Skipsmegleren

 Skipsmegleren

  Følgende er hentet fra W. Zacariassens «Zakkens samlede sanger - Viser og vers gjennom 35 år», utgitt i 1964. Han var tidligere vise-president i Norsk Skibsmeglerforbund, ja, som han selv skriver i forordet; «livsvarig vice-president». Jeg gjengir to av sangene, ingen av dem har tittel, men den første er til melodi av «Så går vi rundt om en enebærbusk»:

(En ny generasjon meglere)

Inn triner megleren på sitt kontor,
setter seg stilt
ned ved sitt bord.
Det faller tungt å belegge sitt ord
tidlig en mandags morgen.

Henimot middag han er i vigør,
slutter en båt
som det seg bør.
Og han forblir i et herlig humør
like til tirsdags morgen.

Da får han høre at båten på stem
først kan bli satt
lengere frem.
Fryktelig tilstand det blir i hans hjem
like til onsdags morgen.

Men han får atter sitt snøre i bunn,
og vi får se
smil på hans munn.
Så går den helvetes båten på grunn
tidlig en torsdags morgen.

Helt desperat og med utmattet ånd
får han en ny
damper på hånd.
Så får han høre at lasten er gone
tidlig en fredags morgen.

Etter no’n timer som løve i bur
rusler han til
Polet en tur.
Derpå det blir en foryngelseskur
like til lørdags morgen.

Tørsten er lei, men hans mismot er drept,
og før han til
frakken har knept,
kommer en loddrett og sikker aksept.
Da er det lørdags middag.

Slutten av uken passerer i ro,
børjan var slem,
enden var go’.
Dypt under dynen han våkner så fro
tidlig en søndags morgen.

En gang om året med bein og med brusk
gjør han seg fri
handel og tusk,
og han går rundt som en enebærbusk
sammen med sine venner.

Den ble sunget på Oslo Skibsmeglerforbunds julemøte 1934

+ +

Og så MÅ jeg bare ta med følgende, til melodi av «Mens Nordhavet bruser»:

Her er vi forsamlet i Ibsens land,
mens Bergen begår festivalen.
Vi hyller «Peer Gynt», og vi hilser «Brand».
For mest’ren vi løfter pokalen,
men dog det bringer oss en smule ank
at tiden tenker litt for my’ på tank.

Han sa, fader Ibsen, en traurig stund -
hans tanker var butterworth-klare:
«La gå om jeg seiler min tank på grunn,
så var det dog deilig å fare.»
I redere, det er et uhørt savn
at ingen tanker bærer Ibsens navn.

Onassis, kom hit, og lær folket vett,
og ta med deg Anders fra Jahre.
Men hold deg på avstand fra hval og fett,
for Norrønafolket vil fare -
alene blant pingvin og is og slikt
(han Henrik vilde skrevet deg et dikt).

Men som Terje Viken med sjekten fôr,
flyr båtene utover verden,
og ungdommen følger i Terjes spor.
Vi alle er med dem på ferden.
Vi er et folk som står ved sjøen vakt,
det vilde sikkert Henrik Ibsen sagt.

Sangen ble skrevet i anledning Norges Skibsmeglerforbunds årsmøte i 1956, det er bra i det minste én reder tok forfatteren på ordet i ettertid; Morten Werrings Rederis skip var prydet med navn fra Henrik Ibsens skuespill på skutesiden. Selv minnes jeg caperene «Hedvig» og «Ellida», handymaxene «Agnes» og «Hedda» på 37,000 tdw, de mindre handy sized bulkerne «Solveig», «Anitra» og «Nora» på rundt 24-27,000 dødvekt-tonn hver, de og flere med dem ble formidlet solgt av min tidligere kollega (det var vel tidlig på 90-tallet). Tenk å se en 140,000-tonner seile forbi med meterhøye bokstaver:

«H E D V I G» eller «E L L I D A»

  Det er nesten så man befinner seg i «Vildanden» og «Fruen fra havet» bare ved tanken! «Zaccen» fikk kanskje ikke innfridd sitt ønske om tankskip med navn fra Ibsens skuespill; men tørrlastskip med karakterer tatt fra «Brand», «Peer Gynt», «Fruen fra havet», «Hedda gabler», «Et dukkehjem» og «Vildanden» er sannelig ikke noen dårlige substitutter! Og jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at det var flere jeg har glemt. Muligens den lille caperen «Ingrid» blant annet.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: W. Zacariassen: «Zakkens samlede sanger - Viser og vers gjennom 35 år», Asbjørn Hansens Trykkeri, Oslo, 1964.