Humor på 1950-tallet (III)

  Da blir det ti nye morsomheter. Som kjent, en god latter forlenger livet! Det skal også sies at den siste historien faktisk er SANN (men man kan godt le litt av den også), og ikke hentet fra samme bok, men fra Dagens Næringsliv:

Utvalg

  Ole og Malena var hos presten for å få den sist ankomne døpt. De fikk et barn nesten hvert år og hadde stuen full. Presten kikket blidt på barnet og sa:

  - Det var da svært så stor og kraftig den der var, da!
  Ole stusset, så kikket han nærmere på ungen, han også, og så stirret han fælen på Malena:
  - Så sannelig, vi har nå vel ikke tatt med ham fra i fjor?

Hedmark

  Han Anton skomaker lå på sitt siste, og nå hadde han besøk av naboen sin, han Per skredder.

  - Du er dåle nå, Anton, du ser itte bra ut.
  - Ja, det er nok på slutten mæ me nå. Du kjem vel tel gravels etter meg, Per?
  - Ja, je får vel det, men je har ittno å ha på meg!
  - Det er itte så nøye, je ska itte ha så mye på meg, je hell, den dagen, sa han Anton.

Storken

  Det var to småkarer sammen, og så sa den ene gledesstrålende:

  - Jeg skal få en ny bror, jeg!
  - Åssen da da? sa den andre.
  - Jo, for i fjor a’mor lå på sjukhuset, fikk vi ei lita søster, og i dag så har dem kjørt’n far på sjukhuset.

Den førtiniende

  Første kjerring til den andre:
  - Han må ha frøkteli te mange sønner han der Mustad-fabrikanten, ka?
  - Kossen da?
  - Jau, på den omnen vi har heime står det O. Mustad & Sønn nr. 49.

Gode nyheter

  Det var en gammel kall som måtte på sykehuset, og en stund så det riktig elendig ut med ham. Men så en dag ringte overlegen hjem til kjerringa hans og sa:
  - Jeg har en gledelig nyhet til Dem.
  - Nei, er’n dau nå! sa kjerringa.

Griseskikk

  Tante fra byen er på besøk på bondegården. Etter at lille Martin, sønn på gården, har vist tanten rundt i fjøs og grisehus, utbryter hun:

  - Jeg tror jeg har fått lopper på meg, for det klør slik på ryggen!
  - Å, bare skubb dæ mot væggen, du, for de’ gjør grisene, sier Martin.
  - Ja, men jeg er vel ingen gris, sier tanten bebreidende.
  - De’ gjør det da purkene au, sa gutten.

Valdres

  Skoleinspektøren skulle komme til en skole og høre på undervisningen en dag, og læreren var redd for at barna ikke var flinke nok til å svare for seg. Derfor fortalte han barna hva han skulle spørre etter og kva de skulle svare, så hadde de bare å lære svarene utenat.

  Direktøren kom, de begynte eksamineringen, og det gikk bra helt til læreren spurte Anders om noe som han Lars skulle svare på.
  - Hvem skapte verdenen? var spørsmålet.
  - Det var ikke jeg, svarte Anders.
  - Hva sier du, gutt? tok læreren hvast i.
  - Nei, det var han Lars, sa han Anders på gråten.

Saras tilfelle

  Lille Eva pleier alltid fortelle hjemme hva hun har hatt på skolen, og en dag det har vært religionstime, beretter hun for sin mor:

  - Og så fortalte frøkna om Sara. Det kom en engel og sa at Sara skulle føde en sønn. Og Sara ble veldig forundret, for hun var over nitti år. Men da sa engelen: Ingenting er umulig for herrer!

Multiplikasjon

  - Ja, barn, sa lærerinnen, - i dag skal jeg høre dere i 3-gangen. Håper dere har lest godt nå, og kan Ole si meg hvor mye tre ganger en er?
  - Tre! svarte Ole.
  - Riktig. Og du, Per, hvor mye er tre ganger to?
  - Seks.
  - Riktig. Og du, Knut, hvor mye er så tre ganger tre?
  - Hurra! sa’n Knut.

  Så var det den sanne historien, hentet fra baksiden av Dagens Næringsliv 19. august 2020. Den stod under rubrikken «For 100 år siden», og handlingen omtalt fant således sted i det herrens år 1920:

«Mytteri om bord!

  Drikkegildet om bord i «Hoxie». 5 revolerskudd mot kapteinen.

  Forleden dag skræmtes Kjøbenhavns politi op ved følgende gnisttelegram fra en amerikansk damper «Hoxie»:

  «Mytteri om bord. Arranger vennligst politibaat møte «Hoxie». Vil ankomme lodsstasjon 9 eft. Hjælp! Master»

  Man fandt «Hoxie» i Drogden og politiet spurte skibet om hjælp var nødvendig, hvortil svartes: «Intet mytteri ombord. En mand lagt i arrest. Alt vel.»

  Nå ligger skibet ved Dragør fyrskib og historien om nødropet er opklaret. Ved avgangen fra Kielerkanalen var der smuglet brændevin om bord og folkene blev døddrukne.

  Nu er det saadan ombord paa et amerikansk skib, at officerene ikke blander sig inn i drikkegilder, saa længe disse holdes nede i lukafet. Man lar folkene, svire ut, det kommer der mindre vrøvl ut av. Men en av de fulde fyrbøtere lavet optøyer paa dækket. Kapteinen befalte fyrbøteren at gaa ned under dækket. Herover blev denne rasende. Han løp op paa øverste dæk mens han samtidig utgød en frygtelig strøm av skjældsord. Da han nådde øverste trin, tok kapteinen ham i kraven og kylte ham ned.

  Brølende av raseri løp fyrbøteren ned i lukafet hvor han søkte at ophidse sit drikkekompani til at gjøre mytteri. Folkene var imidlertid for drukne til at forstaa noget som helst. De skreg op, vaklede ut paa dækket, men forholdt sig iøvrig meget fredelig.

  Saa var det, at fyrbøteren for at ophidse, grep til det yderste middel. Han fikk fat i en revolver. Hylende gik han op mot kapteinen og avfyrte 5 skud. Mærkværdigvis ramte ingen av dem. Kapteinen som ikke ønsket at være skyteskive til 6. skud kastet ham paa ny ned ad trappen.

  Fyrbøterens drukne kammerater gav visse livstegn fra sig, som kapteinen oppfattet som inledningen til mytteri.»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg med humor fra 50-tallet, klikk her., og for neste klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1955, og Dagens Næringsliv.