Reidar Anthonsen

 Reidar Anthonsen

  Anthonsen (1918-2003) var en norsk journalist (i Tromsø), forfatter og låtskriver. Nedenfor følger hans fantastiske lille kåseri (eller hva man skal kalle det) «Lille Jensen drar til Mandalay» fra 1964. Historien ble nok mer kjent som en sang spilt inn av Rolf Just Nilsen (1931-1981, norsk revyartist, sanger og skuespiller) samme år. Inspirasjon til teksten fant Anthonsen i Nobelprisvinner Rudyard Kiplings (1865-1936, britisk forfatter) dikt «Mandalay». Otto Louis Nilsen (1909-1982, norsk sanger og revyartist) bearbeidet sangen, så her har det vært mange prosesser i sving!

  Vel, her er «Lille Jensen drar til Mandalay»:

(Mandalay)

  For en forferdelig dag, Jensen, lille Jensen som de kalte ham, var kommet for sent på kontoret for første gang. Han hadde fått grov kjeft av sjefen. Og hva kunne han si til forsvar? Ikke et komma. Sjefen ville ikke ha skjønt noe allikevel. Og kollegene - de unge sporty-kjekkasene hadde vært spydige: Jaså - lille Jensen har vært i sjøslag? He? … Han kunne vel ikke fortelle dem om drømmen … de ville bare ha ledd av ham.

Det er tidlig vinterkveld i Lille Grensen,
og nå slo visst Rådhusklokka nettopp 5.
D’var på samme tid i går at lille Jensen
sto og ventet for å entre trikken hjem.
Sist i køen der er Jensen helst å finne,
og der sto han, ubetydelig og grå
aller bakerst og så trikken sin forsvinne.
Lille Jensen? Neida, han kom ikke på.

  Mens han ventet på neste trikk slo han et slag for å holde varmen. Guffent vær. Se der. Der hadde de fått en ny plakat i vinduet på Reisebyrået. Blå pagoder mot grønne palmer … Reis til Østen i den kolde årstid. He … Og en gyllen sol høyt opp på en mørkeblå himmel …

Store himmel, hvordan solen ødsler stråler
i de strøk på kloden hvor en ikke bor …
Og mens sørpa sved i Jensens tynne såler
hørtes båtul fra den tåkelagte fjord.
Seil meg ut der øst for Suez, drømmer Jensen.
Hør pagaiens dunken - tempelklokkens klang.
Blås i neste trikk som skriker stygt i pensen.
Lille Jensen tumler inn på restaurant.

  Skulle man ikke ha lov til å unne seg litt solskinn i et glass? Var det ikke noe som het El Rey*? Har man ikke julegratialet urørt i lommeboka? Kelner. Pst. Hva var det hun hette? Burmapiken hos Kipling? Supiyawlat het hun, samme navn som Thebaws dronning har … Det var hyggelig her i sofakroken i restauranten … He … sannelig sto det ikke en palme i en bøtte i hjørnet også … Kelner.

Og hans guttedrøm om havets hvite svaner,
briggen Albertine, Løvendahls Galei,
de ble sanne - og på blåe oseaner
stevnet Jensen på den vei til Mandalay.
Ja, han stormet ut på selve eventyret
Langt og lengere enn langt fra Eidsvolls plass.
Ja, hos gamle skipper Bacchus tok han hyre:
Lille Jensen seilte ut ved fire glass.

Han var verdens mektige og rike,
alle Østens skatter lå der for hans fot.
Og det dukket opp en liten Burmapike
som sin siste blakke gud i stikken lot.
Det ble bølgesang og klang i sofakroken.
Stuert! Nok et glass og nok en halv til El Rey!
Gratialet minker stygt i lommeboken.
Supiyawlat tok ham med til Mandalay.

Han ble skutt i senk av Burmapikens øye,
han gikk under tredje gang i China Bay.
Og så våknet han til live i en køye
som var kjent - og evig langt fra Mandalay.
Han lå hjemme i sin pensjonat-pagode.
Her var uteseiler Jensen gått på land.
Det var langt på dag, og i hans stakkars hode
der huserte drømmebåtens tømmermann.

  Å - det hadde vært en forferdelig dag … Men han hadde ikke sagt et ord. De ville ikke ha skjønt noe allikevel … De ville ikke ha skjønt at tross alt hadde det vært vidunderlig. Ingen bondeanger, Jensen … Bordet fanger, admiral Jensen …!

Atter tennes lysene i Lille Grensen,
atter står han der i trikkekøens strøm.
Han får plass, og hjemad seiler lille Jensen
med den dyrebare drømmen om en drøm.

*[spansk for «Kongen, også en amerikansk musiker med samme kallenavn]

For forrige innlegg, klikk her, for neste, klikk her. For forrige dikter/dikt, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Julens stemninger», dikt, sanger og fortellinger, redigert av Tove Valmot, Den norske Bokklubben, med takk til giveren!