand skrev sin brosjyre, som inneholder voldsomme angrep på det
stedlige politi. Brosjyren ble beslaglagt av politiet.
Her kunne (og muligens burde?) historien ha endt, men i kjølvannet av
episoden nevnt, dukket det opp en god del annet leseverdig om ham. Syntes jeg. Pjokken
ble født i 1875 ved Møkkelvatnet i Grong under relativt fattigslige kår og
bodde sammen med foreldrene til han var åtte da han flyttet ned til bygda og
bodde hos fremmede under skolegang. Gutten ble regnet som meget kvikk og
begavet, og allerede etter konfirmasjonen begynte han å reise rundt i Trøndelag,
Nordland og Sverige som handelsmann, 15 år gammel.
Annæus var ganske rask til å komme på kant med loven også; allerede som
16-åring dømt til 10 dagers fengsel på vann og brød av Meddomstolen i Inderøy
for et mindre lovbrudd. Få år senere kjent som Skandinavias yngste folketaler, en
betegnelse han sannsynligvis selv stod bak. Militærtjenesten ble avtjent fra
1897-1900 i Nord-Trøndelag, under tjenesten rakk han i tillegg å gifte seg. Han
presterte mer enn som så, i januar 1898 søkte han Stortinget om et lån på
15,000 kroner for å føre opp et hus på Spitsbergen. Det ble selvfølgelig
avslag, men han gjorde seg antagelig bemerket.
Så
havnet han og konen Bertine i Rombaksbotn hvor han (i folketellingen for 1900) står
oppført som brusfabrikant. Annæus må - i tillegg til sprit - minst ha hatt
lopper i blodet, han var blant annet redaktør for avisen «Rombaksbotn avis»,
hvor han skrev både godt og krast. Petra Malmgren Tuft, som bodde i samme hus
som Annæus og familien rundt århundreskiftet, intervjuet ham, dette ble mange
år senere (1955) gjengitt i Trønder-Avisa. Hun avsluttet intervjuet med å
fortelle at «anleggsbasene forgudet Annæus» og at han «talte som en prest og
skrev som Ibsen».
Myklevand var en mester i å provosere. han ergret på seg en hel
legestand da han som sanitetskorporal ønsket pasienter velkommen til sitt
kontor under parolen: «Myklevand behandler benbrudd, saar og hudsygdomme, samt
sygdom i kjønnsorganene». Legeautorisasjon hadde han jo ikke, en langvarig
feide med Dr. Nils Astrup (1870-1941) startet. Astrup anmeldte korporalen til
politiet for kvakksalveri, han mente Annæus solgte «humbug, løgn og falsk
helbredelse». Legen hadde nok rett …
1902
ble Annæus tiltalt for å ha åpnet ulovlig vin- og ølutsalg i Narvik. Dette var
bare én tiltale i en lang rekke med lignende forhold. Han forsøkte utallige
ganger å sno seg rundt lovverket. Noen ganger lyktes han, andre ganger ble det nedtur.
Natten til 17. mai i 1902 var en slik episode. Man vet ikke nøyaktig hva som
skjedde, men Ofoten Dagblad skrev at en mann fra Tromsø ble «fordervet» i
Myklevands ølkjeller. Fordervet er en mild beskrivelse, for Myklevand som visstnok
var sammen med en svoger og en øltapper skal ha skutt mannen i magen og
attpåtil kakket ham i hodet med en sten.
Da
jernbanen var ferdig utbygd i Rombaksbotn, flyttet Annæus sørover til Dunderlandsdalen
hvor Nordlandsbanen stod for tur. Annæus startet avisen «Ranværingen» og
Dunderlandsdalens Mineralvandfabrik. Det drøyde ikke lenge før han forhandlet
atskillig sterkere drikkevarer. I 1903 brøt det ut streik blant arbeiderne,
Myklevand med sine talegaver ble utpekt som syndebukk. I Rana historielags
årbok for 2003 står det: «Myklevand hadde i utgangspunktet ingen befatning med
aksjonen, men havnet i ledelsen som en konsekvens av myndighetenes
arrestasjoner av den første streikeledelsen. Han, brennvinsgauken, lurendreieren
og anarkisten ble så å si dyttet fram av begivenhetens gang.»
Myklevand
var stadig på flyttefot, i Narvik ble det nesten lynsjestemning, i Rana kom han
i konflikt med myndigheter og utbyggingsselskaper. I 1904 bosatte han seg i
Ålesund, rett etter at byen brant ned til grunnen. Her startet han avisen «Rodehuggeren»,
som skulle tale de skadelidende etter bybrannen sin sak. Med ord som våpen gikk
han i kamp mot det etablerte, og han fikk tilsvar. Faktisk i så voldsom grad at
han ble knivstukket av de han omtalte. Annæus havnet på sykehus med alvorlige
skader.
Annæus hadde omtrent like mange liv som en katt. Etter å ha kviknet til
dro han videre til Folldal, og etablerte nok en brusfabrikk. Så dro han til
Kristiania hvor han igjen ble beskyldt for kvakksalveri i «Tidsskrift for
legeforeningen» i artikkelen «Kvaksalveri og arkana [i medisinsk forstand
legemidler hvis sammensetning blir holdt hemmelig] uvæsen. Litt om en
kvakksalvers livsløp. Hr. Annæus Myklevand - kvakksalver, ølgauk og
storbedrager». Bedragertittelen fikk han etter å ha startet «Norsk
Premieobligasjonskontor» med flere salgsagenter over hele landet. Det var som
så mye annet Annæus holdt på med tuftet på svindel, noe også politiet fikk
teften av. Under etterforskningen var ikke Annæus snauere enn at han reiste til
Göteborg, også der tatt for svindel. Derfra ble han sendt hjem, hvoretter han
innlosjerte seg i Sarpsborg som foredragsholder Arvid Rødseth med farget hår,
bart og skjegg. Etter bedragerisaken ble Annæus dømt til 15 måneder i fengsel.
Dommen besto av ni tidligere dommer mot Annæus i tillegg til en lang liste med
vedtatte bøter for ulovlig brennevinssalg.
(Myklevand - fengselsfotografi …)
Etter fengselsopphold dro han til Trøndelag og livnærte seg som fotograf
og postkortutgiver. I 1913 stod han oppført som frukthandler i Trondheim,
senere som ekteskapsagent!! Om det siste er bakenforliggende grunn til at man
ikke hører mer om kone eller eventuelt avkom har ikke jeg funnet ut av. Så bar
det til Harstad hvor han opprettet «Ull og Filler» som samlet inn klær til
omsying. Fillemagasinet opphørte i 1918, men Myklevand satset videre på
«Nord-Norges klutcentral». Det varte ikke lenge, han gikk derfor tilbake til
det han kunne best; drikke. Brusfabrikken «A/S Polarlys» stod for tur. Med
brusnavn som «En tur i det grønne», «Elskovsdrikk» og «Kongedrikken» gikk han
på nytt konkurs. Videre prøvde han seg på sildeeksport. Eksporten gikk til
Sverige, men turene over grensen ble mest poker- og rangleturer mens silden
surnet.
I
1920 ble «Harstad Frugthandel» opprettet. Annæus var ofte fyllesjuk, «dagen derpå»
kom han en gang i skade for å reparere formen med en slurk fra en flaske som
inneholdt saltsyre. Han ble pumpet hos en lege og berget livet, og selv om han
ble liggende syk lenge kom han seg nok en gang på føttene. Såpass at han
startet flere bedrifter, blant annet et reklamebyrå. Mannen var full av idéer,
men mest full i en annen betydning av ordet.
Landstrykeren (eller rallaren, for slikt må man vel få kunne kalle ham)
endte til slutt opp i Båtsfjord. Der bestyrte han et bakeri og syslet med
koking av syltetøy. Man skal ikke se bort fra at det ble kokt sammen noe annet
også. I tillegg kjøpte Annæus tannlegetenger, hobbyen bestod i å trekke tenner
på folk som slet med tannpine. Huset han bodde i og drev krambod fra (firmaet
hans skal da ha hett «Fedtevarer og meieriprodukter A/S») begynte å brenne
etter en eksplosjon i en primus i 1935 (andre kilder opererer med årstallene 1929
og 1930*). Han prøvde å redde alt ut fra huset, men da han satte seg ned for å
hvile etterpå sloknet han for godt.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: Arthur Thuesen: «Beslaglagte og
supprimerte bøker vedrørende Norge», Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1960,
Trønder-Avisa (03.03.2017) i et intervju av Lars Lillebo Macedo med Ivar Leveraas (artikkelen bygger på Leveraas' hefte «Annæus Eriksen Myklevand - en ganske uvanlig mann fra Grong», utgitt av Grong historielag i 2016), Wikipedia, Store medisinske leksikon.
*Årstall for bortgang som supplert av Leveraas (se kommentarer under)
Det er jo ikke unaturlig at du interesserer deg for Myklevand og skriver om ham. Men, det er ikke naturlig å overse dine kilder. Thuesens bok har en ytterst liten rolle i fortellingen om Myklevand. Fortellingen i Trønder-Avisa, derimot er viktig. Men du oppgir hverken navnet på jounalisten som skrev den fortellingen, og heller ikke hvem som egentlig har skrevet en stor fortelling om ham. Det står tydelig i artikkelen at de fleste opplysningene i artikkelen er hentet fra heftet: "En uvanlig mann fra Grong" som jeg selv har skrevet og som ble utgitt i samarbeid med Grong historielag i 2016.
SvarSlettJeg skrev selv i forordet til heftet; "Jeg har etterstrebet å være nøye med referansene og med å gi æren til dem som fortjener den. Mitt eget bidrag har vært å finne fram til kildene og sy det hele sammen. Sant og si; det har vært en omfattende jobb - og som har tatt mye tid."
Hilsen
Ivar Leveraas
Mob.tlf. 900 59 164
Riktig dødsdato for Annæus var 25. september 1930. Funnet av Per Trygve Karstensen ved Rana bibliotek. Ref: Norges Kundgjørelsestidende 7. 0g 9. mai 1931. Overskrift: A/S Fetevarer og Meieriprodukter. (altså ingen dødsannone!)
SvarSlettHilsen
Ivar Leveraas
Takk for både det ene og det andre!
SvarSlett