Humor på 1950-tallet (II)

Jeg fortsetter med små «artigheter» gjenfortalt på 1950-tallet: 

Fra langfart

  Gutten skulle for første gang ut og se seg om i den store verden og sørge for seg selv. Men uheldigvis kom han for sent til toget, og alt samme formiddag sto han hjemme i stuen igjen.

  - Nei, men du store verden, utbrøt han, - har dere den gamle katten ennå!

Bispen og kjerringa

  Elias Blix [1836-1902, norsk teolog, politiker og salmedikter] hadde denne historien om biskop Bang [Anton Christian Bang, 1840-1930, norsk biskop, kirkehistoriker, forfatter og politiker]:

  Det satt en landsens kone fremfor ham i jernbanevognen. Hun undret hva slags kar han kunne være og spurte på reisen:

  - Er du skolemester?
  - Nei, sa Bang, men hadde vært lærer.
  - Er du klokker?
  - Det har jeg vært, sa Bang.
  - Du er’kke prest, veit jeg?
  - Prest har jeg så menn og vært.

  Men da ble det rent for mye for henne.
  - Komme i fra tre så gode embeter! Hun sukket og vred på seg.
  - Ah, ja, den fylla, den fylla! sa hun.

Vesle-Simen

  Vesle-Simen liker ikke såpe og vann. En dag kommer han særlig uflidd på skolen, og lærerinnen sier:
  - Du, Simen. Kan du si meg forskjellen på en rein og skitten skolegutt?
  - Ja-a, svarer’n Simen. - Reinen har horn, men det har ikke skolegutten.

Hjemkomst

  En bedugget herre fra Bergen tok en natt drosje hjem etter en rangel. Han var svært redd for sin ektefelle og ba i den anledning sjåføren om å være stille. Han måtte ikke ruse motoren, slå i dørene eller tute i nærheten av huset. Turen kostet 6,50, hvilket sjåføren hviskende gjorde oppmerksom på. Herren betalte med en tier og avventet vekslepenger.

  - Ærlig talt, hvisket sjåføren, - jeg tror vi lar være å rasle med småpenger for sikkerhets skyld.

Berte og Larsius

  Berte og Larsius var blitt uvenner som de ikke sjelden var.

  - Jeg forstår ikke at en mann kan gifte seg når han kan kjøpe en papegøye for 75 kroner.
  - Ja, de mannfolka har det mye lettere enn oss - en stut koster flere tusen! svarte Berte.

Porten

  Så var det en mann som stod foran den store porten, og St. Peter spurte da om han hadde vært gift der nede i livet.
  - Ja, sukket mannen.
  - Da har du hatt helvete på jorden, så du får slippe inn, sa St. Peter.

  Dette hørte nestemann og tenkte at han skulle ta riktig hardt i for sin egen del.
  - Jeg har vært gift to ganger, jeg, svarte han på spørsmålet.
  - Dette er ingen dårekiste, sa St. Peter og lukket porten for nesen på ham.

Handel

  Presten: - Jasså, du skal gifte deg med Anne nu. For noen dager siden var det Kari!
  Lars: - Ja, men Anne eier en ku.
  Presten: - Det gjør Kari også!
  Lars: - Ja, men Annes skal kalve i våres.

Telegrammet

  En gammel prest skulle en gang sende et telegram til en ung jente som skulle gifte seg. Hun hadde vært hushjelp på prestegården. Han fant ut at det høvde seg å sende et skriftord fra Bibelen, og så skrev han: 1. Joh. 4, 18 og navnet sitt. Dette skriftord fra Johannes første brev lyder slik: «I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.» Men da telegrammet kom frem stod det bare: «Joh. 4, 18.» Telegrafisten hadde glemt 1-tallet. Da telegrammet skulle leses, fant de en bibel og slo opp i evangeliet etter Johannes, og der stod: « … For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann».

Fra Tromsø

  Det var i krigstiden at menigheten i en liten fjordbygd skulle gå over til ny salmebok. Presten hadde pålagt klokkeren om å si fra om dette straks han hadde avsluttet prekenen. Da presten hadde sagt «Amen», ga han en orientering om at det skulle være barnedåp senere på kvelden. Klokkeren som satt litt unna presten og dertil var svært tunghørt, trodde presten snakket om den nye salmeboken, og da presten var ferdig, reiste han seg og føyde til:

  - Ja og dem som ingen har fått, kan komme tel meg etter klokka seks. Den vanlie sorten kåste fæm krone, men e det nåkken som vel ha me rød rygg, må di ut me sju krone.

Kunnskap

  Vesle Lasse som er fire år, ser med forundring på moren da hun legger den nyfødte broren hans til brystet.

  - Er det det dem brukes til? sier han.
  - Ja, hva trodde du, da? svarer moren.
  - Jeg trodde dem var til pynt, sa Lasse.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige og neste innlegg med humor fra 50-tallet, klikk hhv her og her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1955, Wikipedia