Arne Ruste

Arne Ruste

  Ruste har jeg omtalt før (se her). Følgende (ganske festlige) dikt er hentet fra «Søsken for en tid» (2001), som han ble nominert til Brageprisen for.

(Arne Ruste)

Elskedes

Å, min mørke
anemone, morgendugg-
friske kullsvarte venus, min svarte
tulipan, min geisha
med din duvende høye bakende
og ivrige forpart,
dine lystne, lett senkede, skrått
stilte kattugleøyne
som skjærer gjennom det mørkeste
mørke, den nesten uhørlige
kurrende stemmen, en malende
katt mellom hendene mine,
som lystrer min minste
bevegelse, overbærende
med mine luner, bråkast
og feilvurderinger og med
min overmodige tillit til
din bæreevne. Ditt tålmod
nesten grenseløst,
trofastheten de grått melerte dagene,
med ruskevær og uføre, og du tenner
ved min berøring, ubesværet og
villig som alltid.
Medynk med din blide underkastelse
tas sjelden til følge, for sammen venter
vi andre dager vi kjenner, der du
direkte munter, humrende
under høy himmel og sol, i møte med
tørre, varme vinder iler henimot
hastig vikende horisonter;
når tilværelsens letthet synes
uendelig og meget utholdelig.
Og alltid berøres jeg av denne
uforstilte ynden, den fullkomne
profilen, den blygt
prunkløse ynden som får
hjertet mitt til å banke
heftigere når jeg oppdager
deg i vrimmelen av likegyldige
på parkeringsplassen:
Min elskedes Nissan
Sunny Invitation

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Moderne kjærlighetsdikt» ved Bjørn Aagenæs & Johann Grip, Forlaget Oktober/Den norske Lyrikklubben, 2001