Kolbein Falkeid - nok en gang

Kolbein Falkeid

  Som man leter, så finner man (av og til). En sjelden gang er det hyggelig å snuble på livets sti, særlig når det er «nyoppdagede» dikt man ramler over. Her er noen til av Falkeid jeg ikke hadde kommet over før. Jeg syntes de er både til å smile av og reflektere over (hentet fra «Gjenskinn, 1971, samt «Fullmånen» fra «Linedanseren», 1996):

Idealistene

Idealistene
burde holde seg for seg selv.
Ikke for folkets
men for sin egen helbreds skyld.
De fleste dør jo
av galopperende skuffelse.

Reisebrev

De lukkede øynene når vi blir født
og ikke tør se.
De sløve øynene når vi lever
og glemmer å se.
De vidåpne øynene når vi dør
og ikke kan se.

Vi har lite å fortelle.

Kveld

Ungene har slått tenningen av.
De sover uten sertifikat.
Totalt kaos i sengene
som om alle har sluppet opp for bensin
i gatekryssene.
Om litt kommer ordenspolitiet
og bretter dynene over dem,
og den bilsakkyndige i himmelen signaliserer:
Gi dem ti års kjøretimer til!

Fullmånen

Fullmånen kommer
på mjuke katteføtter.
Sitter litt på mønet
og mønstrer meg.

Så rusler den
med lyset rett til værs
inn i et kobbel
glefsende laus-skyer.

Kald kar.

For forrige dikt av samme lyriker, klikk her. For neste dikt/lyriker, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. For neste, trykk her.

Kilde: Kolbein Falkeid, «Samlede dikt», J. W. Cappelens Forlag, Oslo, 2003.