Humor på 50-tallet
10 nye vittigheter fra slutten av
1950-årene:
Av et brev
En byfrøken som ferierte på landet, skrev til sin forlovede:
- her er sol og rekordvarme hver eneste
dag, så jeg drar meg mest naken fra morgen til kveld, og så er det så gøyalt å
hjelpe bonden med turnipsen, som forresten står ekstra godt i sommer, for kona
hans er bortreist - -
Forsørgelsesbyrde
Det var en beskjeden kontormann som gikk inn til sjefen og ba om lønnspålegg.
- Hva skal De med det? sa sjefen, -
ikke har de gamle foreldre å forsørge, ikke er De gift. Har De rent plutselig
fått ansvar for flere enn Dem selv?
- Ja, rødmet kontoristen.
- Jaså nå, blunket sjefen, - så har De
vært på galeien og pådratt Dem barnebidrag!
- Nei, men jeg har kjøpt en gullfisk,
tilsto kontoristen.
Sprengstoff
En kar med en prektig ølmave hadde tatt seg et nakenbad i en kulp i
elva, og to guttunger var nysgjerrige tilskuere, da han krabbet på land.
- Å har du for no’ i magan din? sa den
ene gutten.
- Dynamitt! svarte gubben.
- Da er du jamen fa’li, så lita lunte
som du har! sa den andre gutten.
Ansvar
Læreren snakket om ansvar og ansvarsfølelse, og så spurte han Per om han
kunne gi et par eksempler på hvordan en eller annen fikk stort ansvar på seg.
- Når den ene bukseseleknappen ryker,
så hviler det stort ansvar på den andre, svarte Per.
I tide og utide
En meget jordbruksinteressert prest drev selv prestegården. Han var også
kjent for å være en hard driver og litt gjerrig. Da han en dag så drengen sitte
på plogen, mens hestene fikk hvile litt, sa han:
- Var det ikke en idé, Per, å ta med en
øks og hogge ned et av de trærne vi skal felle, mens hestene hviler?
- Ja, kanskje det, sa Per. - Men
kanskje så presten vil ta med seg en bøtte poteter i kirka og skrelle dem mens
menigheten synger salmene. -
Skarpskyting
Det var skyting på moen, men nr. 53 var ingen skarpskytter, det ble
flere bommer.
- Vet du ikke at det er skiva du skal
treffe? sa sersjanten arg.
- Jo, men det er ikke alltid fienden
ligger bak skiva, svarte nr. 53.
Upålitelig ektemann
Ei kjerring gikk til presten for å klage på mannen sin. Han var ikke så
lite av en plage i huset, så nå ville hun ha slutt på det. Presten prøvde
mildne og sa:
- Men din mann er vel tross alt trofast
i ekteskapet?
- Nei, det er visst ikke som det ska’
væra med det heller, for jeg er ikke sikker på om’n er far til siste ungen, sa
kjerringa.
Maria bebudelse
I en småskoleklasse hadde de litt om juleevangeliet, og frøken spurte:
- Du, Hans, hva var det engelen sa til
jomfru Maria, da det ble forkynt for henne at hun skulle få en sønn?
Hansemann funderte litt, så kom det:
- Du har stelt deg pent nå, Maria, sa’n.
Tidsalder
- Hvilken tid lever vi i? spurte læreren elevene. Og Per var snar til å
rekke opp hånden.
- I Grevens tid, svarte han.
- Hvorfor tror du det? undret læreren.
- Da søstera mi ble gift sist søndag,
sa hun mor at det var i grevens tid, svarte Per.
Hviske-duett
Stuerten hadde fått så vondt i halsen at han bare kunne hviske. Så gikk
han til kapteinens lugar for å få noe medisin. Kapteinen hadde kona med seg på
turen, og hun lukket opp for stuerten.
- Er kapteinen inne? hvisket stuerten.
- Nei, bare kom inn, hvisket fruen.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For nesten inn samme genre, klikk her.
Kilde: På folkemunne - Et halvt
tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1958
& 1959.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar