HM Teddy Lancelot - 15
Det
er en ganske vanlig marsdag i det Herrens år 2025. Våren har ikke riktig grepet
tak, litt morken snø fremdeles å skue i veikanter og skyggepartier, og
hestehoven lar vente på seg. Men spurvene har for lengst åpnet sesongen med sitt
skvalder, og de siste par dager har kjøttmeisen lyst opp med adskillig muntrere
kvitring.
Noen
sekunders tilbakespoling: Med ett ble det stille i nabolaget. Det var som om alle
levende vesener følte at noe stort var i anmarsj. Selv skjura og kråken holdt seg i
ro. Men så ble det bevegelse, en liten bris tok tak og nøyaktig klokken 0900
denne torsdagen ble alle flagg i mils omkrets reist til topps for å hedre vår
alles kjære, verdens mest berømte Golden Doodle gjennom tidene; Hans Majestet
Teddy Lancelot, ridder av diverse runde og firkantede bord, olympisk mester,
dommer, Nobelprisvinner, statsminister, bare for å nevne noe.
(Jubilanten)
I
hundeverdens Karl Johan (Jegerveien) stod 27 hunder æresvakt i stramt geledd
for å vise sin respekt: der var fire cobberdoger, hvorav en fant det opportunt
å pisse på et bildekk mens han ventet på hedersgjestens åpenbaring, tre vimsete
fuglehunder, nabodachsen Saga (nå heldigvis uten løpetid), et par fjerne slektninger
av typen Golden retriever, to småskabbete kjøtere som Teddy hadde satt
ettertrykkelig på plass et tiår tilbake, og som vår helt deretter hadde
inngått et noe usedvanlig og skeptisk vennskap med. Så var det en Cocker
Spaniel som Teddy i hemmelighet beundret de flotte ørene. Øverst i paraden
kneiste en annen distansert slektning; kongepuddelen Ami, ikke mange
centimeterne unna at det hadde blitt mer enn en romanse de to imellom noen
hundeår tilbake. Selv den aldrende nabomopsen Tingeling stilte, hun hadde vært
gjennom flere kreftoperasjoner stakkars og var nærmest Teddy i alder, og selv
om de to både var og fremdeles er naboer, så hindrer gjerdet mellom tomtene
(slik er menneskers natur) direkte adkomst. 13-åringen ble dermed fraktet både
langt opp og ned sideveier før hun nå endelig stod med tunge hengende ut i
påvente jubilantens ankomst. Alle - passende pyntet med noe som fortonte seg
som 17.mai-sløyfer - ventet i åndeløs spenning, av og til ble stillheten
riktignok avbrutt av hundeglam over et par ekorn som med frekkhetens nådegave krysset
gaten, samt et katteskinn der forsøkte seg på noen spurver i et kratt nær
paraden. Ellers gikk alt i henhold til plan.
I
det samme skred jubilanten ut fra sin villa. Nyvasket og kjemmet, upåaktet av viraken og konfetti
som drysset, sniffet han med verdighet inn vårluften, skvettet diskrét på et
par overvintrende småbusker, hvorpå han ledsaget av Hans Majestets garde tok
fatt på dagens første spasertur. Da han nådde opp til hovedveien ville jubelen
ingen ende ta. Han hilste dem med kloke øyne, vinket med det høyre øre og
løftet sin stolte hale. Beskjedenhet til side tillot han også en del
kyss-og-klapp og litt klem samt sniffing i stump med tilbehør, hvis ytterligere
detaljer her utelates. Men sikkert og nesten sist, det er at opptoget, med HM
Teddy Lancelot i spiss, beveget seg taktfast mot Kiwi. Der ble hedersgjesten
traktert med både kyllingpinner og annet snacks, alle de ansatte kom ut for å
hedre deres beste kunde; tenke seg til: 15 gode år gammel! Teddys venner skjenket
ham gaver; noen kjepper, et par barnevotter neglisjert og gjenglemt av distré foreldre i en grøftekant, en gammel tennisball og andre små skatter.
Ikke
helt overraskende; på signingsferden hjemover stakk enkelte inviterte av, det
er ikke til å forbigå at fristelser både av kroppslig og gastronomisk form er
vanskelige å motstå, det være seg hos to- eller firbente.
Vel
hjemme igjen er det nå duket for familiefeiring, jubilanten har av ukjent grunn
ønsket seg sjokoladekake med kirsebær (kun ett) på, og så blir det salutt fra Akershus festning klokken 12. Men det holder med 15 kanonader - vår kjære pensjonist må få
nyte sitt otium i fred, samt et fåtall karbonader.
Ny
nasjonal helligdag er vedtatt, 6. mars vil for all tid være risset inn i
historien, så også Gutten - signe ham, et tifold leve!
PS. Rett etter kanonaden meldte også årets første sommerfugl-par sin ankomst for å hylle den store jubilant, sammen med en noe forfjamset, men imponerende stor humle!
For forrige innlegg, klikk her. For forrige
innlegg om HM Teddy Lancelot, klikk her.
Kilder: Teddy Lancelot, Martin Konfucius
Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers
Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for
foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente
strutser. Fotografi © Teddy Lancelot,
c/o matfar og matmor med familie.
