Bernhard Dunker

Bernhard Dunker

  Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (1809-1870) var en norsk jurist og regjeringsadvokat. Han var også en periode med i styret for Christiania Theater, hvor min «venn» Henrik Ibsen ble ansatt fra 1. januar 1863 som «estetisk konsulent». Så de to hadde jo en viss dialog og korrespondanse sammen. Men her skal det ikke handle om det, men en gjengivelse av noen anekdoter rundt regjeringsadvokaten.

(Bernhard Dunker)

Her følger de:

  Før han ble regjeringsadvokat, forsvarte Bernhard Dunker en gang en bonde i Odal som var tiltalt for å ha skutt en husmann. Etter et glimrende defensorat fra Dunkers side ble bonden frikjent. Umiddelbart etter domsavsigelsen reiste Dunker seg og bemerket:
  - Ærede dommere og lagrettemenn. Etter den dom som er falt i denne sak, er fredningsbestemmelsene for husmenn delvis opphevet. Det er altså fra nå av tillatt å skyte husmenn i Odalen.

+

  En av hovedstadens notoriske ågerkarler var blitt frikjent i Høyesterett, og da advokat Bernhard Dunker like etter frifinnelsesdommen møtte mannen på gata, lettet han på hatten og bemerket i forbifarten:
  - Ja denne gang var De heldig!
  Mannen ble rasende og anla øyeblikkelig juriesak mot Dunker. Advokaten førte sin sak selv, og vant. Dagen etter hilste Bernhard Dunker utsøkt høflig på mannen og bemerket: - Denne gangen var De ikke så heldig!

+

  Bernhard Dunker uttalte i Høyesterett om en advokat han hadde lite til overs for: - Min ærede motpart har, som, alle vet, ikke akkurat oppfunnet kruttet,
  Høyesterettsjustitiarius avbrøt og ila ham på stedet en mulkt for usømmelig prosedyre. Etter å ha ilagt mulkten på rettens bord, fortsatte advokat Dunker: - Min ærede motpart som nå altså har fått Høyesteretts kjennelse for likevel å ha oppfunnet kruttet - ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.